Bruker07sa
Andre møte med forumet
Hei. Under svangerskapet syntes jeg ting var vanskelig, og tenkte at det hadde vært enklest for meg om babien døde... Men jeg var likevel interessert i utviklingen. Jo lenger det fikk, og jo flere smerter min kjære fikk, jo mer tenkte jeg at babyen aldri skulle ha blitt laget...
I det siste har jeg følt mye sinne og irritasjon. Jeg har også svært kort lunte og det er lenge siden jeg har følt glede. Mitt barn er nå 3.5 uker gammelt, og siden natta hvor jeg holdt henne i armene rett etter fødselsen, har jeg har tanker og lyster til å drepe henne. Jeg har sikkert tenkt ut over 100 måter på hvordan ta henne av dage, og bare hun gråter har jeg lyst til å binde munnen hennes igjen. Har også tenkt at det hadde vært mye bedre om hun bare hadde dødd i magen.
Jeg skjønner da at jeg trenger hjelp, men hvordan skal jeg gå frem? Hvem skal jeg kontakte?
Hilsen en oppgitt far som trenger HELP!!
I det siste har jeg følt mye sinne og irritasjon. Jeg har også svært kort lunte og det er lenge siden jeg har følt glede. Mitt barn er nå 3.5 uker gammelt, og siden natta hvor jeg holdt henne i armene rett etter fødselsen, har jeg har tanker og lyster til å drepe henne. Jeg har sikkert tenkt ut over 100 måter på hvordan ta henne av dage, og bare hun gråter har jeg lyst til å binde munnen hennes igjen. Har også tenkt at det hadde vært mye bedre om hun bare hadde dødd i magen.
Jeg skjønner da at jeg trenger hjelp, men hvordan skal jeg gå frem? Hvem skal jeg kontakte?
Hilsen en oppgitt far som trenger HELP!!