Mannen vil ikke ha samleie!

[MFFG92]

Er i uke 30 og merket at dem siste 4 ukene har mannen min tatt total avstand fra sex. Jeg spurte han endelig om det idag,etter å ha blitt avist et par ganger. Og da kom det fram at han ikke ville såre meg,men han synes det var ekkelt iforhold til at han veit ungen er såpass stor nå.

Jeg respekterer jo såklart tanken hanes,men skal vel helt ærlig si at det var noe som såret meg ekstremt mye. Selv om det avsolutt ikke gikk på meg, men at han synes det var ubehaglig å tenke på at utstyret hanes var så nærme ho. Dem siste timene har rett og slett gått til gråting,og føle seg utilstrekkelig. Jeg ble rett og slett skikkelig lei meg i og med at det er nok IHVERTFALL 10 uker igjen av graviditeten og 6 uker hviletid etter fødsel.
Jeg føler meg rett og slett så lite verdt,attraktiv og tilstrekkelig at det gjør vondt.

Og brått blir den enda lenger da han driver med masse kurs,lappen på lastebil og ny jobb. Noen andre som er i lignende situasjon?

 

[Bukett]

Ja, og det er visstnok ikke en så uvanlig problemstilling.
God klem

 

[MFFG92]

Ja, og det er visstnok ikke en så uvanlig problemstilling.
God klem

Off, etter 5 måneder med deprisjon der jeg endelig kom meg litt opp. Følte meg lykkelig å stolt av hva kroppen min gjør omdagen, og at vi ENDELIG greide å bli gravide så merket jeg dette sank humøret mit helt på bånn igjen. Jeg respekterer jo meningen hanes og skjønner den jo såklart. Men følte meg så utilstrekkelig og lite aktrativ rett og slettVil jo ikke nevne det til han heler, siden jeg er redd det skal komme til at han føler seg utilatrekkelig som mann(Som han har slitt litt med før iforhold til at vi har brukt mange år på å bli gravide)

 

[Advokato]

Jeg har ikke mye trøstende/logisk å komme med, men jeg vil bare si at jeg ville følt akkurat det samme som deg i den situasjonen. Her blir det mindre og mindre samleie ettersom jeg vokser, og samboer sa rundt uke 20 at det var litt turn off når magen min presser mot hans siden han kan kjenne livmoren skikkelig og tenker "der er babyen ja" Vi har kanskje samleie en gang i uken nå, eller mindre. Ikke mer i allefall, og jeg tar alltid iniativet. Men jeg er ikke redd for å si i fra om at vi må ta på hverandre, klemme, kose, legge oss sammen så ofte som absolutt mulig, prate og bare være nære. Vi vil nok aldri få det sexlivet vi hadde før, og det er greit, men jeg akter ikke å la forholdet forfalle "bare" fordi vi nå blir foreldre - vi må huske å være oss også

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Det er veldig vanlig det skjer Helt normalt, men kan føles veldig sårende for oss gravide. Dette er mitt fjerde svangerskap og det har vært forskjellig fra graviditet til graviditet. Med nr 1 følte mannen min som din, han greide ikke for han tenkte på babyen og følte det ble feil på en måte, mens jeg hadde stor sexlyst.
med nr 2 var det meg som ikke hadde lyst i det hele tatt, mens mannen min hadde veldig lyst på meg.
med nr 3 hadde vi begge lyst. Og nå denne gangen har jeg mer lyst enn han igjen i graviditeten, men jeg er menneskelig jeg også og noen dager føles det deldig sårt som om han ikke har lyst på meg og ikke synes jeg er fin, selvom jeg vet han synes jeg er kjempefiiin

 

[Håper på nr 4]

Er ikke i den situasjonen enda, men det kommer nok de siste 2-3 ukene... skjønner mennene LITT der... men samtidig så er det go vei opp til baby, som ligger godt beskyttet. Hva om han får høre fra jordmor ved neste kontroll at det er like normalt å være seksuelt aktiv gjennom svangerskapet som ellers? Å ikke minst hvor mye det også betyr for deg å din selvfølelse nå som hormonene styrer og kroppen er i forandring. Så mange uker uten nærhet å følelsen av kjærlighet kan bli tøft så han må jo se det fra din side også

 

[babydrøm2018]

Her er det motsatt... mistet helt lyst på alt som heter sex, men mannen er like ivrig som før

 

[FrøkenSol]

Her er det motsatt... mistet helt lyst på alt som heter sex, men mannen er like ivrig som før

Samme her! Har ikke hatt lyst i det hele tatt gjennom hele svangerskapet! Stakkars mann

 

[Smimzy]

Vil han ikke ha sex i det hele tatt? Mye man kan gjøre utenom penetrering.

 

[Preggos 123]

Her er det lite lyst fra begge parter! Har vært mye borte fra hverandre pga jobb, så litt lite opprettholdt. Hadde håpt vi kunne kommer igang litt igjen og nyte de siste mnd før lillegutt kommer. Mannen nekter iallfall å ha sex når ungen ligger ved siden av - så det kan jo bli interessant (må legge han ut i stua hvis vi skal ha samleie). Hvordan er dere andre på det?

 

[lovelylanding]

Her er det lite lyst fra begge parter! Har vært mye borte fra hverandre pga jobb, så litt lite opprettholdt. Hadde håpt vi kunne kommer igang litt igjen og nyte de siste mnd før lillegutt kommer. Mannen nekter iallfall å ha sex når ungen ligger ved siden av - så det kan jo bli interessant (må legge han ut i stua hvis vi skal ha samleie). Hvordan er dere andre på det?

Kunne hatt ungen i senga om den sov godt

 

[Oversøster81]

Har har jeg null sexlyst, mens mannen har fortsatt lyst på sex. Jeg har vært redd for at sex og orgasme skal starte fødselen, da jeg har hatt sterke kynnere i hele svangerskapet.

 

[MFFG92]

Skulle heler ønsket jeg mistet og fikk avsmak på sex. Han synes rett og slett det er ukomfortabelt nå tanken på sex og alt rundt det. Lysten min har jo blitt mye større så dette var rett og slett som et slag i trynet. Skulle ønske jeg kunne legge det vekk,men hormonene er jo helt i hundre omdagen.

 

[Mamsenogguttakrutt]

Her har han dabbet veldig av, det har egentlig jeg også, så føler vi står likt. Har spurt om han syns det er litt rart nå med magen, men han vil ikke innrømme det, men jeg ser det ganske så tydelig.. hehe..
Så koser jeg med han innimellom

 

[MFFG92]

Fikk hatt en litt lengre prat om det idag. Vi ble enige om å prøve å ikke tenke på det så ille å heler prøve oss på andre ting en selve økten og bli flinke til å kose oss sammens å ikke la det bli et irritasjonsmomentHan synes det var veldig fælt selv, og han hadde prøvd å søke seg opp at det var ikke farligt og at det er jo et stykke imellom. Men tanken på at ho har festet seg med hodet allerede har gjort det litt vanskelig

 

[Klarsåklar]

Jeg var veldig redd for at det skulle skje med oss da jeg er veldig glad i sex. Går heldigvis fint enda og er 30 uker nå, men så har magen ikke vert så stor og i vegen heller. Så får se hvordan det blir jo lenger ut en kommer.

Skjønner godt at du reagerer sånn, hadde nok gjort det selv. Men kanskje dere kan prøve sex på andre måter uten penetrering? Feks bare kose å ta på hverandre? Kanskje ta en om gangen på en måte?[emoji28]

 

[MFFG92]

Jeg var veldig redd for at det skulle skje med oss da jeg er veldig glad i sex. Går heldigvis fint enda og er 30 uker nå, men så har magen ikke vert så stor og i vegen heller. Så får se hvordan det blir jo lenger ut en kommer.

Skjønner godt at du reagerer sånn, hadde nok gjort det selv. Men kanskje dere kan prøve sex på andre måter uten penetrering? Feks bare kose å ta på hverandre? Kanskje ta en om gangen på en måte?

Ja vi ble på en måte enige om dette at vi får prøve å kose oss på andre måter Og ikke la dette bli en negativ opplevelse til svangerakapet. Han følte seg jo utrolig teit og lite mandig, men tanken på sex ble helt feil når vi har kommet såpass langt ut i svangerskapet og ho har var såpass stor nå. Skjønner jo veldig godt tanken hanes og kan jo ikke bli sur på han for det. Min første tanke var jo at han syntes jeg var lite attraktiv og stor å var nok derfor jeg reagerte såpass som jeg gjorde. Jeg stengte meg jo mer eller mindre inne på rommet, skyldte på hodepinne og at jeg var trøtt(som jeg er ofte nå) og la meg bare ned for å gråte Burde jo egentlig taklet det på en annen måte og spurt hva mer han mente med det, men hormonene tok helt overhånd Vi har ikke vært noe flinke til å gå ut bare for å spise sammens heler(1 gang på 6 år) så vi ble enige om å spise mer ute,dra på kino, dra på spa sammen før ho kommer. Bruke den siste tiden som "kjærester" før vi blir foreldre

 

[Klarsåklar]

Ja vi ble på en måte enige om dette at vi får prøve å kose oss på andre måter Og ikke la dette bli en negativ opplevelse til svangerakapet. Han følte seg jo utrolig teit og lite mandig, men tanken på sex ble helt feil når vi har kommet såpass langt ut i svangerskapet og ho har var såpass stor nå. Skjønner jo veldig godt tanken hanes og kan jo ikke bli sur på han for det. Min første tanke var jo at han syntes jeg var lite attraktiv og stor å var nok derfor jeg reagerte såpass som jeg gjorde. Jeg stengte meg jo mer eller mindre inne på rommet, skyldte på hodepinne og at jeg var trøtt(som jeg er ofte nå) og la meg bare ned for å gråte Burde jo egentlig taklet det på en annen måte og spurt hva mer han mente med det, men hormonene tok helt overhånd Vi har ikke vært noe flinke til å gå ut bare for å spise sammens heler(1 gang på 6 år) så vi ble enige om å spise mer ute,dra på kino, dra på spa sammen før ho kommer. Bruke den siste tiden som "kjærester" før vi blir foreldre

Lett å reagere på den måten når man er full i hormoner ja. Har selv gått på rommet for å gråte etter bare små bagateller[emoji28]

Men det høres ut som dere har fått snakket mer om det og kommet opp med en god plan![emoji4]

 

[Førstegang87]

Samboeren min vil heller ikke ha sex lenger, startet for alvor fra uke 30 fordi han bare tenkte på babyen ... Er ingen krise for meg siden sexlysten min ikke er på topp og har ikke vært det på lenge, men er jo kjipt at jeg ikke tenner han lenger :/ Føler meg uattraktiv... men vet det vil gå over.