wææ inatt, så hadde jeg ikke bare 1 men 2 utrolig virkelighetsnære mareritt! 
Drømte først at vi sto opp om morgenen, gjorde alt som vanlig, kjørte til barnehage osv, så på vei til jobb så fikk jeg plutselig kjempevondt i magen (rie-følelse, akkurat som ved fødselen til førstemann) og jeg kjente det begynte å fosse blog nedentil, og jeg fikk helt panikk, og tenkte " ånei! jeg kan ikke miste nå, når jeg allerede har knytta følelser til fosteret ol, og at jeg bare er 10 uker på vei, ol".. så jeg stakk til legevakta, der jeg fikk komme inn med en gang, og fikk UL, og der kunne de vise et dødt foster som de mente hadde dødd for 1 uke siden, men at jeg var 1 mnd lengre på vei enn det jeg trodde, så det var et 13-14 ukers foster, så det var nok en MA som kroppen begynte å kvitte seg med selv, og jeg ble dermed innlagt, slik at de kunne få sjekke at alt kom ut, også skulle de sjekke den lille for å finne ut hvorfor den hadde dødd.
Fikk kontaktet samboern, og han kom,fikk ringt mamma så hun kunne hente i barnehage ol, så til kvelden så fikk vi dra hjem, og jeg var i så dårlig form at jeg bare gikk å la meg..
Plutselig så våkna jeg, og var helt gjennomsvett, og puta var gjennombløt av tårer og pulsen skyhøy, drømmen var så virkelighetslik, at jeg måtte gå på badet for å sjekke om jeg "enda blødde" noe jeg ikke gjorde, men klarte ikke å slippe på følelsene, så endte med å sette meg i sofan, hvor jeg sovna på nytt..
Dette marerittet var også helt merkelig, og helt virkelighetsnært, bare at her så var jeg mange år yngre, ikke noe barn, samboer etc, jeg bodde hjemme til mine foreldre, og det brøt ut ny verdenskrig, hvor det ble sluppet en bombe over byen vår, og hele familien min døde.. våkna på nytt idet jeg sto i ruinene av huset å lette etter lillebroren min på 1 år..
herregud, jeg har aldri vært så sliten etter ei natt, og så redd for å sovne igjen!
Drømte først at vi sto opp om morgenen, gjorde alt som vanlig, kjørte til barnehage osv, så på vei til jobb så fikk jeg plutselig kjempevondt i magen (rie-følelse, akkurat som ved fødselen til førstemann) og jeg kjente det begynte å fosse blog nedentil, og jeg fikk helt panikk, og tenkte " ånei! jeg kan ikke miste nå, når jeg allerede har knytta følelser til fosteret ol, og at jeg bare er 10 uker på vei, ol".. så jeg stakk til legevakta, der jeg fikk komme inn med en gang, og fikk UL, og der kunne de vise et dødt foster som de mente hadde dødd for 1 uke siden, men at jeg var 1 mnd lengre på vei enn det jeg trodde, så det var et 13-14 ukers foster, så det var nok en MA som kroppen begynte å kvitte seg med selv, og jeg ble dermed innlagt, slik at de kunne få sjekke at alt kom ut, også skulle de sjekke den lille for å finne ut hvorfor den hadde dødd.
Fikk kontaktet samboern, og han kom,fikk ringt mamma så hun kunne hente i barnehage ol, så til kvelden så fikk vi dra hjem, og jeg var i så dårlig form at jeg bare gikk å la meg..
Plutselig så våkna jeg, og var helt gjennomsvett, og puta var gjennombløt av tårer og pulsen skyhøy, drømmen var så virkelighetslik, at jeg måtte gå på badet for å sjekke om jeg "enda blødde" noe jeg ikke gjorde, men klarte ikke å slippe på følelsene, så endte med å sette meg i sofan, hvor jeg sovna på nytt..
Dette marerittet var også helt merkelig, og helt virkelighetsnært, bare at her så var jeg mange år yngre, ikke noe barn, samboer etc, jeg bodde hjemme til mine foreldre, og det brøt ut ny verdenskrig, hvor det ble sluppet en bombe over byen vår, og hele familien min døde.. våkna på nytt idet jeg sto i ruinene av huset å lette etter lillebroren min på 1 år
..herregud, jeg har aldri vært så sliten etter ei natt, og så redd for å sovne igjen!
Sorry for at jeg ler... Men for noen drømmer da vakre jente <3 har oxo syke drømmer :s men ikke så ille 
heheh
