Chakka
Forelsket i forumet
Hei alle ammen [:)]
Ja nå er jeg hjemme igjen med lille Markus.
Og nå vil jeg dele min fødselshistorie med dere.
På lørdag kveld fikk jeg mamma til å massere begge føttene mine, hadde jo lest her inne at det kunne hjelpe.
Dette var i åtte tiden på kvelden, etter dette dro vi hjem til meg for å ordne litt i huset for jeg skulle ligg hos mamma og pappa denne natta.
Følte at noe var på gang liksom, men jeg sa ikke noe.
Vi gikk å la oss, og i tolv tiden var jeg helt sikker på at det var veer som hærjet i kroppen.
Lå og tok tiden til ca kl to på natta, og da vekket jeg mamma, skal si hun våknet fort.
Da var det ca syv åtte min mellom takene i ryggen, og vi var helt sikker på at det var veer.
Jeg dusjet og spiste litt mat, og hadde noen skikkelige tak i denne perioden.
Når kl var ca halv fire ringte vi føden, og fikk bedskjed om å komme, skulle jo til Tr.heim så det var greit å dra snart.
Etter undersøkelse på sykehuset her hjemme viste det seg at jeg hadde fire cm åpning, så det ble tur i ambulanse til byen.
Var der ca kl åtte om morgenen.
Ble undersøkt når vi kom fram og da var det fem cm åpning.
Mamma og jeg gikk en tur i gangen, men det ble så vondt at vi snudde ganske fort, og jeg ble undersøkt igjen når vi kom på rommet, seks cm var det da.
De ville ta vannet, for det var ikke så sterke rier sa jordmor.
Å da skal jeg si det skjedde saker å ting, veene satte skikkelig i gang, det ble bare sååå vondt i ryggen og magen.
Ca kl ett på dagen var det syv cm og da ba jeg om epidural, det fikk jeg med en gang, å det var godt.
Kl to hadde jeg åtte cm og og så stoppet det hele opp litt, noe som ofte skjer med epidural sa legen.
Fikk da drypp for å få fortgang i riene igjen.
Fra fire til fem skjedde det mye, fosterlyden ble borte tre ganger og fødestua ble full av jordmødre, leger og barnepleiere.
Litt dramatikk, men de satte en sonde på hodet til Markus (mens han var i magen) ganske vondt å feste den, men alt for babyen min.
Jeg presset i ca tre kvarter, noe som var ganske hardt arbeid, men kl 17.24 så kom Markus ut og jeg var mamma til en aldeles nydelig liten gutt.
Han var ikke så stor som dem sa han var på UL. (ble målt til 4300) men veide bare 3700 gr og var 51 cm lang.
Rundt hodet var han 37 cm, så det var en tøff turn, men absolutt værdt det.
Nå er jeg bare så glad for at det hele er over, og at Markus ligger her ved siden av meg og sover, god og mett med tørr bleie.
Kan man ønske seg mer?
Mamma var god å ha ved min side, så takk til henne [:)]
Så vil jeg bare få ønske de som har fått sine babyer og de som venter fortsatt lykke til
Ja nå er jeg hjemme igjen med lille Markus.
Og nå vil jeg dele min fødselshistorie med dere.
På lørdag kveld fikk jeg mamma til å massere begge føttene mine, hadde jo lest her inne at det kunne hjelpe.
Dette var i åtte tiden på kvelden, etter dette dro vi hjem til meg for å ordne litt i huset for jeg skulle ligg hos mamma og pappa denne natta.
Følte at noe var på gang liksom, men jeg sa ikke noe.
Vi gikk å la oss, og i tolv tiden var jeg helt sikker på at det var veer som hærjet i kroppen.
Lå og tok tiden til ca kl to på natta, og da vekket jeg mamma, skal si hun våknet fort.
Da var det ca syv åtte min mellom takene i ryggen, og vi var helt sikker på at det var veer.
Jeg dusjet og spiste litt mat, og hadde noen skikkelige tak i denne perioden.
Når kl var ca halv fire ringte vi føden, og fikk bedskjed om å komme, skulle jo til Tr.heim så det var greit å dra snart.
Etter undersøkelse på sykehuset her hjemme viste det seg at jeg hadde fire cm åpning, så det ble tur i ambulanse til byen.
Var der ca kl åtte om morgenen.
Ble undersøkt når vi kom fram og da var det fem cm åpning.
Mamma og jeg gikk en tur i gangen, men det ble så vondt at vi snudde ganske fort, og jeg ble undersøkt igjen når vi kom på rommet, seks cm var det da.
De ville ta vannet, for det var ikke så sterke rier sa jordmor.
Å da skal jeg si det skjedde saker å ting, veene satte skikkelig i gang, det ble bare sååå vondt i ryggen og magen.
Ca kl ett på dagen var det syv cm og da ba jeg om epidural, det fikk jeg med en gang, å det var godt.
Kl to hadde jeg åtte cm og og så stoppet det hele opp litt, noe som ofte skjer med epidural sa legen.
Fikk da drypp for å få fortgang i riene igjen.
Fra fire til fem skjedde det mye, fosterlyden ble borte tre ganger og fødestua ble full av jordmødre, leger og barnepleiere.
Litt dramatikk, men de satte en sonde på hodet til Markus (mens han var i magen) ganske vondt å feste den, men alt for babyen min.
Jeg presset i ca tre kvarter, noe som var ganske hardt arbeid, men kl 17.24 så kom Markus ut og jeg var mamma til en aldeles nydelig liten gutt.
Han var ikke så stor som dem sa han var på UL. (ble målt til 4300) men veide bare 3700 gr og var 51 cm lang.
Rundt hodet var han 37 cm, så det var en tøff turn, men absolutt værdt det.
Nå er jeg bare så glad for at det hele er over, og at Markus ligger her ved siden av meg og sover, god og mett med tørr bleie.
Kan man ønske seg mer?
Mamma var god å ha ved min side, så takk til henne [:)]
Så vil jeg bare få ønske de som har fått sine babyer og de som venter fortsatt lykke til
);self.focus();)
Gratulere så masse med lille Markus 
