*moonpie*
Glad i forumet
allikevel klarer jeg ikke la vær å lese de!! Er så trist med alle som mister barnet i magen og sterkt å lese historien deres etterpå! Kjenner jeg blir helt knust på deres vegne og at jeg ikke hadde klart noe slikt selv.... Er så glad for at lillegutt var rask og frisk når han ble født, håper det blir slik igjen. Tanken på å få en uhyggelig beskjed på føden er hjerteknusende... Tenker så mye mer på det denne gang da jeg har en fra før enn jeg gjorde sist. Tok det nesten som en selvfølge sist føler jeg nå som jeg sammenligner uroligheter og tanker omkring fødselen og lege sjekkene etterpå.. Huff nå har jeg brukt nok dasspapir for i dag, begynte med en episode frustrerte fruer fra tirsdag og fortsatte tutinga over en historie her inne... AIAIAI hormoner er ikke min beste venn for tiden!