mannfolk-problem...hjelp? ja takk

tititt

tititt

Flørter med forumet
Har dere noen gang opplevd følelsen av at mannen deres har et godt øye til ei anna jente?

Jeg er vanligvis ikke så veldig sjalu, og bryr meg ikke om at min mann har venninner som han omgås.  Men i det siste føler jeg at han har et vel godt forhold til en kvinnelig kollega på jobb.  Det er noe om måten han snakker om henne på, unngår å si at han skal møte henne osv.....synes det er SKIKKELIG ekkelt og vet ikke hva jeg skal gjøre...har prøvd å snakket med han om det og da har han bare blitt sur...what to do??? noen som har hatt liknende mistanker? hva gjorde dere?
 
Jeg ville nok ha prøvd å snakke med ham en gang til. Syns ikke at du skal sjekke mobilen hans, for dersom man ikke kan være ærlige med hverandre har man vel egentlig ikke et bra forhold i utgangspunktet. Prøv å få ham til å forstå at han kan miste deg, dersom han ikke ønsker å prate med deg om dette.
 
Det verste med den følelsen du beskriver der er vel at det ikke går an å få et vettug svar av disse gubbene og...det er det som gjør oss sjalu og mistenksomme...[:(]
 
 
 
 
thank god jeg er singel
 
RitaCecilia: Huff huff huff! stakkar deg[:(]!

Jeg skal prøve å snakke med han: IGJEN! Lurer på om at han blir sint er et tegn på at han sjuler noe?!?

lettliva: Jeg vet ikke om jeg tørr se på mobilen hans! Føler den er ganske privat...
 
ORIGINAL: namarie

Jeg ville nok ha prøvd å snakke med ham en gang til. Syns ikke at du skal sjekke mobilen hans, for dersom man ikke kan være ærlige med hverandre har man vel egentlig ikke et bra forhold i utgangspunktet. Prøv å få ham til å forstå at han kan miste deg, dersom han ikke ønsker å prate med deg om dette.
Signerer
 
ORIGINAL: RitaCeciie

ORIGINAL: tititt

RitaCecilia: Huff huff huff! stakkar deg[:(]!

Jeg skal prøve å snakke med han: IGJEN! Lurer på om at han blir sint er et tegn på at han sjuler noe?!?

lettliva: Jeg vet ikke om jeg tørr se på mobilen hans! Føler den er ganske privat...


Neinei, jeg blei kvitt ei falsk venninne og det blei lettere og komme over han så det gikk så bra [:)] Vi fortjener bedre enn luddrete mannfolk!! Altså.. sånn jeg ser det ville han ikke blitt sur vis han ikke har noe og skjule.. hvorfor skulle han liksom? Men klikker han helt hadde jeg begynt og lure litt.. Men håper på det beste for deg, tititt. Er ikke noe særlig med sånne ting.


Beundrer deg for at du klarer å se så stort på det! Jeg skal ta med meg gode tips og oppmuntende ord herifra og prøve å komme til bunns i dette!

Vi har vært kjærester i 9 år. Jeg lot min karriere ligge for å bli med han til utlandet slik at han kunne gjøre det stort.  Vi har to nydelige jenter sammen og har snakket om et barn til før vi gir oss [;)]! Jeg vil virkelig at dette skal fungere, jeg elsker han og han er min beste venn. Jeg føler meg dum fordi jeg mistenker han, og hvis det stemmer føler jeg meg dum fordi jeg ikke strekker til.... sukk...sitter med klump i halsen her nå... Hvis det er noen andre har opplevd slike mistanker, vær så snill og fortell meg om hvordan dere gikk frem varsomt uten å skade forholdet hvis viser seg å ikke være slik jeg tror og hvordan dere taklet det hvis det viste seg å være sant! ble litt kronglete dette, men dere skjønner hva jeg mener
 
Ikke lett for deg dette her... *Klem*
 
Med min x så hadde jeg den følelsen ja, og han var veldig flink til å lyve/manipulere, så det gikk som det gikk, etter 2 år ble det slutt. Og da kom sannheten frem. Utro fra første stund.
 
 
I mitt nåværende forhold, så har jeg å opplevd å få den følelsen. 2 ganger.
 
Første gangen så ante jeg ikke hvem dama var. Men tok han med på pub, og drakk oss brisne. Fleipa og tulla. Hadde bestemt med for uansett hvilke svar, så skal jeg ta det rolig, ikke no drama! Ikke gjøre noe uoverveid, etc.
Så jo da, begynte å spørre direkte, men pent... Min mann er ikke dum, så han fortalte sannheten, at det var en dame han hadde møtt som han ble bettatt av... No big deal, i det store og hele, han kommer aldri til å røre henne.
Men hun gir seg ikke. Desverre så er hun kreftsyk, og nå er det nedoverbakke for henne, så jeg henger meg ikke opp i at de har litt  kontakt. Bla,bla,bla
 
 
Andre gangen var etter en stund vi hadde hatt det turbulent.
Han begynte igjen og jobbe veldig mye, + overtid og overnattinger. Fikk den følelsen igjen... Men var litt mere usikker denne gangen.
Spurte han igjen, og han sa at det ikke var noe/noen.
Noen mnd senere så var det en venn/arb.kollega, som "klikka" (div.psykiske problemer) på arb.plassen, og de to hadde personlig kontakt. han ble sur på mannen min, og sendte div sms. Mannen min leste alle høyt til meg, men så kom det en som han ikke leste høyt, men fikk ett sært ansiktsuttrykk på.
Jeg ba om å få høre den og. Så han leste høyt... -"Hvis du ikke sier det selv, så sier jeg det til dama di, at du har vært  utro..."
Mannen min sa, at nå har han virkelig sunket lavt...Eller no' i den duren.
I allefall så forsvant den følelsen vi snakker om, og min mann begynte å jobbe mindre...
Kanskje er det tilfeldig, men jeg valgte da å ikke forfølge mine vage mistanker da.
 
 
 
 
Litt av meg.
Tips jeg kan gi deg, er å opptre voksent.
Vær rolig. Før en samtale. Tenk før du snakker.
Og vær sikker på at han snakker sant!
Ikke gjør noe uoverveid.
 
 
 
 
ORIGINAL: suprAnirac

Ikke lett for deg dette her... *Klem*
 
Med min x så hadde jeg den følelsen ja, og han var veldig flink til å lyve/manipulere, så det gikk som det gikk, etter 2 år ble det slutt. Og da kom sannheten frem. Utro fra første stund.
 
 
I mitt nåværende forhold, så har jeg å opplevd å få den følelsen. 2 ganger.
 
Første gangen så ante jeg ikke hvem dama var. Men tok han med på pub, og drakk oss brisne. Fleipa og tulla. Hadde bestemt med for uansett hvilke svar, så skal jeg ta det rolig, ikke no drama! Ikke gjøre noe uoverveid, etc.
Så jo da, begynte å spørre direkte, men pent... Min mann er ikke dum, så han fortalte sannheten, at det var en dame han hadde møtt som han ble bettatt av... No big deal, i det store og hele, han kommer aldri til å røre henne.
Men hun gir seg ikke. Desverre så er hun kreftsyk, og nå er det nedoverbakke for henne, så jeg henger meg ikke opp i at de har litt  kontakt. Bla,bla,bla
 
 
Andre gangen var etter en stund vi hadde hatt det turbulent.
Han begynte igjen og jobbe veldig mye, + overtid og overnattinger. Fikk den følelsen igjen... Men var litt mere usikker denne gangen.
Spurte han igjen, og han sa at det ikke var noe/noen.
Noen mnd senere så var det en venn/arb.kollega, som "klikka" (div.psykiske problemer) på arb.plassen, og de to hadde personlig kontakt. han ble sur på mannen min, og sendte div sms. Mannen min leste alle høyt til meg, men så kom det en som han ikke leste høyt, men fikk ett sært ansiktsuttrykk på.
Jeg ba om å få høre den og. Så han leste høyt... -"Hvis du ikke sier det selv, så sier jeg det til dama di, at du har vært  utro..."
Mannen min sa, at nå har han virkelig sunket lavt...Eller no' i den duren.
I allefall så forsvant den følelsen vi snakker om, og min mann begynte å jobbe mindre...
Kanskje er det tilfeldig, men jeg valgte da å ikke forfølge mine vage mistanker da.
 
 
 
 
Litt av meg.
Tips jeg kan gi deg, er å opptre voksent.
Vær rolig. Før en samtale. Tenk før du snakker.
Og vær sikker på at han snakker sant!
Ikke gjør noe uoverveid.


 
 


For det første: Takk for at du delte historien din
For det andre: Takk for gode råd
For det tredje: Helt utrolig at du klarte å la det ligge begge gangene, det var stort av deg! Jeg tror at for min del, hvis jeg hadde hørt den tekstmeldigen du fikk av din mann akkurat nå som jeg har denne følelsen, hadde jeg nok blitt enda mer mistenksom. Hvordan klarte du å la det ligge?

Men, så vil jeg gjerne at dette skal ordne seg og jeg vil ikke ødelegge forholdet vårt med å være overmistenksom og sjalu (finnes ikke noe værre enn en kjempesjalu kjæreste, det har jeg også sett atlhar vært ødeleggende for mange forhold).  Samtidig vet jeg jo at det skjer, så hvorfor skulle det ikke skje meg? Jeg får vel ta en runde med min mann når han kommer hjem, skal gå i tenkeboksen og finne ut hvordan jeg skal gå frem..
 
du får gjøre litt dekdektiv arbeid , lykke til , i nøden så kan du jo spørre dama det gjelder om hu har et forhold til din mann ...husk taktikk
 
Joda, har vært igjennom en sånn episode... Med x'en da.
Jeg prøvde å snakke med han om det, "tulle" med det "jeg vet det nok" liksom med et smil osv.
Men han innrømte ingenting, og ble bare sint eller tulla det bort...
Var litt yngere den gangen, så må innrømme jeg snek på tlf hans... Orka ikke gå sånn i uvishet...
Fant ikke ut noe om den saken, men fant ut at han løy om det meste annet... [&:]
Så det ble slutt, og først  6 mnd etter det innrømte han at jeg hadde rett...

XXXXXXXXX fingrene for at dine mistanker ikke stemmer.
Vemmelig følelse det der, og utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre...
Har dessverre ingen gode råd...
 
For det første: Takk for at du delte historien din [:)]
For det andre: Takk for gode råd [;)]
For det tredje: Helt utrolig at du klarte å la det ligge begge gangene, det var stort av deg! Jeg tror at for min del, hvis jeg hadde hørt den tekstmeldigen du fikk av din mann akkurat nå som jeg har denne følelsen, hadde jeg nok blitt enda mer mistenksom. Hvordan klarte du å la det ligge? Tja, første gangen, var han jo helt ærlig med meg. Og vi hadde flytta 30 mil unna henne, så det var litt mail og sms kontakt. Og som sagt, hun har kreft og kommer til å dø av det. (er jo mere synd på henne enn meg. Min mann velger meg hver eneste dag, enn henne. Hun har jo ingen framtid med eller uten min mann, desverre.)
Andre gangen, så var følelsen vagere, og vi hadde fått Othilie. Hadde ingen beviser. Og det bedret seg. Har ikke hatt den følelsen siden. Over 2 år siden nå. Dukker den opp på nytt så skal alt legges på bordet. Men fram til da, så tenkte jeg at det jeg ikke vet, gjør meg ingen ting. Inntill videre, men skulle det dukke opp beviser, eller en mer sterk/klar følelse så, hadde det blitt andre boller.

Men, så vil jeg gjerne at dette skal ordne seg og jeg vil ikke ødelegge forholdet vårt med å være overmistenksom og sjalu (finnes ikke noe værre enn en kjempesjalu kjæreste, det har jeg også sett atlhar vært ødeleggende for mange forhold).  Samtidig vet jeg jo at det skjer, så hvorfor skulle det ikke skje meg? Jeg får vel ta en runde med min mann når han kommer hjem, skal gå i tenkeboksen og finne ut hvordan jeg skal gå frem..


Forstå meg rett. Jeg er i mot utroskap. Ikke greit at jeg er utro, og heller ikke min mann.
Vi er begge unge. Vi er 83 og 82 modeller. Vært sammen i 7 år.
Jeg elsker og respekterer han, og det er gjensidig. Vi har barn sammen, og bygd opp et trygt hjem.
Vi har ett ønske om å bli gamle sammen...
 
Vi er unge... og alle har vi en "tabbekvote" i livet.
Hvis han nå var utro den 2. gangen... Kanskje hadde han sex med ei, eller en heftig flørt, eller jeg har tatt fullstendig feil...
Men han skjerpet seg, og det har ikke hendt siden... Han gjorde ett nytt valg, og valgte oss! Meg og barna. Ja, da er jeg villig til å la det ligge, uten spørsmål. Jeg er helt rolig og trygg på ham per.d.d.
 
 
Sjalusi er en egenskap jeg ikke har mye til overs for. Han x'en min var sykelig sjalu. (ang han så misstenkte han meg for utroskap og div. pga av han drev på slik. "en ser seg selv i andre".)
Sjalusi uten kontroll er ett dømt forhold, IMO.
 
 
Det å ta det voksent, (se.tipsene) vil forhåpentligvis føre med seg at han åpner seg, og betror alt som har foregått. og greier du å beholde roen.
Så kanskje dere vil komme dere sterkere ut av dette.
 
Min mann har sagt i ettertid at han ble forbauset over hvor bra jeg tok det, ang den første gangen. Han følte på det i ettertid, at han kunne fortelle meg alt. Fordi om jeg er en hissigpropp, så er det ikke ensbetydende at jeg "flyr i taket" pga av alt...
 
Har du fått innhentet deg ang. karrieren du måtte sette til side?
 
 
suprAnirac: Jeg er skjønner hva du mener, og jeg tar med meg denne historien når jeg nå skal finne ut hva jeg skal gjøre.

Når det gjelder karrieren har jeg sakte men sikkert bygget den opp i mellom barn, mann og etablering i et annet land. Jeg har det bra med jobben min i dag (selv om det kanksje ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg da jeg var yngere).  Jeg ville ikke byttet ut det livet jeg har i dag med noen karriere i hele verden. Nå håper jeg på at jeg skal få til å bevare den perfekte lille familien min og at alt skal komme i harmoni igjen [:D]. Jeg føler at din historie har gjort meg mer bevisst på at for å beholde det jeg har i dag, må jeg kanskje være mer tolerang, og det kommer jeg til å være[:)]
 
ORIGINAL: tititt

suprAnirac: Jeg er skjønner hva du mener, og jeg tar med meg denne historien når jeg nå skal finne ut hva jeg skal gjøre.

Når det gjelder karrieren har jeg sakte men sikkert bygget den opp i mellom barn, mann og etablering i et annet land. Jeg har det bra med jobben min i dag (selv om det kanksje ikke ble helt som jeg hadde tenkt meg da jeg var yngere).  Jeg ville ikke byttet ut det livet jeg har i dag med noen karriere i hele verden. Nå håper jeg på at jeg skal få til å bevare den perfekte lille familien min og at alt skal komme i harmoni igjen [:D]. Jeg føler at din historie har gjort meg mer bevisst på at for å beholde det jeg har i dag, må jeg kanskje være mer tolerang, og det kommer jeg til å være[:)]

Takk.
Hva gjør vi ikke for kjærligheten og familen...[;)]
 
Ønsker deg massevis av lykke til!
 
*klem*
 
Det aller beste rådet eg kan gje deg er å snakke med han og fortelle korleis du har det. Fortell han at du lurer at du føler sjalusi, og at du vil vite kva han egentlig holder på med, og kven denne dama er, og kvifor han gjer slik og slik. Du har fått mange gode råd, husk å tenke først og handle etterpå. [:)]
 
poff borte
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp