Mange tanker rundt å avsløre nyheten til de kjente

guttemamma3

duttamor
Desemberskatter 2016
Flere som grubler på hvordan man skal avsløre nyheten overfor kjente og kjære? Vi møtte så mange negative reaksjoner sist gang at jeg tørr ikke tenke på hva vi møter denne gangen. Kanskje vi bare skal holde kjeft til ungen er født?o_O Folks reaksjoner var en av grunnene til at jeg hadde tenkt jeg var ferdig etter minstemann...
 
deler litt de samme tankene som deg. Når vi mista sist så viste mange det og vi fikk mange spm og fordommer. Min store skrekk er svigers, men jeg vet mamma og pappa kommer til og ta det hele med stor ro og glede for dem gleder seg veldig og vet dette er det vi ønsker:) Har allerede forbredt litt men vet ikke helt når jeg skal fortelle enda:) Her er det vi vil gi til mamma og pappa ihvertfall, foreldrene hans ville han bare si det til og håpe på positivt
 

Vedlegg

  • 13115854_10209256192392516_2013726886_n.jpg
    13115854_10209256192392516_2013726886_n.jpg
    38,2 KB · Visninger: 49
Jeg har bare fått positiv tilbakemelding fra familie og venner, alle gleder seg kjempe masse :) Kan jeg spørre om hvorfor du fikk negativ tilbakemelding? Kjenner jeg er glad for at det ikke gjelder meg! :) stakkars!
 
Hvorfor fikk dere negative tilbakemeldinger?

Jeg var litt bekymret for det der sist, siden jeg var bare 20 år, men vi hadde vært sammen i 5 år og vesla var planlagt. Ønsket å overraske litt likevel, så vi skrev det på en kake. Svigers ble veldig satt ut, men glade for oss. Mamma gråt, hun visste at vi prøvde da. Pappa var jeg mest redd for, fortalte det over telefon, og han var litt kort da, men så ringte stemoren min neste dag da hun hadde fått vite det, og vi pratet i over en time. Alt gikk generelt veldig bra.

Denne gangen er jo alt på stell også, så det er ingen grunn til at noen skulle reagere negativt. Vi skal fortelle det til vesla først, så skal hun få en t-skjorte eller noe, og se om vi klarer p lure de andre litt, se om de ser det og skjønner hva som står på den (eller så får hun bare si det, hvis hun ikke klarer å la være). :)
 
Uff, det er ikke godt å være redd for sånt! Håper tilbakemeldingene blir bedre enn forventet! Og husk at folk sier mye rart! Noen ganger virker det som det er null koblinger oppi topplokket! :)
 
Vi er ett sånt par hvor alt har skjedd fort. Tror ikke alle har rukket å trekke pusten mellom alt. Nå har mannen en fra før og vi har tre sammen allerede. Barneflokken vil jo da bli 4 (eller 5 annenhver uke). Mange var negative i at vi fikk tre på så kort tid. Yngste blir to til sommeren, så vi er fortsatt innenfor få år. De fleste mener vi bør være ferdige nå, og heller glade for de vi har. Men vi er jo ikke mindre glade for de vi har selv om vi ikke viste om vi ønsket flere eller ei.

Siden alle er gutter har vi liksom fått slengt etter oss på de to siste at det er jenta vi har prøvd på. Som om det var jenta vi var ute etter og ikke babyen. Jeg kjenner jeg blir så provosert over hvor mye de legger i det når vi ikke gjør det. Jeg er så innstilt på å være guttemamma at det ikke har falt meg inn at jeg skulle ha ønsket med noe annet
 
Svigermor tok det jo ikke så veldig pent denne ganga kan man jo si... Ble veldig skuffa over henne! Hun har uplanlagt atpåklatt å barn fra før hun traff svigerfar med en mann som ikke er i livet til sønnen hennes.


Mamma å de var bare glade denne ganga også, de ville bare at jeg skulle syns det var greit. Å ikke bare bekymra. Da det ikke var veldig planlagt.

Tanten min syns det var topp. Å de to venninne som vet det gleder seg veldig. Hun ene har termin 12 dag før meg :P
 
Vi er ett sånt par hvor alt har skjedd fort. Tror ikke alle har rukket å trekke pusten mellom alt. Nå har mannen en fra før og vi har tre sammen allerede. Barneflokken vil jo da bli 4 (eller 5 annenhver uke). Mange var negative i at vi fikk tre på så kort tid. Yngste blir to til sommeren, så vi er fortsatt innenfor få år. De fleste mener vi bør være ferdige nå, og heller glade for de vi har. Men vi er jo ikke mindre glade for de vi har selv om vi ikke viste om vi ønsket flere eller ei.

Siden alle er gutter har vi liksom fått slengt etter oss på de to siste at det er jenta vi har prøvd på. Som om det var jenta vi var ute etter og ikke babyen. Jeg kjenner jeg blir så provosert over hvor mye de legger i det når vi ikke gjør det. Jeg er så innstilt på å være guttemamma at det ikke har falt meg inn at jeg skulle ha ønsket med noe annet

Syntes folk kan se til å skaffe seg et filter for munnen, og forstå at det ikke er alt man har noe med. Om noen sier slikt, så håper jeg du svarer at du blir skuffa over slike kommentarer og sier som det er, så de kan tenke seg om en annen gang.
 
Vi er ett sånt par hvor alt har skjedd fort. Tror ikke alle har rukket å trekke pusten mellom alt. Nå har mannen en fra før og vi har tre sammen allerede. Barneflokken vil jo da bli 4 (eller 5 annenhver uke). Mange var negative i at vi fikk tre på så kort tid. Yngste blir to til sommeren, så vi er fortsatt innenfor få år. De fleste mener vi bør være ferdige nå, og heller glade for de vi har. Men vi er jo ikke mindre glade for de vi har selv om vi ikke viste om vi ønsket flere eller ei.

Siden alle er gutter har vi liksom fått slengt etter oss på de to siste at det er jenta vi har prøvd på. Som om det var jenta vi var ute etter og ikke babyen. Jeg kjenner jeg blir så provosert over hvor mye de legger i det når vi ikke gjør det. Jeg er så innstilt på å være guttemamma at det ikke har falt meg inn at jeg skulle ha ønsket med noe annet

Jeg var borti litt motsatt problemstilling. Mitt søskenbarn ventet nr 4, og gav klart uttrykk for at dette overhodet ikke var planlagt og om dette ikke ble en gutt så var de nesten ikke interessert (har 3 jenter fra før). Da var det vondt å sitte og høre på etter å ha forsøkt å få barn uten hell så lenge.

Jeg tenker at dere høres ut som gode mennesker som ser barn for de vidunderene de er, uansett kjønn og alder! Kjør på, jeg heier på dere! :)
 
Jeg har allerede fortalt det til mamma, og bestevenninnen min. Ringte i lykkerus, hihi ;-) Mannen har lyst til å spørre foreldrene sine om de har noen planer 18 januar (termindato), fordi vi trenger pass til storebror. Og si at vi har en date med fødestuen :-) Dette blir etter ul i uke 12. Perifere familie og venner får nok bare tilsendt ul bilde etter ordinær ul på sms.
 
Har bursdag i juli, men siden stort sett alle er på ferie da, blir det å feire i slutten av juni. Inviterer da familie på kake og tar på kommende storebror en body med trykk hvor det står eg skal bli storebror. Så ser vi hvor lang tid det tar før folk ser det :-)
 
Vi har allerede fortalt det il moren og faren min. Og lillebror =D.
Men jeg gruer meg også sykt til å fortelle det til svigerforeldre, jeg har liksom på magefølelsen at det ikke blir noen positiv tilbakemelding fordi jeg fortsatt studerer.
Svigermor sa sist, (to uker siden) at det var jo lenge til hun ble bestemor. Fordi jeg har lenge igjen på studiet.
Lille spiren vår er planlagt også, så føler ikke jeg kan si det, fordi de kommer til å tenke det er dumt og at jeg på en måte må komme med en hvit løgn og si at den ikke var det. (Men det blir feil det også).
Forteller det uansett ikke før i uke 8, men har litt lyst til å vente enda lenger, men sikker dumt også fordi jeg gruer meg sånn.
 
Back
Topp