Mannen vil ikke flytte

ventepus

ventepus

Glad i forumet
Jeg og min samboer har lenge ønsket å kjøpe hus, men problemet er at han nekter å flytte fra kommunen sin. Det er et veldig flott sted, men for meg er det hvilkensomhelst kommune. I tillegg er det ganske dyrt her. I hvertfall så dyrt at vi ikke har fått kjøpt oss hus enda. Hvis vi klarer å vinne en budrunde, vil det bli så dyrt at vi kommer til å ha ganske trang økonomi. Jeg skjønner at han vil bo nærme familien sin, men jeg skjønner ikke at 30-45 min kan være så langt unna familien sin. Mot at vi kan få "dømmehuset" til mange hundre tusen mindre.

Noen andre som sliter med det samme (vrang samboer)?
 
Nei, når det er snakk om 30-45 min så skjønner jeg han ikke nei... 

Jeg aner ikke hva du skal gjøre.. Annet enn å prøve å overbevise han.. :P
 
Samme her. Han vil ikke flytte 20-30 min unna å få et gedigent hus for nesten halve prisen.
Men har han penger? nei, det er jo dyrt her, men han vil ikke bo i skauen heller sier han.

Nå blir det vel en vanesak å ha 10-20 min til butikker iforhold til nå som vi har 2-3 min med bil itil butikk og to kjøpesenter osv. Det er vel bedre og få drømmehuset sitt og ha ok økonomi enn å bo på et bøttekott og bo seg ihjel.

Han vil ha i pose og sekk og vil ikke langt bort fra sin familie. Hva med meg?? jeg flytta over 10 mil fra min famile pgr dette mannekreket! Synes det er urettferdig og dårlig gjort. Vi kunne jo møttes på halvveien. Enda jeg vil ikke flytte tilbake til Oslo engang.
Jeg ønsker meg bare et stort fint hus og en hage og skau som unga kan boltre seg i og ikke minst gubben da, som har en del morsomme leketøy som kan brukes på jorder og i skauen.
 

*Prinsessa skrev:
Samme her. Han vil ikke flytte 20-30 min unna å få et gedigent hus for nesten halve prisen.
Men har han penger? nei, det er jo dyrt her, men han vil ikke bo i skauen heller sier han.

Nå blir det vel en vanesak å ha 10-20 min til butikker iforhold til nå som vi har 2-3 min med bil itil butikk og to kjøpesenter osv. Det er vel bedre og få drømmehuset sitt og ha ok økonomi enn å bo på et bøttekott og bo seg ihjel.

Han vil ha i pose og sekk og vil ikke langt bort fra sin familie. Hva med meg?? jeg flytta over 10 mil fra min famile pgr dette mannekreket! Synes det er urettferdig og dårlig gjort. Vi kunne jo møttes på halvveien. Enda jeg vil ikke flytte tilbake til Oslo engang.
Jeg ønsker meg bare et stort fint hus og en hage og skau som unga kan boltre seg i og ikke minst gubben da, som har en del morsomme leketøy som kan brukes på jorder og i skauen.
Uff.. som jeg skulle sagt det selv. Bortsett fra at mannekreket mitt MÅ bo ved skogen i hans kommune. For all annen skog er ikke riktig skog. #"%&¤/ emoticon DJEEEZEZ. 
Jeg har også flyttet dit han kommer fra, og må rette meg etter han. Elsker han over alt på jord altså, men synes det er så dårlig gjort at det bare er han som får bestemme. Jeg tjener mest, og har ikke mulighet til å bytte jobb for å øke inntekten. Mannen derimot - han jobber i en bedagelig jobb med inntekt på ca 100 - 150 tusen mindre enn om han hadde jobbet med det han er udannet som. Hadde han byttet jobb, kunne vi kanskje fått råd til å kjøpe hus i kommunen hans. Men NEEEI DA. Han synes det er så deilig der han er nå (dagens utblåsning). emoticon
 
Hehe, jeg holder med mannen din jeg. :P Jeg måtte jobbe hardt med meg selv for å klare å flytte 10 minutter ut av sentrum. Hadde vi flyttet 30-40 minutter hadde huset vårt blitt minst 1,5 mill billigere, men ingen av oss var villig til å vurdere noe sånn. Da lever jeg heller med litt trangere økonomi for å ha mulighet til å bo i byen.
 
Her var det litt omvendt.. Vi er oppvokst på to tettsteder med 30 min i mellom. Jeg vil ikke flytte fra hjemstedet mitt (pga. flere ting men mest pga. jeg er ufør og har mange støttespillere her i form av familie og venner), men gikk til slutt med på å bosette oss i byen midt i mellom. Lette lenge etter hus, men pga. høye priser fant vi aldri noe. Vi endte opp med hus på mitt hjemsted, mot at jeg lovet at vi kunne bygge hytte på hans hjemsted (det er en øy med fin natur osv.) 
 
Han vil ikke bo i noe sentrum. Men det er sentrum for han. Forstår bare ikke hvorfor man ikke kan inngå et slags kompromiss. Det er aldri noe spørsmål om å bo nærmere min familie. Kun fordi jeg ikke har bodd samme plass hele livet mitt. Mangler tilhørighet, og da mister jeg all rett til å bestemme hvor vi skal bo :-(
 
Det kjem litt an på kva grunnen er til at han vil bu akkurat der.

Her kan det bli litt av det same problemet, men grunnen er då at eg har eit barn som treng ekstra tilrettelegging og mykje stabilitet, så for meg er det uaktuelt at han skal bytte skule. Og det er ikkje særleg realistisk at eg kjem til å pendle 30-40 minutt for å levere og hente på skulen.

Så når den tid kjem at vi skal kjøpe i staden for å leige, må vi nok ta til takke med noko med lavare standard enn vi kunne ønske, for å ha råd tid å fortsetje å bu i området.

Hadde eg ikkje hatt skulebarn hadde eg gjerne flytta til ein rimelegare plass å bu, sjølv om det betyr litt vekk frå familien.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp