Bkno5674660
Første møte med forumet
Jeg og mannen min har en sønn i lag, men jeg ønsker sårt ivertfall et barn til. Men mannen min nekter og han har truet med å kutte strengen. (Spør et par ganger i måneden fordi jeg føler vi begynner å få dårlig tid)
Jeg føler på et behov å få en til, å få oppleve graviditeten og det hele en gang til. Slik at jeg kanskje klarer å nyte det å faktisk gå gravid uten alt press utenfra.
Sønnen vår er en sosial type og tror egentlig han hadde passet veldig godt til å være storebror.
Jeg griner hver gang jeg ser på baby bilder av sønnen min og klærne han brukte, hvorav min mann presterer å si hver gang ‘’griner du fordi du ikke får oppleve det igjen’’
Jeg vil ikke føle meg ‘stuck’ i et forhold hvor mine ønsker i livet blir satt til siden og hvor mannen skal få alt han ønsker i livet på bekostning av meg. Jeg har ikke lyst til å angre på noe i livet og jeg har hørt flere ganger ‘’du angrer ikke på de barna du fikk men du kommer til å angre på de barna du ikke fikk’’. Vet det fins flere tråder om akkurat dette men fant ingen det siste året, derfor lager jeg ny.
Men mitt spørsmål er hvordan fikk dere mannen eller kona med på et barn til, eller var dette en skilsmissegrunn? Og angret dere etter skilsmissen?
Og de som ikke fikk flere barn, angrer dere? Hadde dere gjort noe annerledes om det var i dag?
Og hva hadde dere gjort i min situasjon?
Jeg føler på et behov å få en til, å få oppleve graviditeten og det hele en gang til. Slik at jeg kanskje klarer å nyte det å faktisk gå gravid uten alt press utenfra.
Sønnen vår er en sosial type og tror egentlig han hadde passet veldig godt til å være storebror.
Jeg griner hver gang jeg ser på baby bilder av sønnen min og klærne han brukte, hvorav min mann presterer å si hver gang ‘’griner du fordi du ikke får oppleve det igjen’’
Jeg vil ikke føle meg ‘stuck’ i et forhold hvor mine ønsker i livet blir satt til siden og hvor mannen skal få alt han ønsker i livet på bekostning av meg. Jeg har ikke lyst til å angre på noe i livet og jeg har hørt flere ganger ‘’du angrer ikke på de barna du fikk men du kommer til å angre på de barna du ikke fikk’’. Vet det fins flere tråder om akkurat dette men fant ingen det siste året, derfor lager jeg ny.
Men mitt spørsmål er hvordan fikk dere mannen eller kona med på et barn til, eller var dette en skilsmissegrunn? Og angret dere etter skilsmissen?
Og de som ikke fikk flere barn, angrer dere? Hadde dere gjort noe annerledes om det var i dag?
Og hva hadde dere gjort i min situasjon?
