Mannen er foreløpig lite interessert...

[Happypig]

Her i hus går det mildt sagt i berg og dalbane om dagen,da kjerringa er så hormonell at det er vondt, og mannen nesten er enda verre! Så dere skjønner kanskje at det til tider går en kule varmt,men det er vel ikke noe problem annet enn det grines minst en gang pr dag. Er førstegangs og gleder meg masse, både over kroppens forandringer, babyens spark og ikke minst til han kommer. Men jeg føler at mye av gleden sitter jeg med alene.. Samboer gleder seg han å,det er ikke det! Men han bryr seg så lite om hva som skjer og hvordan jeg i det hele tatt har det. Han ser ingen grunn til at jeg er sliten, skjønner ikke greia med at jeg til tider går som ei kråke pga bekkenløsning,og når dette gjentar seg til stadighet er det slitsomt. Om kvelden ligger jeg for. Meg selv å kjenner voldsomt liv i magen og utvendig kjennes det nå spark. Når jeg spør om samboer vil kjenne får jeg til svar at han vil vente til babyen er større.. Sånt knuser jo meg litt,men jeg trur rett og slett at han syns det er litt skummelt med alt det nye som skal skje. Er bare så synd at jeg tar alt så personlig og blir lei meg.. Må vel bare respektere det og la han fatte interesse i sitt eget tempo. Flere som sliter med samme greie?


Oktober 2014 <3

 

[Lykke!!!]

Trist at du føler deg litt alene i det. Høres ut som han ikke helt klarer å ta alt innover seg. Tving han med på jordmor og legetimer, hvis han ikke allerede er med Det gjorde jeg. Jeg krevde oppmerksomhet ved å fortelle masse om sparkene, bevegelsene, mulige navn, vekten og størrelsen på babyen osv. Mannen min ble mer engasjert av det, og jo nærmere fødselen vi kom, jo mer interessert og spent ble han. Dette er kanskje ting du har prøvd, men dette følte jeg fungerte for oss. Denne gangen prøver jeg også å inkludere mannen min mest mulig i forhold til hva som skjer med babyen og kroppen min og positive tanker om framtiden Håper det blir bedre for dere snart!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[LoveMyMiracle]

Lykke!,: Dette begynte jeg med og siden han ikke viste så mye interesse. Og det fungerer!
Han er ikke av typen som kaster seg over magen og nusser ol, men vi prater om junior hver dag. Her syns mannen det er mer morsomt å "se" spark enn å kjenne. Jeg legger en fjernkontroll på magen også ser vi junior sparker på den slik at den vipper. Tror og det hjelper å få ting i hus. Vogna er på plass og han ble sååå fascinert over alle de små funksjonene den hadde. Jeg har og satt opp New born settet ved kjøkkenbordet sånn at det er en del av omgivelsene når vi spiser.
Mannen fortalte meg at han syns det er rart at det er en baby der inne, og at han fikk litt alien følelse. Mulig mannen din tenker noe liknende og at han ikke tørr å si det.
Mitt tips er å få babyting litt synlig, menn trenger lenger tid til å venne seg til noe nytt


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Heldig mamma til snart 2]

Forrige svangerskap, som var det første, var mannen interessert og viste engasjement, men jeg skjønte i begynnelsen at det var mest for min del. Etter jeg kjøpte en pappabok til han, med info på "mannenivå" ble han såå med og følte nok at han skjønte litt mer så det funket helt supert her

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

 

[Salvia]

Tror gravide kvinnfolk ikke skjønner hvor vanskelig det er for mannfolkene å sette seg inn i alle forandringene vi opplever. Vi lever med spark og bevegelser i magen, hormonene bobler, kroppen lever sitt eget liv. Mennene merker ikke dette selv, jeg tror vi ofte er ganske urettferdige som forlanger at de skal være like interesserte i alle detaljer som det vi er.
Bare en tanke jeg har gjort meg under min egen graviditet.

 

[oldtidsegypter]

Tror gravide kvinnfolk ikke skjønner hvor vanskelig det er for mannfolkene å sette seg inn i alle forandringene vi opplever. Vi lever med spark og bevegelser i magen, hormonene bobler, kroppen lever sitt eget liv. Mennene merker ikke dette selv, jeg tror vi ofte er ganske urettferdige som forlanger at de skal være like interesserte i alle detaljer som det vi er.
Bare en tanke jeg har gjort meg under min egen graviditet.

signerer denne!

 

[FruJohnsen]

Tror gravide kvinnfolk ikke skjønner hvor vanskelig det er for mannfolkene å sette seg inn i alle forandringene vi opplever. Vi lever med spark og bevegelser i magen, hormonene bobler, kroppen lever sitt eget liv. Mennene merker ikke dette selv, jeg tror vi ofte er ganske urettferdige som forlanger at de skal være like interesserte i alle detaljer som det vi er.
Bare en tanke jeg har gjort meg under min egen graviditet.

Jeg skjønner hva du mener, og tror det blir lettere for de å engasjere seg etterhvert når magen er stor, sparkene synlige og babyting kommer på plass! Men vi snakker om lille gull hver dag, og etter jeg sa at jeg sybs det var så koselig at han holdt og kosa på magen min, at jeg savnet det litt, så har han blitt mer ivrig på det Spør om det er liv akkurat nå, på tider han vet hun pleier å være aktiv, også kjenne

Tror det hjelper å snakke sammen, også må man tenke på at mye av det man føler, iallefall jeg, blir veldig forsterket av hormoner! På godt og vondt

Dette ble langt..

-Fra appen-

 

[Ønsker2014baby]

Uff.. Hørtes ikke greit ut! Min samboer hopper til når jeg sier hun sparker, men når han kommer og skal kjenne, sparker hun ikke mer. Å da blir han litt lei seg :/ men han kan ligge og holde på magen min kjempelenge han er veldig engasjert, men også nervøs når det gjelder fødselen.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[BabyLykke2014]

Trist at du føler deg litt alene i det. Høres ut som han ikke helt klarer å ta alt innover seg. Tving han med på jordmor og legetimer, hvis han ikke allerede er med Det gjorde jeg. Jeg krevde oppmerksomhet ved å fortelle masse om sparkene, bevegelsene, mulige navn, vekten og størrelsen på babyen osv. Mannen min ble mer engasjert av det, og jo nærmere fødselen vi kom, jo mer interessert og spent ble han. Dette er kanskje ting du har prøvd, men dette følte jeg fungerte for oss. Denne gangen prøver jeg også å inkludere mannen min mest mulig i forhold til hva som skjer med babyen og kroppen min og positive tanker om framtiden Håper det blir bedre for dere snart!


Sent from my iPhone using BV Forum

Signed it

 

[BabyLykke2014]

Tror gravide kvinnfolk ikke skjønner hvor vanskelig det er for mannfolkene å sette seg inn i alle forandringene vi opplever. Vi lever med spark og bevegelser i magen, hormonene bobler, kroppen lever sitt eget liv. Mennene merker ikke dette selv, jeg tror vi ofte er ganske urettferdige som forlanger at de skal være like interesserte i alle detaljer som det vi er.
Bare en tanke jeg har gjort meg under min egen graviditet.

Og denne

 

[Shellfish]

Jeg har en litt todelt følelse av mannens interesse egentlig. Det er helt feil å si at han ikke er interessert eller forbereder seg på å bli far. For det gjør han i veldig stor grad!!! Men han og jeg er ikke alltid på samme nivå, om dere forstår. Jeg lever jo med forandringer i kropp og sinn, kjenner spark og bevegelser. Det gjør ikke han. Hans forberedelser går mer på de "store" tingene som ferdigstille byggeprosjekt i huset, økonomi, bil, sparing og forsikring for fremtid osv. Mens jeg er kanskje mer på nivå med vugge eller kurv, skal vi ha dun- eller fiberdyne til nurket, hentesett... Jeg føler meg gjerne alene om endringene i kroppen og kan også bli lei meg dersom jeg ikke får den forventede reaksjonen fra han. Men forteller jeg han at nå trenger jeg litt oppmerksomhet, så får jeg det også og er det noe ved graviditeten jeg vil snakke om, så engasjerer han seg jo. Jeg kan bare ikke forvente at han skal komme på å spørre meg om det


venter lillebror i midten av oktober