Mannen min er lei...

MariaS

MariaS

Forumet er livet
VIP
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
Novemberlykke 2016
♡Julekulene 2021♡
Mannen min sa plutselig helt ut av det blå at han er lei alt sammen. Han er lei barna som krangler hver eneste dag, han er lei meg/oss, han er lei rutiner, han er lei alt. Absolutt alt.
Jeg prøvde å få han til å utdype hva som gjør han lei, men han sier han ikke vet. Har aldri sett han prate med så mye følelse bak ordene. Jeg prøvde å spørre om hva vi/jeg kan gjøre, men han vet ikke. Jeg kom med forslag, men han sa nei til alt. Var bare irritert og oppgitt.

Jeg vet ikke hva han mener og vil, hva jeg skal gjøre/ikke gjøre.
Fant tidligere denne uken ut at jeg er gravid med tredjemann. Det kommer jo ikke til å hjelpe på situasjonen etterhvert, det blir jo ikke mindre stress og rutiner når en baby (kanskje) kommer...

Han har visst gått og følt på dette et par-tre uker, men det kom så brått på meg. Jeg har trodd at humøret hans har vært litt dårlig fordi han nylig har slutta med snus.
Jeg er så lei meg nå, grått masse i kveld. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at ting skal bli bedre :( Han sa han var lei meg liksom, men kom litt senere og sa at han ikke vil skilles eller noe sånt.

Huff, vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få det ut..
 
Huff, skjønner godt st du er lei deg! Sender deg en klem!

Men, jeg tenker at det er veldig positivt og et viktig skritt at mannen din har tatt opp hvordan han føler det med deg. Problemer blir alltid mindre når de deles og det er et godt tegn st han åpner seg for deg tenker jeg! Og nå har dere anledning til å snakke videre om det og finne ut hvordan dere kan gjøre det bedre.

Det er uunngåelig og helt naturlig at et liv og et samliv går opp og ned. De fleste har sikkert perioder der de i større eller mindre grad føler at alt er dritt. Jeg vil også tro at corona gjør alt verre og at mange synes det er ekstra tungt og slitsomt nå. Med litt tid og kanskje noen endringer så er jeg sikker på at mannen din finner tilbake til gleden over familien deres igjen!

Jeg vil anbefale dere å kontakte familievernkontoret i kommunen deres, de er veldig flinke og gode samtalepartnere og erfarne i å løse knuter på tråden i samliv og familieliv. De kan sikkert hjelpe dere med å finne ut av ting!

Lykke til til dere begge ❤️
 
Piana skrev:
Huff, skjønner godt st du er lei deg! Sender deg en klem!

Men, jeg tenker at det er veldig positivt og et viktig skritt at mannen din har tatt opp hvordan han føler det med deg. Problemer blir alltid mindre når de deles og det er et godt tegn st han åpner seg for deg tenker jeg! Og nå har dere anledning til å snakke videre om det og finne ut hvordan dere kan gjøre det bedre.

Det er uunngåelig og helt naturlig at et liv og et samliv går opp og ned. De fleste har sikkert perioder der de i større eller mindre grad føler at alt er dritt. Jeg vil også tro at corona gjør alt verre og at mange synes det er ekstra tungt og slitsomt nå. Med litt tid og kanskje noen endringer så er jeg sikker på at mannen din finner tilbake til gleden over familien deres igjen!

Jeg vil anbefale dere å kontakte familievernkontoret i kommunen deres, de er veldig flinke og gode samtalepartnere og erfarne i å løse knuter på tråden i samliv og familieliv. De kan sikkert hjelpe dere med å finne ut av ting!

Lykke til til dere begge ❤️
Klikk for å utvide …
Tusen takk for fint svar :Heartred
Jeg får vel gi han noen dager til å finne ut hva nøyaktig han føler han er lei av og hva han kanskje vil videre. Jeg har jo spurt han om flere ting nå som han har sagt nei/vet ikke til, så kan jo hende han bare trenger noen dager på seg til å tenke ut et ordentlig svar..
Synes likevel det var litt dårlig gjort av han å buse ut med at han er lei meg/barna, sånn ut av det blå..

Han nevnte også at han var lei corona, ja, men vanskelig å gjøre noe med akkurat den... Og vi bor ikke i et område som har hatt noe særlig nedstengninger engang :rolleyes: Men, men.

Jeg tenkte jeg skulle ta opp det med Familievernkontoret i morgen igjen, spurte han om det var noe han ville etter utblåsningen hans. Han sa nei, men jeg skal prate mer med han om det. Føler det er den mannlige stoltheten som sa nei til det o_O

Takk :Heartred
 
MariaS skrev:
Tusen takk for fint svar :Heartred
Jeg får vel gi han noen dager til å finne ut hva nøyaktig han føler han er lei av og hva han kanskje vil videre. Jeg har jo spurt han om flere ting nå som han har sagt nei/vet ikke til, så kan jo hende han bare trenger noen dager på seg til å tenke ut et ordentlig svar..
Synes likevel det var litt dårlig gjort av han å buse ut med at han er lei meg/barna, sånn ut av det blå..

Han nevnte også at han var lei corona, ja, men vanskelig å gjøre noe med akkurat den... Og vi bor ikke i et område som har hatt noe særlig nedstengninger engang :rolleyes: Men, men.

Jeg tenkte jeg skulle ta opp det med Familievernkontoret i morgen igjen, spurte han om det var noe han ville etter utblåsningen hans. Han sa nei, men jeg skal prate mer med han om det. Føler det er den mannlige stoltheten som sa nei til det o_O

Takk :Heartred
Klikk for å utvide …
Jeg er enig i at det er ganske brutalt gjort! Han skylder deg i det minste å prøve å være litt konkret og sette ord på hva det er han er lei av. Og å være litt konstruktiv og se framover på hvordan ting kan bli bedre. Jeg kjenner flere som har hatt veldig positiv erfaring med familievernkontoret! Skjønner at han kan være skeptisk, men han bør være villig til å gi det en sjanse for din skyld!
 
I blant kan man jo være dritt lei hele tilværelsen, at man står opp, barnehage/skole, jobb, middag, legging, rydding osv dag ut og dag inn. Jeg tenker mange ganger er dette alt, er det dette jeg skal bruke livet mitt på. Og det siste året er det aldri en dag for seg selv, aldri tid med mannen bortsett fra sammen med alle og jeg er nå lei alt sammen også mannen. Har behov for tid både for meg selv og med mannen. Føle vi er litt mer enn bare mamma og pappa er viktig. Det siste tror jeg alle familier har fått enda mer familietid, og mindre tid til seg selv og parforholdet. Er det mulig for dere å ta en pause fra hverdagen litt? Og det å være lei er ikke ensbetydende at man tenker å gjøre det slutt, eller kjærligheten er over. Det betyr jo ofte at hverdagen kan være litt ensforming, savnet etter frihet litt overveldende og alle personer som forbindes til dette er jo de nære også deg. Jeg ville ikke lagt så mye i dette at han er lei deg, men heller gi han litt tid og kanskje dere kan få litt hjelp utenfra for å få hjelp til å få sortert følelsene hans?
Sånn jeg forstår det rundt meg så er dette ganske vanlig for mange å få den følelsen og ønsket å et annet liv kommer innom. Men så kommer man ofte frem til at livet er jo fint, men man må bli flinkere til å sette av tid til seg selv og parforhold
 
Jeg er sånn selv om dagen. Vært sånn lenge egentlig. Har ingen å snakke med heller. Når jeg prøver å si noe til samboer, så blir jeg ikke møtt med særlig forståelse, men «sånn er det».
Kanskje han er deprimert?
 
Miss_30 skrev:
Jeg er sånn selv om dagen. Vært sånn lenge egentlig. Har ingen å snakke med heller. Når jeg prøver å si noe til samboer, så blir jeg ikke møtt med særlig forståelse, men «sånn er det».
Kanskje han er deprimert?
Klikk for å utvide …
Føler du deg deprimert når du har det sånn?
Hvordan vil du at mannen din skal vise forståelse? Hva hadde hjulpet deg?
Du trenger ikke svare altså :Heartred Sender deg en klem
 
MariaS skrev:
Kanskje. Det er ikke en umulig mulighet, og kan forklare litt av hvert..
Klikk for å utvide …
Har hatt perioder selv der jeg bare vil bort fra livet mitt fordi jeg har vert lei av alt og alle. Har da vert deprimert
 
MariaS skrev:
Føler du deg deprimert når du har det sånn?
Hvordan vil du at mannen din skal vise forståelse? Hva hadde hjulpet deg?
Du trenger ikke svare altså :Heartred Sender deg en klem
Klikk for å utvide …
Har nok hatt en mild depresjon i mange år, men det blir litt verre til tider. Sliter veldig med pms også, som jeg mistenker forverrer depresjonen.
Samboer har aldri vært flink med ord eller skjønner seg så mye på psykisk helse, så han klarer liksom ikke å komne med noe fornuftig:rolleyes:
Jeg burde absolutt hatt noen å snakke med, men ikke så lett å få til i disse koronatider. Hadde en psykolog, men hun avlyste hver eneste time. Spurte om hun kunne henvise meg videre til noen andre, men da ble hun bare sur og avsluttet saken min.
 
Opplevde delvis det samme her.. Han sa ikke han var lei, men han sa at ingenting i livet vårt gir han noe glede, og man blir jo såklart såret.. Vi venter nr 2 også men han har virkelig tatt grep selv for å forbedre situasjonen. Vært til samtale hos jordmoren, fått sykemelding, blitt henvist til psykolog og hatt timer der samt hatt samtaler med fvk med meg :) ting ser mye bedre ut allerede (toppet seg etter jul), og psykologen sier han er moderat deprimert. Nå er jeg få dager fra termin, han gleder seg masse til å bli pappa, jenta vi har fra før får han til å smile og le hver dag og han er generelt lystigere :) håper dere (han) tar tak og kommer dere ovenpå igjen ❤️
 
Utrolig kjip situasjon :( Hadde det vært meg hadde jeg bedt han ta en tur til legen, fortelle om hvordan han føler seg. Jeg hadde også tilbudt meg å bli med for støtte eller hjelp om han ønsket. For meg høres det ut som en begynnende depresjon. Jeg har kjent ganske mye på det selv også i det siste, jeg finner ingen gleder i hverdagen, bare motstand og alt blir slitsomt. Dagene er veldig like så det går liksom ingen vei. Det påvirker også følelsene mine for mannen, jeg blir nesten apatisk. Så kanskje han skulle fått snakket med legen om å bli henvist videre til noen å snakke med? Eventuelt bestille en time hos en privat psykolog?
Håper det ordner seg og at han er villig til å ta i mot hjelp. Det er ofte det største problemet med menns psykiske helse, at de er for «tøffe» til å ta i mot hjelp fordi man skal klare seg selv og ikke vise seg frem sårbar. Si eventuelt at han velger selv hva han vil snakke om og at det å gå til psykolog ikke nødvendigvis betyr at han må sitte der å snakke om følelser, psykologen spør spørsmål om hvordan man har det og er flink til å tilpasse seg hver enkel pasient. Du kan eventuelt også si at om det ikke er noe for han så kan det holde med den ene timen, så lenge han bare prøver?
 
MariaS skrev:
Mannen min sa plutselig helt ut av det blå at han er lei alt sammen. Han er lei barna som krangler hver eneste dag, han er lei meg/oss, han er lei rutiner, han er lei alt. Absolutt alt.
Jeg prøvde å få han til å utdype hva som gjør han lei, men han sier han ikke vet. Har aldri sett han prate med så mye følelse bak ordene. Jeg prøvde å spørre om hva vi/jeg kan gjøre, men han vet ikke. Jeg kom med forslag, men han sa nei til alt. Var bare irritert og oppgitt.

Jeg vet ikke hva han mener og vil, hva jeg skal gjøre/ikke gjøre.
Fant tidligere denne uken ut at jeg er gravid med tredjemann. Det kommer jo ikke til å hjelpe på situasjonen etterhvert, det blir jo ikke mindre stress og rutiner når en baby (kanskje) kommer...

Han har visst gått og følt på dette et par-tre uker, men det kom så brått på meg. Jeg har trodd at humøret hans har vært litt dårlig fordi han nylig har slutta med snus.
Jeg er så lei meg nå, grått masse i kveld. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at ting skal bli bedre :( Han sa han var lei meg liksom, men kom litt senere og sa at han ikke vil skilles eller noe sånt.

Huff, vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få det ut..
Klikk for å utvide …
Kan det være at det bare er blitt litt mye på en gang? Du skriver han har sluttet med snus og at dere venter barn nr 3. Det er påkjenning med begge deler, og i tillegg har dere to barn fra før som krever sitt. Nå vet jeg ikke hvor dere bor, men koronasituasjonen tærer jo også på mange. Mange har hjemmekontor og har mistet kontakt og det sosiale med kolleger, og samtidig tror jeg de fleste møter færre folk i hverdagen enn før. Man holder tilbake på å få besøk eller dra på besøk til besteforeldre og andre, og kommer seg mindre ut.

Kan det være slik at han og dere er blitt litt fanget i rutiner, og "alle dager er like"? Han vet vel best selv hvordan han føler det, men kanskje er det han trenger å få komme seg litt bort ei helg feks. At han alene, eller dere sammen med eller uten barn, dra og gjør noe nytt, noe annet? Kjøre en tur og overnatte på campinghytte, eller bare så enkelt som å dra ut på museum med ungene, besøke noen. Eller at han alene drar ut på kinorom? Som sagt, det kommer jo også an på koronasituasjonen hos dere.

Jeg tror vi er mange som føler litt på at hver dag er lik den forrige og at det blir lite nye impulser. Det er nok et generelt problem med små barn, for vi har jo ofte ganske rutinepregede liv. Og det er greit, men kan kvele oss litt også innimellom. Legg til pandemi, snusslutt og at dere venter nr 3, så kan han føle at alt er likt hele tiden og heller ikke blir bedre på lang tid.
 
Jeg blir skikkelig grinete - ordentlig molefonken, sur, mørksindig, og ser på alt gjennom mine drittbriller når jeg er på nikotinavvenning. To-tre uker er ikke mye, man er midt i avvenningen, savnet og behovet etter nikotin i den tidsperioden. Jeg blir rett og slett et troll. Prøv å nøste opp i om nikotinabstinenser har (noe av) skylda.
 
Gode klemmer til deg :Heartred

Vi er der selv at alt er litt mye, jeg forstår deg så godt.
Et tredje barn kan forøvrig gi en bedre balanse når dynamikken i søskenflokken endres :)
 
Dere er gode å ha :Heartred
Skal få pratet ordentlig med mannen senere i kveld, virker som det hjalp bittelitt for han å få det ut i går i alle fall.
Snusslutt har nok litt med saken å gjøre, ja. Og han er trøtt og sliten for tiden, og vi har nok et litt vel rutinepreget liv.
Mon tro om jeg skal vise han denne tråden, kanskje han kjenner seg igjen i det dere skriver og det blir lettere for han å sette ord på tankene han har.

Tusen takk alle sammen :Heartred
 
Kanskje han må prøve å dyrke en hobby? Mannen her har holdt på å bli gal flere ganger og spesielt rundt graviditeter og barnefødsler. Men han fant tilbake til gamle venner og bil interessen. Vi begge har i grunn godt av det. Han er hovedsakelig ute etter at nr 3 har lagt seg nå. Men var ute før det før nr 3 kom. Men nr 3 ammer og nekter å sove når jeg legger. Merker han er litt mer molefonken etter det, men det kommer heldigvis til å bli bedre. Jeg synes det er fint at han er ute for da kan jeg slappe av med det jeg vil se på tv( uten at han snorker og forstyrrer) og jeg kan sy eller strikke i fred. Kjempe deilig for oss begge. Men han snakker også mer med kompisen sin og de snakker om alt, nesten så de bruker hverandre som psykologer. Vi har 3 refluks barn så her må hverdagen være på kl slett hvis ikke blir natten ett hælvete. Det kan tære på alle med rutiner hele tiden.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp