Takk for at du spør!
For å gjøre en kort historie lang:
Jeg tok oppfordringen fra kommentarene her, og ringte legevakten. (Takk for rådene! Iblant trenger man litt tanker utenfra!) De mente jeg burde komme ned og sjekke for å være sikker. Passet ekstremt dårlig, med en baby som nylig hadde sovnet og en far som trengte søvn før første arbeidsdag etter mini-permisjonen.
Bestemte meg for å avvente litt til, og heller se hvordan det lå an ved neste ammeøkt. Da jeg gikk på do var det så å si ingenting, helt til jeg vasket hendene. Da kom det plutselig veldig masse blod. Bestemte meg da for å ta en taxi ned mens far var hjemme med babyen.
Heldigvis ikke verdens lengste kø den natta, og jeg fikk komme inn raskt. Blodprosent var innafor, så det var et godt tegn. Fikk en gynekologisk undersøkelse, og jeg svimte av underveis. Men det var nok ikke pga. blodmangel. Det ble eliminert at det var noe i livmorhals-området, og at det derfor kom fra lengre oppe. Legen gikk for å snakke med en gynekolog, som sa at det var vanlig å plutselig blø en del ca. 2 uker etter fødsel pga. morkaka. Men det visste jeg jo allerede, men forsto det sånn at det ville innebære mye mer gørr enn bare blod. Og ikke at det kunne være så mye blod som rett etter fødsel. Fikk beskjed om å se an tilstanden, og nummeret til sykehuset. Dit kunne jeg ringe senere dersom det ble verre, at jeg ville få smerter, eller skulle bli svimmel.
I dag har jeg opplevd at det har blitt mye mindre blod, så sånn sett føltes det jo litt unødvendig. Samtidig vet jeg at jeg ville ligget våken og vært kjempebekymret hvis jeg ikke hadde sjekket det ut. Fant aldri ut akkurat hva det var, men ble allikevel beroliget av å i hvert fall få høre at jeg ikke ville dø med det første.
I dag har jeg selvsagt blitt jæskla øm i underlivet etter undersøkelsen da, noe jeg har slitt en del med i utgangspunktet etter fødselen, så det ble ikke så mye sitting i dag. Men men, jeg er glad jeg slapp å gjøre noen inngrep, i hvert fall.