Mannen under fødselen..

M

MaiTjohei

Forumet er livet
MAI 2013
Har de noen tanker på sin rolle?

Jeg får jo nr2 med ny mann nå, og tror han gruer seg litt gitt.. Ville sikkert vært på gangen om han fikk valget :P Kunne jo sett noen filmer, men tror det vil skremme mer. Vi har jo snakket en del om det, men tror ikke han helt vet hva det går i.. Med tanke på åpningstid, lenge, og hva i det hele som skal åpne seg. Ha ha.

Noen andre med menn som har fødselsskrekk? :P
 
MaiTjohei skrev:
Har de noen tanker på sin rolle?

Jeg får jo nr2 med ny mann nå, og tror han gruer seg litt gitt.. Ville sikkert vært på gangen om han fikk valget :p Kunne jo sett noen filmer, men tror det vil skremme mer. Vi har jo snakket en del om det, men tror ikke han helt vet hva det går i.. Med tanke på åpningstid, lenge, og hva i det hele som skal åpne seg. Ha ha.

Noen andre med menn som har fødselsskrekk? :p
Klikk for å utvide …

Nei min gleder seg utrolig nok! :p Han har til og med begynt å pakke sykehusbaggen min og gitt meg beskjed om å kjøpe ammebh siden han leste at det var lurt å ha med *ler*
 
Nå var mannen min med på fødselen til storesøster også,så hæn vet ca like mye som meg hva vi går til:) jeg tror han gleder seg til fødselen for han syntes det var en så fantastisk opplevelse sist:) hæn følte seg vel litt overflødig/i veien noen,ganger i og med at det ikke er så mye han kan bidra med,men jeg har sagt til ham at det viktigste for meg er at han er der og holder meg i hånda:)
 
Her! Han har sykehus skrekk, så vi har blitt enige om at han blir hjemme med storebror til fødselen er over så kommer de etterpå. Søstern skal være med. .. evnt så kjører han meg inn og sitter i bilen. Han svimte av i resepsjonen dosert vi var på sykehuset. ..
 
HerQleZ skrev:
Her! Han har sykehus skrekk, så vi har blitt enige om at han blir hjemme med storebror til fødselen er over så kommer de etterpå. Søstern skal være med. .. evnt så kjører han meg inn og sitter i bilen. Han svimte av i resepsjonen dosert vi var på sykehuset. ..
Klikk for å utvide …

Oi, såpass ja. Hvem blir med deg da?

Jeg tror vi prøver, så får han heller ut å lufte seg om han trenger :P Er ikke et alternativ å ha med noen andre. Forrige BF var jo også veldig spent, og han fikset det helt fint. Visste vel ikke alltid hvor han skulle gjøre av seg til tider, men han "steppet" virkelig opp under innspurten og på barsel :) Morsomt å se at det er en makt som overtar litt hos dem også.
 
Cilie91 skrev:
Nei min gleder seg utrolig nok! :p Han har til og med begynt å pakke sykehusbaggen min og gitt meg beskjed om å kjøpe ammebh siden han leste at det var lurt å ha med *ler*
Klikk for å utvide …

Han her gleder seg jo såklart også, og tror nok han blir rørt. Men er vel hele pakken som er skremmende. Har vel ikke sett annet enn litt tv, og der er det jo svettende og skrikende kvinner + dette med forstervann, blod osv. Hihi. Så er det vel noe med å se oss i den "situasjonen" med intense smerter. Såklart er det spennende og fører til en fantastisk premie, men er jo en "ut-av-deg-selv-opplevelse" mens det står på :P :)
 
Min mann e så dokke kansje he fått me dokke på sjøn, kjøme da heim 2 daga før termin, å han he sakt at visst ej fer før blir han veldi skuffa, så han gler sej:) han såg litt skremt ut etter første va fødd men ej trur han synst d va veldi stas å vêr me på fødselen:)
 
vi venter vår første og gubben skal være med :) han har lyst! :)
igår var han med til jm (jm annbefalte det, siden vi ikke har dratt på svangerskapskurs)
da gikk jm gjennom fødselen og viste no plansjer og forklarte litt. til og med jeg syns det var lærerikt, selv om jeg
har lest og lest ;)
Så nå kan lillegutt bare komme for min del ;) , men han lar vell vente på seg, jeg er 37+1 idag.
 
Sist forberedte vi oss begge med å gå på omvisning på sykehuset og fikk gå gjennom forløpeynmed jordmor. I tillegg sa jeg til han at han kunne gå ut å lufte seg litt dersom han syns det ble for heavy.. I tillegg fikk han beskjed om å holde seg i hodeenden :p oppgaven hans ble å gi meg vann og kalde klute på brystet. Når vi kom til fødselen gikk det kjempebra selv om han ble litt dårlig når det sto på som værst. Trur ikke noen av oss gruer oss denne gang. Nå vet vi jo hva vi går til :)


Sent from my iPad using Tapatalk HD
 
MaiTjohei skrev:
Oi, såpass ja. Hvem blir med deg da?

Jeg tror vi prøver, så får han heller ut å lufte seg om han trenger :P Er ikke et alternativ å ha med noen andre. Forrige BF var jo også veldig spent, og han fikset det helt fint. Visste vel ikke alltid hvor han skulle gjøre av seg til tider, men han "steppet" virkelig opp under innspurten og på barsel :) Morsomt å se at det er en makt som overtar litt hos dem også.
Klikk for å utvide …

Skal ha med meg søstern, hun er min beste venn så føler meg veldig trygg der, tryggere enn med en jeg må ende opp med å ta hensyn til selv! Han er helt håpløs og han vet det selv og tror han takler det greit å vente. Vi lager ikke noe greie av det.....! Men til hans forsvar klarte han seg i ett par netter på familierom mens junior lå på intensiven. Han husker ikke noe av det, men han var der iallefall;)
 
Mannen min hadde sykt angst. Dette var en av de tingene vi snakket mest om under graviditeten. Han lovet meg st han skulle prøve så godt han kunne, heller gå litt ut og inn av rommet hvis han følte han måtte svime av. Mamma skulle være Back-up så jeg aldri var alene.

Da vannet gikk og jeg vekket han var første tegn på at dette ikke kom til å gå. Han måtte ligge i fosterstillinng i senga å holdt på Å svime av.

Da han skjønte at jeg planla å ta taxi til føden alene så klarte han mirakuløst p skjerpe seg. Gikk å henta bilen og etter det gikk ting overraskende greit.

Han tok alt litt rolig, og var litt i bakgrunn under fødselen til å begynne med (mamma hjalp gjennom rier og "lærte opp" mannen min). Så når han hadde blitt kjent med rommet, atmosfæren og hvordan det hele foregikk så var det ikke noe problem. Da gikk mamma i bakgrunnen og jeg fikk holde fast i mannen min når jeg skreik meg gjennom riene. Han ga meg vann når jeg hadde pauser og passet på at kluten på panna mi var kald.

Mitt største tips til deg, er å få han til å prøve. Da har du en mulighet for at det lykkes.

Mannen min sier det nå, han er helt fantastisk glad for at han fikk vært med meg gjennom hele fødselen. Han sier at det var sterkt å skulle oppleve og at set hadde vært vanskelig for han å skulle sette seg inn i sen smerten jeg var igjennom hvis ikke han var der. Jeg satte så stor pris på at han prøvde og fikk det til <3

Sorry at det ble litt langt, men ville dele min erfaring, kanskje det ikke gjelder helt for deg, men kanskje kan du ta imot noe av det :) lykke til <3


-- tasting fra mobil --
 
Så utrolig fint at han klarte seg så bra tross alt!:) deilig å høre! Skulle ønske det kunne gå like glatt her og, men det tviler jeg på....
 
kariness skrev:
Mannen min hadde sykt angst. Dette var en av de tingene vi snakket mest om under graviditeten. Han lovet meg st han skulle prøve så godt han kunne, heller gå litt ut og inn av rommet hvis han følte han måtte svime av. Mamma skulle være Back-up så jeg aldri var alene.

Da vannet gikk og jeg vekket han var første tegn på at dette ikke kom til å gå. Han måtte ligge i fosterstillinng i senga å holdt på Å svime av.

Da han skjønte at jeg planla å ta taxi til føden alene så klarte han mirakuløst p skjerpe seg. Gikk å henta bilen og etter det gikk ting overraskende greit.

Han tok alt litt rolig, og var litt i bakgrunn under fødselen til å begynne med (mamma hjalp gjennom rier og "lærte opp" mannen min). Så når han hadde blitt kjent med rommet, atmosfæren og hvordan det hele foregikk så var det ikke noe problem. Da gikk mamma i bakgrunnen og jeg fikk holde fast i mannen min når jeg skreik meg gjennom riene. Han ga meg vann når jeg hadde pauser og passet på at kluten på panna mi var kald.

Mitt største tips til deg, er å få han til å prøve. Da har du en mulighet for at det lykkes.

Mannen min sier det nå, han er helt fantastisk glad for at han fikk vært med meg gjennom hele fødselen. Han sier at det var sterkt å skulle oppleve og at set hadde vært vanskelig for han å skulle sette seg inn i sen smerten jeg var igjennom hvis ikke han var der. Jeg satte så stor pris på at han prøvde og fikk det til <3

Sorry at det ble litt langt, men ville dele min erfaring, kanskje det ikke gjelder helt for deg, men kanskje kan du ta imot noe av det :) lykke til <3


-- tasting fra mobil --
Klikk for å utvide …
Kjempebra av mannen din :) som du sier så tror jeg ikke mennene våre klarer å sette seg inn i smertene og hva vi går gjennom uten at de er med på prosessen. Er utrolig takknemmlig for at mannen min har sett meg i den prosessen, for det hadde vært umulig for han å forstå det uten å se det..


Sent from my iPad using Tapatalk HD
 
MaiTjohei skrev:
Han her gleder seg jo såklart også, og tror nok han blir rørt. Men er vel hele pakken som er skremmende. Har vel ikke sett annet enn litt tv, og der er det jo svettende og skrikende kvinner + dette med forstervann, blod osv. Hihi. Så er det vel noe med å se oss i den "situasjonen" med intense smerter. Såklart er det spennende og fører til en fantastisk premie, men er jo en "ut-av-deg-selv-opplevelse" mens det står på :p :)
Klikk for å utvide …

Ja det er jo sikkert en litt hjelpeløs situasjon for mannen, sitte der og ikke vite hva godt han kan gjøre når kvinnen hans er så smertepåvirket! Det er ikke alle menn som takler det, er interessant å se de forskjellige reaksjoner til menn på programmene som går på tv. Alt fra de som besvimer til de som ber kona holde kjeft og bli ferdig :p

Er glad for at min har lyst å være med iallfall, uvurderlig støtte!
 
Her gleder han seg masse! Han var med med storebror og, og det gjekk kjempe fint:) regner med det går bra denne gangen og :)
 
Tror min også gleder seg til fødselen, er iallefall fast bestemt på at han skal være med denne gangen også:-) Før fødselen sist var han fast bestemt på at hanskulle holde seg i hodeenden og støtte meg(noe han også gjorde):-) Men når jordmor sa "nå kommer hode" tok nyskjerrigheten over, og sambo hang plutselig over knærne mine:-p Har hatt det litt morsomt i etterkant av dette, da jeg tror han er en smule traumatisert enda:-p Så nå har jeg prøvd å gi han et forbud mot å se der nede under fødselen, men det er han ikke helt med på:-p Så her om dagen fikk jeg en tale om at han kunne da vel ikke fortelle sønnen sin at han ikke så på når han kom ut, for at det var ekkelt:-p hihi, kan vel ikke nekte etter det:-p
 
snippogsnapp skrev:
Her gleder han seg masse! Han var med med storebror og, og det gjekk kjempe fint:) regner med det går bra denne gangen og :)
Klikk for å utvide …
Gleder seg her og,selv om han kvir seg til å se at jeg har det vondt.....
Han var så flink sist,så regner med det går fint denne gangen:-)

Sent from my GT-P7310 using BV Forum
 
Min mann er veldig spent. Sist fødsel, var han klint opp i et hjørne med en kopp med Isbiter, for det var 20mennesker inne på føden.. Så han fikk lissom ikke gjort noe selvsagt..

Denne gangen håper vi at det blir litt bedre plass. Han er en utrolig rolig mann, så jeg er sikker på at han kommer til å være en veldig god hjelp.
 
Veldig godt å lese hvordan deres opplevelse og erfaring med fødselen ble Kariness!!! Tøft av mannen din og sikkert godt at han fikk denne "gradvis tilvenningen" med å kunne oppholde seg i bakgrunnen i begynnelsen til han fikk venne seg til rommet og situasjonen så godt som overhode mulig.

Jeg får jo barn med "ny mann" denne gangen. Barnefaren til lillejenta mi synes fødselen var tøff å overvære og var ganske nervøs i forkant - men da fødselen satte i gang med vannavgang hjemme klarte han skjerpe seg og holdt hodet kaldt gjennom hele fødselsforløpet.

Barnefaren nå jobber i ambulansen og har vært borti en del fødsler fra tidligere så alt blir litt enklere sånn sett i og med han i større grad vet hva han går til - men som han sier - det blir noe annet når det er din egen kjære og ditt eget barn som er i fokus og ikke en ukjent pasient. Alt det praktiske rundt er han klar for - og han vil holde hodet kaldt, men å se sin kjære ha smerter og sitt barn komme til verden er en veldig spesiell situasjon!

Snakket med mannen min om dette og hørt hva han tenker rundt dette med fedre med angst før en fødsel osv. og det han sier er :

Det viktige er å i forkant snakke litt sammen om forventninger rundt fødselen. Vi forventer jo gjerne ikke så mye av mannen annet enn tilstedeværelse - det er gjerne en del misforståelser rundt dette, mennene tror de ikke vil strekke til og derfor blir det veldig ubehagelig for dem å overvære fødselen.
Gi han tryggheten med å si at du ikke forventer annet enn tilstedeværelse , at dette gir deg den tryggheten du trenger gjennom fødselen. At du er klar over at han ikke kan bidra på andre områder enn å være din trygghet sånn sett, men at du ikke trenger mer fra han heller. Det er hans oppgave.

La han føle seg som en del av det. At det er hans oppgave..
At ja du vil ha smerter men at det meste av det han vil se / oppleve er naturlig gang i et fødselsforløp.

Har han ekstra angst for blod osv, skriv det gjerne ned i et generelt fødebrev som leveres ved ankomst og la han sitte godt bak deg, ved hodet, så han slipper "se" det verste :))

Tror de fleste fedre har godt av å være til stede, og at de vil angre om ikke. Vi mødrene har i alle fall i tillegg veldig veldig godt av å ha pappan der - den viktigste støttespilleren som regel :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp