mammakropper

Angelheart80

Angelheart80

Andre møte med forumet
Så det var lagt ut en artikkel her på BV om mammakroppen etter fødsel.. Hva er deres mening om dette? Er dere fornøyde,eller ønsker dere å være fornøyde med den kroppen dere har etter sv.skapet? Eller: ville dere forandret på den?
Rent personlig, med tanke på min egen kropp, liker jeg den ikke, og skulle mer enn gjerne forandret på den hadde jg kunnet.
Det ideele her hadde vel vært å si at jeg er fornøyd/ønsker å være fornøyd, men helt ærlig.. jeg er IKKE komfortabel med kroppen min nå. Desverre.....:( Kan gjerne synes at andre ser flotte ut, og få høre det fra andre om meg selv,men dog..
Hva er deres tanker rundt dette?
 
jeg har ikke lest artikkelen, men jeg kan si noe om mine tanker om min mamma kropp.

Jeg har siden jeg var ganske ung vært overvektig og aldri hatt et godt selvbilde.Da jeg ble gravid gikk jeg ikke opp kjempe mye. Men jeg husker jeg ventet og ventet på at baby magen skulle komme. Da kunne jeg endelig gå med alle de toppene som aldri så fine ut på meg føre jeg ble gravid. når baby magen kom hadde jeg en "undskyldning" til å ha stor mage og jeg ELSKET å vise fram bay magen min og jeg elsket å kjenne hvordan kroppen endret seg(hvis man ser bort ifra kvalme, vond rygg og andre gravid plager)

Etter fødselen gikk jeg ganske raskt ned til vekten føre graviditeten, og selv om jeg fortsatt var overvektig så hadde jeg et litt annet syn på kroppen min.
For den kroppen jeg har sliti så med å like; i den kroppen ble et lite liv skapt. Et lite menneske vokste og utviklet seg inne i magen min. det klarte kroppen min ;)

jeg har nok fått et litt mere avslappet forhold til kroppen min.Henge pupper ,slaskete mage og alt. cellulitter, strekkmerker og andre "uperfektheter" plager meg mindre nå enn det gjorde før.

fokuset mitt har kankje endret seg litt å. Jeg er ikke så opptatt av å slanke meg for å se flott og pen ut. jeg føler meg pen og jeg vet at kjæresten min og sønnen min elsker meg akkurat som jeg er.
Jeg fokuserer nok mere på sunt kosthold fordi jeg ønsker å være frisk for barna mine, men ikke så mye fordi jeg vil bli slank og pen lengre.
 

vevina skrev:
jeg har ikke lest artikkelen, men jeg kan si noe om mine tanker om min mamma kropp.

Jeg har siden jeg var ganske ung vært overvektig og aldri hatt et godt selvbilde.Da jeg ble gravid gikk jeg ikke opp kjempe mye. Men jeg husker jeg ventet og ventet på at baby magen skulle komme. Da kunne jeg endelig gå med alle de toppene som aldri så fine ut på meg føre jeg ble gravid. når baby magen kom hadde jeg en "undskyldning" til å ha stor mage og jeg ELSKET å vise fram bay magen min og jeg elsket å kjenne hvordan kroppen endret seg(hvis man ser bort ifra kvalme, vond rygg og andre gravid plager)

Etter fødselen gikk jeg ganske raskt ned til vekten føre graviditeten, og selv om jeg fortsatt var overvektig så hadde jeg et litt annet syn på kroppen min.
For den kroppen jeg har sliti så med å like; i den kroppen ble et lite liv skapt. Et lite menneske vokste og utviklet seg inne i magen min. det klarte kroppen min ;)

jeg har nok fått et litt mere avslappet forhold til kroppen min.Henge pupper ,slaskete mage og alt. cellulitter, strekkmerker og andre "uperfektheter" plager meg mindre nå enn det gjorde før.

fokuset mitt har kankje endret seg litt å. Jeg er ikke så opptatt av å slanke meg for å se flott og pen ut. jeg føler meg pen og jeg vet at kjæresten min og sønnen min elsker meg akkurat som jeg er.
Jeg fokuserer nok mere på sunt kosthold fordi jeg ønsker å være frisk for barna mine, men ikke så mye fordi jeg vil bli slank og pen lengre.

Du, det der er nøyaktig noe jeg kunne skrevet, skulle tro du leste tankene mine! :p
Det jeg tenker i tillegg er at jeg har lyst til å komme i litt bedre form etter dette svangerskapet, MEN det er ikke lenger for å "se bra ut", det er for å være frisk og full av energi for barnas del :)
 
(Har ikke lest artikkelen)
Først og fremst tror jeg at mange blir overrasket over hvor mye kroppen forandrer seg under en graviditet, og kanskje har for høye ambisjoner om hvor fort de skal tilbake til "sitt gamle jeg".
Når det er sagt, så har jeg absolutt ikke vanskeligheter med å forstå at det ikke er lett og akseptere at kroppen forblir forandret for noen, at enkelte steder på kroppen aldri blir seg selv igjen. 
Jeg tenkte lenge etter forrige graviditet at jeg ikke var så fornøyd. Hverken med magen eller brystene (de var helt "tomme" og jeg har alltid hatt litt store og fyldige). 
I høst tok jeg tak og endret kosthold og trappet opp treningen, gikk ned noen kilo. 
Det gjorde underverker for meg! Magen var fortsatt full av strekkmerker og var slapp, og brystene ble nesten enda tommere, men jeg ble generelt mer fornøyd med mitt eget utseende og hadde mye mer energi enn tidligere. 
Selvfølgelig synes jeg ikke strekkmerker o.l. er utrolig pent, men jeg føler meg egentlig ikke noe styggere av at de er der. De er en del av meg, og noe jeg regnet med ville komme. 
Nå er jeg selvsagt veldig spent på hvordan kroppen blir etter to svangerskap, men jeg vet hvertfall at jeg kan komme meg i form igjen og at mannen min synes jeg ser flott ut, at jeg da har to fantastiske barn å være med og at det til syvende og sist kommer til å være verdt det. 
 

vevina skrev:
jeg har ikke lest artikkelen, men jeg kan si noe om mine tanker om min mamma kropp.

Jeg har siden jeg var ganske ung vært overvektig og aldri hatt et godt selvbilde.Da jeg ble gravid gikk jeg ikke opp kjempe mye. Men jeg husker jeg ventet og ventet på at baby magen skulle komme. Da kunne jeg endelig gå med alle de toppene som aldri så fine ut på meg føre jeg ble gravid. når baby magen kom hadde jeg en "undskyldning" til å ha stor mage og jeg ELSKET å vise fram bay magen min og jeg elsket å kjenne hvordan kroppen endret seg(hvis man ser bort ifra kvalme, vond rygg og andre gravid plager)

Etter fødselen gikk jeg ganske raskt ned til vekten føre graviditeten, og selv om jeg fortsatt var overvektig så hadde jeg et litt annet syn på kroppen min.
For den kroppen jeg har sliti så med å like; i den kroppen ble et lite liv skapt. Et lite menneske vokste og utviklet seg inne i magen min. det klarte kroppen min ;)

jeg har nok fått et litt mere avslappet forhold til kroppen min.Henge pupper ,slaskete mage og alt. cellulitter, strekkmerker og andre "uperfektheter" plager meg mindre nå enn det gjorde før.

fokuset mitt har kankje endret seg litt å. Jeg er ikke så opptatt av å slanke meg for å se flott og pen ut. jeg føler meg pen og jeg vet at kjæresten min og sønnen min elsker meg akkurat som jeg er.
Jeg fokuserer nok mere på sunt kosthold fordi jeg ønsker å være frisk for barna mine, men ikke så mye fordi jeg vil bli slank og pen lengre.
Å, heldig du er.. Skulle ønske jeg hadde greid å se sånn på det, for jeg prøver virkelig, og ønsker virkelig å se sånn på det. Jeg elsker ungene mine, er super stolt over å være mamma, men selvbildet er ikke godt..:(

 

Fru H skrev:
(Har ikke lest artikkelen)
Først og fremst tror jeg at mange blir overrasket over hvor mye kroppen forandrer seg under en graviditet, og kanskje har for høye ambisjoner om hvor fort de skal tilbake til "sitt gamle jeg".
Når det er sagt, så har jeg absolutt ikke vanskeligheter med å forstå at det ikke er lett og akseptere at kroppen forblir forandret for noen, at enkelte steder på kroppen aldri blir seg selv igjen. 
Jeg tenkte lenge etter forrige graviditet at jeg ikke var så fornøyd. Hverken med magen eller brystene (de var helt "tomme" og jeg har alltid hatt litt store og fyldige). 
I høst tok jeg tak og endret kosthold og trappet opp treningen, gikk ned noen kilo. 
Det gjorde underverker for meg! Magen var fortsatt full av strekkmerker og var slapp, og brystene ble nesten enda tommere, men jeg ble generelt mer fornøyd med mitt eget utseende og hadde mye mer energi enn tidligere. 
Selvfølgelig synes jeg ikke strekkmerker o.l. er utrolig pent, men jeg føler meg egentlig ikke noe styggere av at de er der. De er en del av meg, og noe jeg regnet med ville komme. 
Nå er jeg selvsagt veldig spent på hvordan kroppen blir etter to svangerskap, men jeg vet hvertfall at jeg kan komme meg i form igjen og at mannen min synes jeg ser flott ut, at jeg da har to fantastiske barn å være med og at det til syvende og sist kommer til å være verdt det. 

Jeg har alltid trent mye, og hatt et veldig godt kosthold :) det hjalp på humøret, men ikke på mitt eget selvbilde desverre... Selv om "alle" sa jeg så flott ut, og jeg får komplimanger.. Vet jeg høres selv opptatt ut, og vet det er mange som virkelig sliter med vektproblemer og sånn, og det gjør ikke jeg.. Men jeg er likevel ikke komfortabel med kroppen min...:(
 
Jeg trivdes absolutt ikke med kroppen min etter første svangerskap, ble rett og slett deprimert over hvordan jeg så ut.. La på meg masse og ga egentlig f i hva jeg hadde i meg av mat. Fikk masse strekkmerker. Jeg begynte å trene å gikk ned 25 kg på 6 mnd. Jeg fikk tilbake den kroppen jeg ville ha, og merker at jeg denne gangen nesten har angst for å legge på meg og ese ut.. Er spent på hvordan kroppen vil se ut etter dette svangerskapet, men siden jeg trener og spiser nogenlunde sunt får jeg ikke gjort så mye annet..
 
Jeg rett og slett hater kroppen min under graviditet. Klarer ikke nyte så mye som jeg burde, for er livredd for å gå opp en hel haug med kilo som sist:(. Gikk greit ned etter storebror, men redd det ikke går like lett denne gangen.

Korppen min ellers tror jeg heller aldri jeg vil bli 100 % fornøyd med dessverre. Jeg er altfor opptatt av feilene mine enn det som er positivt. Selv da jeg var på mitt tynneste og strammeste, var jeg ikke fornøyd. Det er no dritt denne selvtilliten:(.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp