Nå er det vanvittig slitsomt med 3 siden jeg er alene. Merker overgangen bedre på barna denne gangen. Har juli 13, januar 16 og august 19. Litt forskjellige aldersforskjell pga årstider da. Vi var veldig redde for vår nr 2 er syk og operert 2 ganger for brokk og en gang for polypp. Hatt en gastroskopi i narkose og alt dette på 2.5 år. Hadde noen undersøkelser rett før han fylte 3 år sist. Han er nå 4 og ppt er inne i bhg pga mulig adhd som gjør at bhg sliter med han. Var livredd når jeg ble gravid ved ett "uhell". Hadde planer om å kanskje begynne å prøve men jeg hadde egentligbegynt å helle mer mot at 2 holdt pga sykdommer. Når det viste seg at nr 3 var gutt som nr 2, nr 1 jente, så ble panikken enda større. Han er frisk og verdens blideste baby. Kunne aldri vært uten de 3. Det er veldig slitsomt når de går gjennom trass samtidig men det er jo det uansett hvor mange de er. Jeg trur jeg kunne fått veldig mange barn, men plass og økonomi stopper det på 3 barn. Mannen er veldig tidlig ferdig på jobb og skrur en del bil. Men har en avtale på at han må øegge minst 1 barn før han går ut. Pga korona så er jeg alene og jeg gleder meg til han skal ut i pappaperm snart.
Så her ble nr 3 på en måte valgt for oss, men vi tok det pent og elsker det. Litt mer slitsomt pga nr 2 enn for noen med 3 friske barn, men ville ikke vært dem foruten.
Så her ble nr 3 på en måte valgt for oss, men vi tok det pent og elsker det. Litt mer slitsomt pga nr 2 enn for noen med 3 friske barn, men ville ikke vært dem foruten.