Mamma med på fødestua

[Klussedull]

Ts som mistet, ikke moren

Ups, takk! Retter

 

[Evlina]

Aw hell no! Det er din fødsel og du bestemmer!

Her hadde svigermor lyst å være med, og sa at de tenkte å reise hit å være her fra termin "for hun hadde jo vært med på fødselen til alle barnebarna". NOPE! Jeg hadde omså bedt sykehuset om å ikke slippe henne inn om de hadde kommet, for det er min kropp, min fødsel, vårt barn.

 

[Tekopp]

Moren min er jordmor, så når vi snakka på det så hun at hun hadde hatt vanskelig for å "bare være pårørende".
Her skal sambo være med, men hadde nok spurt henne om han ble forhindret fra å være med (noe hun så var greit, men at hun mente det var best at bare partner er med).

 

[Jolanda]

.

 

[Lilth]

Det hadde vært så uaktuelt, ville heller vært alene! Moren min er plagsomt "snill" og står på pinne for meg, selv om jeg ikke ønsker det. I tillegg bekymrer hun seg for det meste, så det ville vært en belastning å ha henne der

Alene vil jeg nok ikke være, ettersom jeg er ekstremt dårlig på å si ifra ved behov. Skal helst ikke være til bry. Fikk tilsnakk av jordmor ved første senaborten fordi jeg ikke ba om smertestillende. Det var mannen som plukka opp at nå var det noe som ikke var greit.
Men mamma har aldri fått til det, ho klarer ikke lese meg og kjenner jeg egentlig er mer redd for å få kjeft av ho gjennom fødselen enn at ho skulle vært til noe hjelp eller støtte. Så nei, det blir nok ikke til at ho skal være med.

Haha, nå kjenner du jo godt til meg.
Mamma prøvde seg, det er direkte uaktuelt skal IKKE ha henne der under noen fødsel!

Er vel egentlig det jeg kjenner på, det ville ikke vært for min del, og det er vel det det burde være?
Føler ikke at ho vil være med fordi ho tenker at ho vil være så god hjelp, ho vil være med fordi ho syns det er spennene. Med vår historie med senaborter så frykter jeg at eventuell ny fødsel kommer til å bli veldig følelsesmessig, så nei, tror ikke mamma passer inn i den settingen..

Du som kjenner hva som er riktig for deg og bestemmer.

Ikke alle steder man «får lov» å ha med mer enn en person heller så du kan alltids skylde på det tenker jeg..

Haha, måtte jeg ha valgt mellom mamma og mannen så hadde det ikke vært tvil. Eller, det er vel ikke tvil nå heller, etter at jeg har fått tenkt litt på det og ser at det egentlig ikke er for min del at ho vil være med heller..

For meg? Totalt uaktuelt. Det tror jeg også hun regner lett ut, så det har hun aldri nevnt med noen av mine. Heldigvis! Vi har et ok forhold, men noe så intimt som en fødsel?...det er utelukkende KUN for meg og mannen (og nødvendig helsepersonell)

Nei, jeg ble jo litt overraska, men har vel også kommet frem til at det er fordi det hadde vært spennende for ho, ikke fordi ho tror ho ville vært til så mye hjelp og støtte.
Virker ikke som ho tenker på at en eventuell fremtidig fødsel kommer til å bli veldig spesiell siden vi allerede har vært igjennom to uten gevinsten i enden...

Nei og nei. Ville absolutt ikke ha henne der, og jeg synes nesten ikke din mor kan bli veldig skuffa heller, dette er jo ikke noe som er vanlig.
Du får bare finne en måte å si nei på når det kommer opp igjen. Jeg synes dette er sånn greie som det er du som skal invitere henne til å være med på, og ikke omvendt. Og særlig ikke npr der ikke har et nært forhold.

Ja, det hadde ikke falt meg inn å spørre ho om, jeg vet jo at det skjer, men aldri tenkt at vi har et slikt forhold hvor det er forventa..

Nå er mamma en litt masete dame som aldri holder kjeft, noe jeg kan se for meg kan bli slitsomt i en fødestue (for meg). Meeen jeg har et helt fantastisk godt forhold til henne, og jeg tror hun vil holde kjeft om det er det jeg trenger når jeg skal føde. Ellers er hun god på å lese meg, bedre enn samboeren min nesten. Så jeg har spurt henne om hun vil bli med, og hun har sagt ja Samboeren min ønsker at jeg skal føle meg så trygg som mulig og få en så fin fødselsopplevelse som mulig, «om det innebærer å ta med moren din, er det helt greit for meg» sa han.

Var bare meg og samboer med første, og det gikk fint det altså. Jeg bare tror det vil bli bedre med mamma der og.

Mamma klarer ikke lese meg, veldig ofte feiltolker ho meg kolossalt og det ender i store misforståelser. Jeg er kjempedårlig på å "ta plass" og vil nok syns det være vanskelig ved en ny fødsel.
Mannen min er akkurat den jeg trenger og stoler mest på i en sånn situasjon, så jeg vil heller ha han der, og hadde jeg måtte velge, så hadde jeg nok heller født aleine enn med bare mamma..

Med førstemann var det et ønske både for meg og mamma at hun var med på fødselen. Det visste mannen allerede før vi prøvde å bli gravide. Hun er så sinnsykt stolt over å ha få opplevd det og jeg er både takknemlig for å kunne dele det med henne og takknemlig for at hun var der fordi det ble nødvendig da det ble litt heftig og mannen slet litt men, nå har jeg og mamma et ekstremt tett bånd. Så for meg var det en naturlig ting. Med nr 2 passet hun eldste, så da hadde mannen og jeg opplevelsen for oss selv

Det er nok lenge til det eventuelt åpner seg en ny mulighet til å bli med på en fødsel, derfor har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg "frarøver" henne den opplevelsen, men jeg tror ikke det ville vært en god situasjon for meg

Nei,hun var ikke med, og hadde heller ikke fått være med om hun skulle ønske noe slikt. Jeg er den private typen, og liker ikke å være omgitt av familie og venner hvis jeg har vondt og slikt. Første fødselen tenkte jeg også inni meg at jeg hadde foretrukket at ikke samboeren heller var med, men han gjorde jo en strålende jobb så det ville jeg jo ikke hatt annerledes. og ville heller aldri drømt om å nekte han,bare så det er sagt.

Tenker at du ikke skal ha stressfaktor på fødestua, så du bør si nei. Det er også typisk oss damer egentlig, at du tar hensyn til henne og derfor vurderer saken heller enn å ta hensyn til deg selv og si nei som er det du egentlig føler. Det er en unik opplevelse og veldig privat, ikke gå med på ting du ikke er komfortabel med. Du er pasienten og det er du som skal føde. Ditt syn og din mening veier mange ganger tyngre enn noen andre sine, dernest barnefaren. Hva synes forresten han om forslaget til mora di? Ikke alle som er begeistret for å nesten bli overflødig med sitt eget barn og samboer/kone fordi svigermor tar plass.​

Han ble like sjokka som meg, men vil at jeg skal ta et valg på hva jeg trenger. Det jeg trenger er han og ellers ro. Jeg er allerede kjempenervøs for denne potensielle fødselen og jeg er ikke gravid igjen en gang!
Er den dårlige samvittigheten som gnager, men tror ærlig talt ikke det ville blitt en fin fødsel for meg med mamma der, til det er jeg alt for bevisst andres behov. Jeg liker ikke å være sårbar foran andre enn mannen min, og fødsel er en veldig sårbar situasjon fra før av, selv uten to dødfødsler bak seg.

Nei, mamma er veldig snill og sånn, men vi er totalt mismatch personlighetsmessing, hun styrer mye og bekymrer seg lett - og holder aldri munn. Jeg trenger noen rundt meg som er stille og som hjelper meg å holde fokus. Hadde heller født alene med bare jordmor om ikke mannen hadde vært der

Og det er DIN fødsel, du bestemmer.

En kollega hadde med seg mammaen sin på første fødsel da hun og mannen var usikker på hvordan mannen ville takle det. Endte med at mannen var fantastisk, mammaen sto skremt i et hjørne. Å se sin egen datter ha så store smerter og ha en dramatisk fødsel var mye verre enn hennes egne 3 fødsler. Så trenger ikke være mye trygghet i det heller

Jeg tror helt ærlig jeg ville vært dødbekymra for at jeg gjorde noe "feil" i mammas bok, under fødselen.
Og det er der avgjørelsen min faller og, jeg tror ikke mamma ville vært til nytte for meg, dessverre..

 

[Lilth]

Jeg har et godt forhold til min mor, men hun hadde ikke fått vært med på fødselen nei. Heller alene med jordmor da. Nå har hun ikke ytret noe ønske om å være med heller, og vil nesten heller vite når fødselen er overstått enn når den starter, for hun blir så nervøs. Bor uansett så langt unna at det ikke hadde vært aktuelt om noen av oss hadde hatt lyst heller.

Jeg har vurdert å reise til mamma når vi eventuelt nærmer oss en fødsel, fordi ho bor nærmere sykehuset vi skal søke oss til, men nå revurderer jeg det

Vil ikke ha flere en person med meg, og mannen har førsteretten Så da blir det bare han. Hvis han ikke hadde hatt lyst, eller ikke hadde hatt mulighet kunne jeg nok tatt med meg mamma. Men tror ikke hun har noe sterkt behov for det Nå har vi et tett forhold, og snakker om det meste, så det blir jo noe helt annet.

Uansett hvem som skulle vært med meg, måtte det vært en jeg ikke tenkte at jeg måtte ta hensyn til under fødselen. En som bare er positiv å ha med, og forstår hva du har behov for. F.eks. hater jeg å bli strøket på ryggen når jeg er kvalm, og det vet mannen min godt

Mamma kan egentlig veldig lite sånt om meg, eller ho vet det, men glemmer det. Jeg hater f.eks å bli kosa i håret, eneste som kan gjøre det uten at alle muskla mine spenner seg, er mannen. Jeg har opplevd flere traumer hvor mamma egentlig ikke har vært noen støtte og jeg føler derfor at det blir vanskelig og vondt å ha henne med på en fødsel.
Jeg tror ikke jeg hadde klart å være "meg" og slippe løs alt av følelser....

Moren min er jordmor, så når vi snakka på det så hun at hun hadde hatt vanskelig for å "bare være pårørende".
Her skal sambo være med, men hadde nok spurt henne om han ble forhindret fra å være med (noe hun så var greit, men at hun mente det var best at bare partner er med).

Jeg tror mamma vil være med fordi det er spennende, ikke egentlig fordi ho tror nærværet hennes vil være til fordel for meg..

 

[Klarsåklar]

Ææææh!!
Så mamma slapp noe relativt uventet på meg for litt siden; ho vil være med på fødestua
Vi har mistet to barn i 2.trimester og jeg har aldri hørt noe om dette ønsket før, men forrige uke kom det altså.

Mamma og jeg har ikke noe spesielt tett forhold, ho klarer absolutt ikke å lese meg og misforstår gjerne signalene mine. Dette gjør at alt inni meg skriker; NEI, det går faktisk ikke!
Ser ikke helt hvordan det skal bli bra på fødestua
Jeg sa at jeg måtte tenke på det, mamma virka skuffa over at jeg ikke bare sa ja..

Har moren din hatt lyst til å være med? Var det greit for deg? For partneren din? Og hvilket forhold har du til moren din?

Jeg har kun barnefar med. Om han av en eller annen grunn ikke kunne vert med, hadde neste person på listen vert mamma. Vi har veldig godt forhold, å jeg vet hun hadde hatt veldig lyst, men for meg holder det plenty med en person.

Om dere ikke har et så tett forhold så anbefaler jeg å ikke ha henne med. Det vil ikke gi deg noe ekstra. Du kan jo vare si som meg, at det holder å ha med en person.

 

[SloppyJane]

Hadde med meg mamma på min første fødsel og det var helt greit jordmor fulgte henne på gangen under pressriene, sa noe om at mødre ikke har godt av å se barna sine ha så vondt så kom hun inn med en gang han var ute.
Hadde også en venninne med - hun var der hele tiden.

Men jeg ville ikke hatt med meg noen jeg ikke var komfortabel med - man må kunne si og gjøre det man vil under en fødsel uten å tenke på hva de andre tenker.

 

[tulips]

Høres ut som det ikke er noe for deg

Mamma har ikke nevnt noe, tror ikke hun har sånn kjempelyst. Om hun hadde hatt lyst hadde det vært greit for meg(hun har sett fødselsvideo av meg). Etter andre fødsel har jeg innsett at jeg trenger en annen person i tillegg til partneren min Jeg er ikke gravid nå, men om jeg blir det så håper jeg at søsteren min vil være med hvert fall. Det er greit for partneren min. Jeg har et tett bånd med både mamma og søsteren min

 

[Perleonske_94]

Moren min skal være med på fødselen, i tillegg til mannen da. Hun har lenge ytret ønske om å være med og for meg blir det da en selvfølge å ha henne der. Vi har et veldig godt forhold og mannen har ingenting imot det heller.

Tenker det er godt å ha noen der som kan ha oppmerksomhet på hva jordmor/lege sier underveis, i tillegg til å avlaste mannen litt. Også kan mannen fokusere mest på meg

Hadde jeg opplevd det slik du skriver, hadde hun fått klart nei om å bli med.

 

[Tekopp]

Jeg tror mamma vil være med fordi det er spennende, ikke egentlig fordi ho tror nærværet hennes vil være til fordel for meg..

Da hadde jeg nekta. Om hun ikke hadde vært der før min del kan hun heller se en fødsel på YouTube eller no

 

[Rimfrost92]

Om ikke du vil ha henne med, så skal hun ikke være med

Jeg hadde mamma med på mine to første fødsler, hadde hatt henne med på nr 3 og den som snart kommer om det ikke var for at mannen min ikke ønsker det.

Var veldig godt å ha mamma med på første, faren ble dårlig, så han var på gangen, så var mamma som hjalp meg gjennom fødselen, og fikk klippet navlestrengen på sitt første barnebarn
En veldig fin opplevelse for oss!

Med nr 2 så var hun med som en trygghet for meg, mannen min stilte opp og, så mamma var der mer i bakgrunnen den gangen

Dersom mannen min ikke skulle rekke fødselen denne gang, så ønsker jeg ha mamma med

 

[Mekanikerfrue]

Kunne aldri hatt med mammaen min...
Ikke stemor heller selv om jeg elsker henne,
Men skulle det skje att mannen ikke kunne vært med så ville jeg hatt med svigermor faktisk

Men mannen jobber i samme by som sykehuset så ikke noe problem å komme fra på jobb

 

[FrkVerpesyk]

Har et særfeles nært og godt forhold til min mor, men akkurat fødsel er helt uaktuelt da jeg vet at hun blir superstresset når hun vet jeg er på fødestua, og det er det siste jeg trenger i den situasjonen. Mannen min derimot er superrolig og leser meg som en åpen bok, så han er helt gull å ha med seg på fødestua.

 

[Katitzi]

Mamma var med på første fødselen, samboer var også med. Var mamma som fikk klippe navlestrengen, samboer ville ikke (er veldig natursvak når det kommer til slike ting).

Denne gangen skal bare mamma være med, samboer har ikke mulighet og ønsker heller ikke være med enda en gang. Vi bor langt unna sykehuset jeg skal føde på (2 timer med fly, eller 11-12 timer med bil), så jeg må reise dit 2 uker før termin, samboer blir hjemme med gutten vi har fra før.
Mamma har mulighet til å være sammen med meg hele ventetiden på pasienthotellet også, så det føles veldig trygt og godt.

Mamma var en større støtte for meg sist, og hun var en enormt god støtte for samboeren også. Så tror det blir veldig fint å ha henne med denne gangen også. Men, så skal det sies, jeg og mamma har et ekstremt nært og godt forhold. Jeg ser på henne som en av mine beste venninner, kan være meg selv med henne, og kan snakke med henne om alt. Hun er flink til å lese meg og mine behov, og var absolutt ikke skremt av å se meg ha smerter sist.

Vi har snakket en del om hva som skjer hvis det skulle oppstå komplikasjoner (feks hasteks og slike ting), og hva mine ønsker for hennes rolle er. Hun har også fått lese fødebrevet litt og vet hvilke ønsker jeg har denne gangen.

Men i ts sitt tilfelle, hvor alt inne henne skriker "nei", så ville jeg også sagt nei til å ha mamma med på fødsel!

 

[Moniken]

Er førstegangsfødende. Jeg skal ha med både mamma og samboer, greit at de kan avlaste hverandre litt, evnt om en må på butikken å handle mat for meg (har mye matallergier). Mamma leser meg som en åpen bok, kan snakke med henne om ALT, så på fjeset mitt at det var en gutt uten at jeg sa noe Samboer vet jeg kommer til å trenge noen pauser pga tidligere sykehus erfaringer

 

[LilleMy&miniMe]

Jeg har kjempe god forhold med mamma min. Men å ha hun med på fødestua er nok så uaktuelt!
Det er veldig intimt å føde. Og jeg ønsker bare mannen med.
Kjenner jeg mamma min godt så skulle hun aldrig sport om det, og mest sansynlig besvimt der hun er en pus så det gjelder sår/skader/blod og smerte.
Tror svigermor skulle ønsket å være med, men hun spør ikke heldighvis. Fordi det er også uaktuelt.
Ønsker ingen utenfor fødestua heller!
Dette skal jeg og mannen min oppleve sammen, og vi kommer å trenge tid til å går gjennom det. Så eventuelle besøkere er ikke velkommen dit rett etter fødsel heller. Tenker det er noen i familien som ønsker å være der med en gang etter, meb det vil ikke jeg. Det er vår barn, vår fødsel, min kropp og jeg har rett til å bestemme, si ifra hva jeg er komfortabel med. Har de noen annen mening, får de holde den for seg selv!
Sånt, det er sagt, så synes jeg du skal lytte til deg selv, dine følelser og din komfortsone. Alt og alle andre er ikke så nøye. Og mamma din får bare leve og respektere din avgjørelse!

 

[Jønti]

Jeg hadde mamma og samboer med på fødsel, og syns det var gull verdt. Men det var jo meg.
Jeg tenker at alt er relativt, og at ting kommer an på personene det gjelder og forholdet dere i mellom.
Hvis ikke du er komfortabel med at hun er på fødestuen, så hadde jeg ikke tatt henne med på fødestuen.
Gjør det som er best for deg, er trossalt du som skal føde ungen

 

[Fru.G.H.]

Ææææh!!
Så mamma slapp noe relativt uventet på meg for litt siden; ho vil være med på fødestua
Vi har mistet to barn i 2.trimester og jeg har aldri hørt noe om dette ønsket før, men forrige uke kom det altså.

Mamma og jeg har ikke noe spesielt tett forhold, ho klarer absolutt ikke å lese meg og misforstår gjerne signalene mine. Dette gjør at alt inni meg skriker; NEI, det går faktisk ikke!
Ser ikke helt hvordan det skal bli bra på fødestua
Jeg sa at jeg måtte tenke på det, mamma virka skuffa over at jeg ikke bare sa ja..

Har moren din hatt lyst til å være med? Var det greit for deg? For partneren din? Og hvilket forhold har du til moren din?

Jeg hadde med min mamma på første fødsel. Hun ringte meg når jeg hadde vert en liten stund på føden og lurte på om det gikk greit og om hun skulle komme inn. Jeg sa at hun trengte ikke sitte på sykehuset med meg på bursdagen sin..... men hun hadde veldig lyst, og da sa jeg ok. Jeg syns at det var godt å ha både mannen og mamma der jeg. Hun skulle være med andre gang og, jeg skulle settes igang... men ble styrtfødsel midt på natta så da var jeg alene med jordmor og barnepleier. Var helt ok det også.... ikke at jeg hadde noe aent valg den gangen.

 

[Mamma M(i)ra]

Hvis jeg hadde spurt mamma og hun kunne (bor tvers over landet) så hadde hun sagt ja. Men jeg vet at hun syns det var vondt å se søstera mi sånn smerte så hun kommer nok aldri til å hverken insistere eller spørre hehe