Jeg tror jeg bare får gå etter mitt ønske å beholder. Med risiko at han går fra meg. Men da er det hans tap å hans valg. Tror ikke jeg kommer til å klare å ta en abort mot innerst inne min egen vilje. Vet om andre som klarer seg som alenemor. Så om det er risikoen jeg må ta så gjør jeg det. Han har en del bagasje som gjør at han ikke takler visse ting å da reagerer han på en barnslig å umoden måte. Men etter snart 10 år sammen så burde han godt vite hva jeg synes om abort. Å når jeg allikevel har strukket ut hånden å sagt ja for din skyld så kan jeg gå igjenom en abort, å han da velger å ikke en gang stå ved min side da. Så går jeg etter mitt eget hjerte. Barnet er jo lagd av kjærlighet selvom det ikke er planlagt. Å jeg vet at den lille klumpen i magen blir et liv med egen personlighet. Så gjør det en abort ekstra vanskelig. Å jeg tror kanskje det er det han synes å, bare at han ikke ønsker å beholde samtidig som abort er vanskelig. Men jeg må si jeg er redd for at han forlater meg ved mitt valg å beholde, men jeg kan stå mer for valget å beholde enn valget om abort.