mammaen min

  • Trådstarter Trådstarter leimeg
  • Opprettet Opprettet
L

leimeg

Guest
Det skulle vært bytterett. Enkelte har ikke mammaen sin lengre og vil ikke at de skal bli støtt av dette.

Men etter at jeg fikk barn så kjenner jeg at jeg blir mer og mer uenig med hennes oppdragelse. Det er i grunn helt forferdelig sånn hu drev. Men nå har hu fått 4 barnebarn og skryter av dette så ofte hu kan på facebook. Jeg kaller hu en status bestemor. For hu ringer ikke, kommer ikke på besøk osv. Jeg har ikke hørt fra hu siden 1.2 og kjenner jeg blir lei meg og skuffa. Hadde ikke store forventningene men trudde ikke der skulle bli så ille. Svigermor er helt fantastisk. De maser om å passe barna og ser dem nesten hver dag. Nr 1 maser om å få sove hos sine besteforeldre osv. Så barna mangler ingenting sånn sett. Men er så trist at de ikke kan få noe forhold til mormor. Jeg har skilte foreldre så de har dobbelt sett på min sine. Men skulle ønske de kunne ha en mormor som stilte opp. Kjæresten til pappa er ganske ny i familien og vil nok ikke tråkke noen på tærne. Men skjønner ikke hvordan min mor kan skryte sånn på facebook. Det er jo kjempe falsk. Hu skryter også av min "perfekte" søster hele tiden. De to er bestevenner og min søster har gjort alt riktig i mamma sine øyne. Men hu veit ikke alt.

Jeg er nok ganske hormonell ved siden av, har akkurat fått nr 2. Men føler jeg må få ut dette ett sted for å få en bekreftelse på om det er normalt eller ikke.
 
Høres ganske likt ut som min mor.. Jeg har vel i grunn bare forsont meg med at sånn er det.. Heldigvis har jeg en fantastisk stemor som er bestemor for datteren min sin del :) Hun har sett mormoren sin kanskje ti-tolv ganger på 1 år.. Det er skikkelig vondt for meg å tenke på, men har kommet dit at jeg kan ikke tvinge noen til å ønske å ha kontakt :) Min mor er også sånn som skryter når hun først ser oss, helt latterlig for oss som vet historien bak :P
 
leimeg skrev:
Det skulle vært bytterett. Enkelte har ikke mammaen sin lengre og vil ikke at de skal bli støtt av dette.

Men etter at jeg fikk barn så kjenner jeg at jeg blir mer og mer uenig med hennes oppdragelse. Det er i grunn helt forferdelig sånn hu drev. Men nå har hu fått 4 barnebarn og skryter av dette så ofte hu kan på facebook. Jeg kaller hu en status bestemor. For hu ringer ikke, kommer ikke på besøk osv. Jeg har ikke hørt fra hu siden 1.2 og kjenner jeg blir lei meg og skuffa. Hadde ikke store forventningene men trudde ikke der skulle bli så ille. Svigermor er helt fantastisk. De maser om å passe barna og ser dem nesten hver dag. Nr 1 maser om å få sove hos sine besteforeldre osv. Så barna mangler ingenting sånn sett. Men er så trist at de ikke kan få noe forhold til mormor. Jeg har skilte foreldre så de har dobbelt sett på min sine. Men skulle ønske de kunne ha en mormor som stilte opp. Kjæresten til pappa er ganske ny i familien og vil nok ikke tråkke noen på tærne. Men skjønner ikke hvordan min mor kan skryte sånn på facebook. Det er jo kjempe falsk. Hu skryter også av min "perfekte" søster hele tiden. De to er bestevenner og min søster har gjort alt riktig i mamma sine øyne. Men hu veit ikke alt.

Jeg er nok ganske hormonell ved siden av, har akkurat fått nr 2. Men føler jeg må få ut dette ett sted for å få en bekreftelse på om det er normalt eller ikke.
Klikk for å utvide …
God klem til deg. Forferdelig trist at det skal være slik. Håper hun selv en dag innser hva hun går og har gått glipp av! ❤❤
 
Kjempe trist ting. Mødre behøver ikke å være så bra. Har mine problemer med min mor. Jeg lurer ennå hvorfor jeg ikke har brytet kontakten med henne. Har egenlig aldri hatt noe som helst bånd med henne. Da hun alltid har vært fraværende fra min oppvekst. Ble ikke bedre nå da poden kom :( sender en klem . Det som ikke dreper oss. Gjør oss sterkere:)
 
Ikke alle som burde vært mamma:( Sånne ting gjør meg oppriktig trist å lese. Har selv ikke noen kontakt med min mor. Er idag snart 31 år og ikke møtt henne siden jeg var 17 år og hun har aldri møtt barnebarn sine. Her er det alkohol og psykiske problemer inni bildet, så blir jo litt annerledes, men allikevel- trist!
 
Føler så med deg da jeg har vokst opp med en psykisk (og litt fysisk) hard mor selv. Jeg føler ingen tilhørighet noen plass pga. oppveksten min med henne, og skulle ønske jeg klarte å bryte kontakten. Men det er noe med tilknytningsteorien vet du. Din tilknytningsperson er som oftest moren din, og man kan finne seg i mye rart fra disse personene. Jeg sliter skikkelig med sosial angst pga. henne den dag idag, og dessverre så bor hun bare minutter i bil fra meg. Heldigvis er hun ikke en veldig engasjert bestemor, bare en statusbestemor som skryter på facebook de 2 gangene i året hun passer på kidsa her, (og da skal det sies at jeg ikke har noen annen utvei enn å spørre henne - og noen ganger passer det henne - men for det meste ikke)... "Hun har ikke tid til å være bestemor" sier hun.... og blir fornærmet når barna mine aldri spør etter henne, ikke vil sitte på fanget hennes, er sjenerte når de først får se henne, osv osv.... og det blir visst min skyld da såklart, ifølge min mor. Det er jeg som har gjort noe galt her, siden barna mine er slik overfor henne. Bla bla bla... Hev hodet, og gå gjerne til psykolog for å bearbeide slike ting. Lykke til!
 
Mrs. Lynch skrev:
Min svigermor er sånn. Jeg svarte på bildene hennes jeg :p
Hun skrev: "Fantastisk helg med verdens beste barnebarn " Jeg kommenterte: "Sorry, men 40 minutter kvalifiserer ikke til en helg" Da slettet hun alt :p
Klikk for å utvide …
Fantastisk kommentar selvom det er ille:p alt skal være perfekt utad. Mora til ei veninne av meg er sånn som din svigermor..
 
Hu greide å ringe meg noen dager senere og på bursdagen min. Men føler meg bare irritert og sint når jeg prater med henne. Hu prater nest om seg selv og sier at hu savner barnebarna osv. Hennes mann har ikke sett nr 1 på over ett år. De kommer på besøk i påsken men kan si at jeg ikke akkurat gleder meg. Fordelen er at hu pleier å komme med gaver så ungene får da noe. Jeg er veldig lei meg og tåler lite for tiden pga dette. Møtte pappa i helgen og det var fantastisk. Mamma hadde sendt kort med fine ord til meg til bursdagen, fikk også ett kort av pappa. Selv om mamma sitt var langt og det sto masse fint om meg osv, så betydde det som sto på pappa sitt mye mer. han bare skrev at han var glad i meg, noe hu også gjorde. Jeg har blitt utsatt for både psykisk og fysisk vold fra hu. Hvem faen kaller sin 16 år gamle datter for hore? Jeg elsker mine to barn over alt på denne jord og fatter ikke hvordan hu kunne gjøre som hu gjorde. Vi flytta mange ganger og jeg elsker å bo her vi bor. Vi kan ikke bo her for altid og jeg gruer meg til å flytte. Jeg vil ikke gjøre det mot mine barn. Min svigermor er også irritert på min mor men tør ikke å si så mye for å ikke fornærme noen. Men jeg kommer aldri til å bli fornærmet og jeg kommer aldri til å be min mor på besøk. Vi hadde god kontakt takt med hu en stund. Men så skjedde det noe. Aner ikke hva. Hu driver også med forskjellsbehandling ang oppmerksomhet og gaver. Jeg ender altid med det korteste strået. Men hu nekter for det. Pappa sier til meg at jeg burde være sur på han fordi de andre får mer enn meg. Men jeg veit at pappa sliter og jeg synes mine søsken er egoistiske som ber han om penger.

Jeg aner virkelig ikke hvor jeg vil med dette. Men utrolig godt å få det ut ett sted. Jeg føler meg ganske ensom ang dette da mine søsken ikke merker det. Pappa sier mamma er sånn mot meg siden jeg ikke har noen problemer. Men det er dårlig gjort. Hu veit ingenting om mine problemer fordi jeg ikke greier å prate med hu. Jeg har ingen å prate med om mine følelser og problemer. Hu har gjort meg veldig sjenert og redd for å slippe noen inn.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp