Marius *bilde*

Pidamor

Pidamor

Betatt av forumet
Her er den lille, store gutten.

 
For en nydelig liten gutt![:)]

Til tross for en hard fødsel for dere begge så har dere jaggu fått et bra resultat![;)]
 
ORIGINAL: ~Mirabell~

For en nydelig liten gutt![:)]

Til tross for en hard fødsel for dere begge så har dere jaggu fått et bra resultat![;)]
 
ORIGINAL: ~Mirabell~

For en nydelig liten gutt![:)]

Til tross for en hard fødsel for dere begge så har dere jaggu fått et bra resultat![;)]
 
kjempe søt!
 
For en vakker prins dere har skapt Pidamor!!

Hvordan går det med dere der hjemme? Har du fått tilbake kroppen etter den lange prøvelsen du har vært igjennom? Tenker fortsatt mye på dere og håper du koser deg der hjemme[:)]
 
Utrooooolig vakker gutt....ser ut som noen spesielle øyne på han....
 
Kose dere masse nå da.....[:)]
 
nommin se på lille gutten daaaa..
gudd så nydelig han er pidamor.

håper det går bra med dere...
å at dere koser dere masse[:D] 
 
Juhuuuuu!!! skrev:
For en vakker prins dere har skapt Pidamor!!

Hvordan går det med dere der hjemme? Har du fått tilbake kroppen etter den lange prøvelsen du har vært igjennom? Tenker fortsatt mye på dere og håper du koser deg der hjemme[:)]

Det går greit her hjemme. Litt opp og ned og fram og tilbake når det gjelder følelser og humør. Tar tid å bli komfortabel med morsrollen og jeg er sliten av alt presset rundt meg. Jeg har fortsatt grusomt vondt i halebeinet, og kan ikke sitte. Underlivet er hovent, vondt og sprengt fortsatt, så her går det med en god dose smertestillende i døgnet. Lurer på hvor lenge jeg skal ha det slik. Jeg kan jo ikke en gang reise meg opp med Marius i armene, så jeg lurer på hvordan jeg skal klare meg når Rune begynner å jobbe. Jeg merker også at det forventes at "nå er alt bra" og at jeg skal være stabil og lykkelig, men det kommer til å kreve tid kjenner jeg. Ingenting ble slik jeg ønsket, enda jeg ikke hadde mange forestillingene om hvordan ting skulle bli. Men jeg må jo bare håpe på at det går seg til. Jeg tror jeg kunne trengt noen dager til bare meg før jeg ble mamma etter den sykehusrunden, men slik fungerer det jo ikke.

Men én ting må jeg si; Ullevål er fantastisk. De menneskene som har tatt vare på oss alle tre har vært helt utrolige. Kontakten vi etterhvert fikk med jordmødrene på Barsel A var helt herlig, og det var ikke den ting de ikke gjorde for oss. Også så faglig dyktige alle legene og helsepersonellet er! Oppfølging av psykolog får vi også. De er visst alle enige om at vi har fått en av de tøffeste fødselsrundene der inne, selv om jeg selv ser folk som MÅ ha det verre.

 
Pidamor skrev:
Det går greit her hjemme. Litt opp og ned og fram og tilbake når det gjelder følelser og humør. Tar tid å bli komfortabel med morsrollen og jeg er sliten av alt presset rundt meg. Jeg har fortsatt grusomt vondt i halebeinet, og kan ikke sitte. Underlivet er hovent, vondt og sprengt fortsatt, så her går det med en god dose smertestillende i døgnet. Lurer på hvor lenge jeg skal ha det slik. Jeg kan jo ikke en gang reise meg opp med Marius i armene, så jeg lurer på hvordan jeg skal klare meg når Rune begynner å jobbe. Jeg merker også at det forventes at "nå er alt bra" og at jeg skal være stabil og lykkelig, men det kommer til å kreve tid kjenner jeg. Ingenting ble slik jeg ønsket, enda jeg ikke hadde mange forestillingene om hvordan ting skulle bli. Men jeg må jo bare håpe på at det går seg til. Jeg tror jeg kunne trengt noen dager til bare meg før jeg ble mamma etter den sykehusrunden, men slik fungerer det jo ikke.

Men én ting må jeg si; Ullevål er fantastisk. De menneskene som har tatt vare på oss alle tre har vært helt utrolige. Kontakten vi etterhvert fikk med jordmødrene på Barsel A var helt herlig, og det var ikke den ting de ikke gjorde for oss. Også så faglig dyktige alle legene og helsepersonellet er! Oppfølging av psykolog får vi også. De er visst alle enige om at vi har fått en av de tøffeste fødselsrundene der inne, selv om jeg selv ser folk som MÅ ha det verre.
Det er absolutt lov å bruke tid etter alt du har vært igjennom! Syns det virker som du heldigvis har et rasjonelt og bra syn på det hele. Ting tar tid å bearbeide og desverre finnes det jo ingen snarvei heller selvom jeg skulle ønsket deg en!!!

Livet er heldigvis alltid i bølgedaler og fordelen er at du vet at det alltid er en topp (og en bunn) som nåes, og det går alltid videre både opp og ned ;-) Liten trøst kanskje nå som du fortsatt har plager som sliter på deg i hverdagen men det er litt av en runde dere har vært igjennom.
Jeg er bare så glad for å høre at dere er hjemme og det var kjempekoselig å se vakre lille Marius.

Nyt de gode stundene så håper jeg vi snakkes mer her inne etterhvert som tiden går og kroppen din også får jobbet seg gjennom alt. Uff, så vondt jeg har av den medfarten du har fått Pidamor!!

Godt å høre at Ullevål tok godt vare på dere alle- det er dere vel unt oppe i det hele ;-)


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp