Vi bor ikke nærme Ullevål, men mannen var med på alt. På den bekreftelsen til Pasientreiser som vi fikk etter innsett på Ullevål så hadde de skrevet opp mannen og meg på alle datoene, så vi fikk dekket reise for begge to. Jeg ville ha med mannen, og selv om han ikke synes det var helt nødvendig på kontrollene så var han positiv til å være med siden jeg ønsket det. Veldig glad for at han er så forståelsesfull. Jeg var redd for å få noen dårlige nyheter på kontrollene (avbrutt forsøk av en eller annen grunn eller egentlig hva som helst av negative nyheter) og så måtte kjøre den lange veien hjem alene. Det sitter fortsatt i kroppen min at jeg har fått dårlige nyheter to ganger på ultralyd-undersøkelser, så jeg har vel litt skrekken for ultralyd uten mannen min. (Dårlige nyheter var før IVF da, den ene gangen var da de oppdaget missed abortion og den andre var da det ble oppdaget adenomyose. MA'en var heldigvis mannen med. Adenomyosen (med påfølgende beskjed om at hjemmeprøving egentlig var tull, og vi måtte ha IVF) ble oppdaget på Ullevål da jeg trodde jeg skulle på en kort samtale om videre behandling av endometriose, så mannen var ikke med - og jeg visste ikke at jeg skulle ha ultralyd, da gråt jeg i bilen hele veien hjem.)
Om man ikke har noe spesielt behov for mannen så holder det jo egentlig å ha han med på forsamtale og uttak. På uttak kan man levere sæd hjemmefra (innen 1,5 time tror jeg de sa til oss, men spør dem dersom det er aktuelt), men mannen må uansett være med for å signere noen papirer.