Mannen med på ultralyd??

ColgateSmile

ColgateSmile

Glad i forumet
Oktoberfruene 2018

Skal mannen være med på ordinær ultralyd?? 

Det skal ikke mannen her....rett og slett fordi han ikke orker å ta seg en time fri fra jobb...Synes det er litt trist jeg....kunne ha tenkt meg å hatt han med, men hvis jeg maser blir han bare sint for at han må ta seg fri når han ikke har lyst, så det orker jeg ikke!!! 

 
Håpløs mann du har! Trist at han ikke har lyst å ta seg fri for å være med å se sitt eget barn og høre at alt står bra til! Syns virkelig synd på deg! Og om det skulle være noe galt er det da godt å ha mannen sin der, skjønner han ikke det?

Her skal sambo være med. Han har kjempelyst og gleder seg masse. Hadde han ikke hatt lyst så hadde han måttet uansett!
 
Har sagt at jeg såklart er bekymret for om alt står bra til,og hvis det skulle vise seg å være noe galt så er det ikke noe gøy å være der helt alene...men han skjønner hvist ikke det nei, for han regner med at alt er bra....
 
Så rart. Samboeren min insisterer på og være med, selv om han må ta seg fri fra jobb hele dagen. Har time kl. 15.00 og han jobber langt unna.

Trenger den støtten.
 
Off så trist å ha en sånn uengasjert mann da :( Får håpe han tar til fornuft når tida er inne for ul.

Her så har jeg vært på en god del UL og sambo har vært med på alle. (og han hadde i grunn hatt god grunn til ikke å være med da han er avd.leder og det er MYE å gjøre der).. Men han blir fornærma når jeg begynner på an at han ikke trenger. :) Goingen!!!
 
Så trist han ikke vil være med :( Har du noen andre nære som kan være med? Det er sikkert ikke noe galt, men så flott å ha noen å dele gleden med :) Her i huset er det ikke et tema en gang, mannen vil være med på ul så blir liksom en selfølge at vi gjør det sammen <3>
 
Jeg velger å gjette at dette er deres første barn?
For mange menn er det vanskelig å sette seg inn i dette med graviditet og alt som følger med.. tenk bare hvor lite de fysisk kjenner til dette.. ingen ting av selve graviditeten, utenom klagingen fra oss med vondt her eller der, kvalme eller trøtthet.. i grunnen svært lite gledelige ting.. å forestille seg at det er en baby i magen klarer de jo, men hva slags forhold har de fleste menn til en liten nyfødt deigklump?

At mannen din kanskje ikke synes det er spesielt spennende å se denne fremmede på ul, kan jeg til dels forstå. men å ikke være ved din side i tilfelle (gud forby) noe skulle være galt etc, er ikke greit.

Om det er en trøst, så kommer nok mannen din til å bli en fantastisk pappa alikevel. Bare han får se denne lille skapningen i levende live. Se han die sin mor, kjenne hans varme, høre hans lyder.. men det er helt klart at den første tiden er det ikke enkelt å være pappa. det er mor og barn som gjelder.. (mannen min valgte å dra på fest dagen lille ble født, for å "feire" det hele. det resulterte i en ubrukelig sliten mann dagen vi skulle hjem og et hus som så ut som et hor.hus. Jeg var kjempefortvilet og hadde mest lyst til å reise fra alt.. men etter å ha blitt kjent med den lille i et par dager, ville han aldri forlate hans side. kunne ikke bedt om en mer oppmerksom, kreativ og elskende far for mitt barn.)

du kan alltids true med at du ikke vil på ul alene og velger å heller da droppe det hele... så får dere se hva som kommer ut, om h*n er frisk osv.. det kan hende han synes blir litt for "spennende".
 
Ånei, så utrolig kjipt!!! Er det deres første barn? Jeg kan ikke forstå at noen vil GÅ GLIPP av det engang, det er jo det mest fantastiske som skjer før fødsel! Håper han ombestemmer seg, om ikke for din del så får hans egen!
Men om han ikke gjør det, kan du ikke ta meg deg en god venninne eller moren din eller noen andre som betyr mye for deg da? Det er jo veldig koselig å dele dette med noen!
Stooor klem!
 

liseann skrev:
Jeg velger å gjette at dette er deres første barn?
For mange menn er det vanskelig å sette seg inn i dette med graviditet og alt som følger med.. tenk bare hvor lite de fysisk kjenner til dette.. ingen ting av selve graviditeten, utenom klagingen fra oss med vondt her eller der, kvalme eller trøtthet.. i grunnen svært lite gledelige ting.. å forestille seg at det er en baby i magen klarer de jo, men hva slags forhold har de fleste menn til en liten nyfødt deigklump?

At mannen din kanskje ikke synes det er spesielt spennende å se denne fremmede på ul, kan jeg til dels forstå. men å ikke være ved din side i tilfelle (gud forby) noe skulle være galt etc, er ikke greit.

Om det er en trøst, så kommer nok mannen din til å bli en fantastisk pappa alikevel. Bare han får se denne lille skapningen i levende live. Se han die sin mor, kjenne hans varme, høre hans lyder.. men det er helt klart at den første tiden er det ikke enkelt å være pappa. det er mor og barn som gjelder.. (mannen min valgte å dra på fest dagen lille ble født, for å "feire" det hele. det resulterte i en ubrukelig sliten mann dagen vi skulle hjem og et hus som så ut som et hor.hus. Jeg var kjempefortvilet og hadde mest lyst til å reise fra alt.. men etter å ha blitt kjent med den lille i et par dager, ville han aldri forlate hans side. kunne ikke bedt om en mer oppmerksom, kreativ og elskende far for mitt barn.)

du kan alltids true med at du ikke vil på ul alene og velger å heller da droppe det hele... så får dere se hva som kommer ut, om h*n er frisk osv.. det kan hende han synes blir litt for "spennende".

Jeg liker alt du skriver, utenom den siste trussel-greia...men det var kanskje mest en spøk? ;)
 
Ja min mann gleder seg veldig til å bli med, og jeg gleder meg til han skal få se babyen , jeg har allerede sett babyen i uke 13.

Hadde han sagt han ikke ville blitt med, så hadde jeg blitt veldig lei meg..Er tross alt hans barn også.
 
Vet faktisk ikke hva han skal...  Har ikke tenkt på det heller.

Var på så mange ultralyder pga høye celleforandringer i forrige svangerskap.og han var med på den i uke 12 da.

Men for meg så gjør det egentlig ikke noe om han er med eller ikke. Jeg ringer han etterpå og forteller hvordan det gikk,og bilder osv får han jo se.

 
Spesi mann du har da! Her skal mannen min vær med ja,har syns det var veldig stas sist,og jeg tror at etter at de har vært på UL og sett bebisen så blir det meir virkelig for dem at de skal ha en liten en:)

Hadde blitt skikkelig pisst hvis han ikke ville blitt med og det er jo bare for en liten time.
 
Så trist at han ikke vil være med :(

Min vil være med på UL og lege, alt som har med babyen å gjøre, og det er jeg utrolig glad for.
 
I min bok er ultralyden en viktig hendelse man skal DELE på.. Spesielt hvis noe er galt.. Og, nei, det er faktisk ikke gitt at alt er ok med babyen i magen. Mange får beskjed om noe annet, og det å være alene da må være helt forferdelig!

Ultralyden og fødselen er to ting jeg ikke en gang har giddet å spørre om han skal være med på, verken denne gangen eller forrige. Jeg tar det som en selvfølge, og det hadde blitt månelyst her hvis han hadde sagt nei!

Tror forresten han hadde synes det var kjempekjekt å være med hvis du får han med! Det å se babyen sin sånn gjør det nok mer ekte og reelt for pappaen. Er jo deres FELLES barn, og da er det etpar ting man gjør FELLES (så lenge man er sammen om å få barnet!)
 
Uff da.. :( Min skal väre med, men litt usikker på hva hann egentlig synes om det;)
 
Mannen min hadde blitt veldig lei seg om han ikke hadde mulighet til å bli med på ultralyd. Han vil gjerne bli med på kontroller hos jordmor og slikt også, han synes det er så koselig 
 
Det har jeg faktisk ikke tenkt på denne gangen, men nå har jeg fått time i juleferien så da blir han nok med, han hadde nok villet det uansett, bare jeg som ikke har tenkt på det. :-)
Obligatorisk UL er den eneste kontrollen han har vært med på i begge foregående svangerskap. 
I første svangerskap så ble han vel mest med fordi han spent på hvilket kjønn det var, da vi ikke fikk vite dette var han kjempeskuffa og så ikke helt poenget med den kontrollen. Så forklarte jeg han HVORFOR man egentlig har den UL og at alt var bra med barnet vårt, vi skulle få et friskt barn! Det fikk han til å tenke litt og endret nok hele innstillingen hans til det hele. :-)
Med andremann ville han også være med, husker det veldig godt, da hadde vi faktisk bestemt oss for å ikke vite hvilket kjønn det var, men dette sa vi ikke i fra om til jordmødrene - ha ha ha- Mens han stod på gulvet og passet på datteren vår, utbrøt plutselig jordmoren: Der er tissen! Gjett om det var en man som bråvendte hodet mot skjermen da! Jeg fikk nesten sjokk, var helt sikker på at vi skulle ha en jente til også var det en gutt, men gjett om pappaen var kry som en hane da vi gikk ut derifra, jammen skulle han ikke få seg en sønn også! :-)

Jeg synes du skal si til mannen din at du gjerne vil ha han med, for tenk om de (i værste fall) oppdager noe galt? Da er det rimelig tøft for deg å være der alene. Ikke snakk så mye til han om babyen og at han får "møte" barnet for første gang etc. for det tror jeg ikke helt de forstår (de mannfolka som er sånn). Si heller at du er redd og at du trenger hans støtte, bare på denne ene kontrollen i hele svangerskapet, resten fikser du selv. Ikke mas på han, bare forklar han hvordan du føler, det å være lei seg, gråte litt pleier ofte å hjelpe (uten at det er noe jeg spiller på). Og når det kommer til å ta seg fri fra jobb så forstår "alle" det, så det er ikke noe godt argument fra hans side heller. Håper han tar til fornuft og blir med, både for din men og hans egen skyld.



 
Her tar jeg det som en selvfølge at han skal være med på ultralyden. Så skjønner du syns det er trist.
Men han blir ikke med på vanlig jordmor besøk, føler det ikke er noe han har bruk for. Også kan det være godt for meg å snakke med jordmor uten han tilstedet og, hvis det er noe pinlig f.eks...

Jeg skal en tur på 3D tenkte jeg lengre ut i svangerskapet, og da tenkte jeg å ta med mamma, så hun kan få oppleve å se en ultralyd også

Så hvis du ikke får med mannen din, håper jeg du tar med noen andre som er nær, for det er en helt fantastisk opplevelse.
 

Er ikke førstemann nei. Har ei på 2 fra før...Da var han med...så han føler vel at han har vært med på det før, og at det ikke er noe han trenger være med på igjen....Nytter ikke å mase på han, for da blir han bare sur og grinete, og jeg orker ikke ha med en mann som skal være sur for at han heller vil være på jobb......!!

Har heller ingen andre som kan være med, så blir nok UL alene på meg.....Skulle bare ønske han var litt mer interessert, og ønsket å være med...Hadde vært noe annet hvis han ikke fikk fri, men det er ikke noe problem for han å dra fra jobb en time eller to...så synes det er litt trist at han ikke orker da!!

 

ColgateSmile skrev:

Er ikke førstemann nei. Har ei på 2 fra før...Da var han med...så han føler vel at han har vært med på det før, og at det ikke er noe han trenger være med på igjen....Nytter ikke å mase på han, for da blir han bare sur og grinete, og jeg orker ikke ha med en mann som skal være sur for at han heller vil være på jobb......!!

Har heller ingen andre som kan være med, så blir nok UL alene på meg.....Skulle bare ønske han var litt mer interessert, og ønsket å være med...Hadde vært noe annet hvis han ikke fikk fri, men det er ikke noe problem for han å dra fra jobb en time eller to...så synes det er litt trist at han ikke orker da!!

Huff, nå ble jeg lei meg på dine vegne! Ingen skulle behøve å dra på ul alene! Selvfølgelig er det støttende å ha noen der hvis noe er galt, men som jeg også nevnte så er det jo mest sannsynlig en fantastisk opplevelse og da er det kjipt å ikke ha noen andre enn jm der å dele det med.. Hvor bor du da? Hvis du er i nærheten av Trh så kan jeg godt være med deg om du vil det? Selv om jeg skjønner at det er selvfølgelig mannen din du ønsker der!
Jeg ville prøvd en gang til og snakket med mannen og spurt om støtte akkurat den dagen...hvis han blir sint, så jaja, la han være litt sint ei stund da så går det vel over. Men kanskje han får tenkt seg litt om også blir han med likevel? Ikke gi deg så lett for dere er jo to om dette barnet, det er bare "tilfeldigvis" du som bærer det de første 9 månedene..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp