Mamma med på fødestua

[Lilth]

Ææææh!!
Så mamma slapp noe relativt uventet på meg for litt siden; ho vil være med på fødestua
Vi har mistet to barn i 2.trimester og jeg har aldri hørt noe om dette ønsket før, men forrige uke kom det altså.

Mamma og jeg har ikke noe spesielt tett forhold, ho klarer absolutt ikke å lese meg og misforstår gjerne signalene mine. Dette gjør at alt inni meg skriker; NEI, det går faktisk ikke!
Ser ikke helt hvordan det skal bli bra på fødestua
Jeg sa at jeg måtte tenke på det, mamma virka skuffa over at jeg ikke bare sa ja..

Har moren din hatt lyst til å være med? Var det greit for deg? For partneren din? Og hvilket forhold har du til moren din?

 

[FrøkenMG]

Jeg vet ikke om mamma vil være med, men den eneste jeg vil ha der (bortsett fra jordmor og slikt) er mannen min.

 

[Zephyra]

Her er det så uaktuelt at min mor heldigvis skjønner at det hadde hun aldri trengt og spurt om. Vet ikke som hun hadde ønsket det uansett.

Men det er du som skal føde, og hennes følelser angående saken er egentlig hoppende likegyldig. Det høres ikke ut som om du har lyst til å ha henne der eller at hun kommer til å være til hjelp for deg, så det er nok best å ta motet til seg å gi en kort og kontant avvisning på det ønsket...

 

[Katch]

Det hadde vært så uaktuelt, ville heller vært alene! Moren min er plagsomt "snill" og står på pinne for meg, selv om jeg ikke ønsker det. I tillegg bekymrer hun seg for det meste, så det ville vært en belastning å ha henne der

 

[Tigerbaby]

Haha, nå kjenner du jo godt til meg.
Mamma prøvde seg, det er direkte uaktuelt skal IKKE ha henne der under noen fødsel!

 

[Eskimonika]

Du som kjenner hva som er riktig for deg og bestemmer.

Ikke alle steder man «får lov» å ha med mer enn en person heller så du kan alltids skylde på det tenker jeg..

 

[Septokt19]

For meg? Totalt uaktuelt. Det tror jeg også hun regner lett ut, så det har hun aldri nevnt med noen av mine. Heldigvis! Vi har et ok forhold, men noe så intimt som en fødsel?...det er utelukkende KUN for meg og mannen (og nødvendig helsepersonell)

 

[dagosi]

Jeg nevnte for min mamma som jeg aldri har hatt et veldig godt forhold til at det er usikkert om min mann får mulighet å bli med på fødselen, pga våre 3 hunder. Ikke så lett å finne noen som ønsker å ta vare på dem mens jeg ligger i timer med rier og slikt. Kan heller ikke la dem bli i bilen for lenge av gangen heller. Da sa mamma at jeg måtte ha med pappa på føden, og at han var så stor trøst for henne når hun fikk meg å søsteren min. Lo litt først å sa det ville bli veldig merkelig og at jeg trodde nok det var best å gjøre det uten han. Da insisterte hun på at hun måtte komme. Men forklarte henne at jeg helt fint kunne gjøre det uten å ha noen med meg, og at jeg skulle skrive fødebrev og at jeg fødte forrige bare med jordmor til stede og at det hadde gått kjempefint. Og på et eller annet vis så roet hun seg med det svaret, og har ikke nevnt noe i senere tid. Selv om jeg er sikker på at hun aller helst ønsker at gubben skal ha mulighet til å bli med inn.

Selv tenker jeg litt at kanskje jeg blir mindre sytete om jeg er alene, noe som kan være litt positivt. Blir mannen med å jeg ligger å sutrer hele tiden så kaster de meg kanskje ut å jeg må føde på gata.. Nei håper virkelig jeg klarer å ta fødselen som en mann, også om mannen min rekker å være med.

 

[Lilth]

Her er det så uaktuelt at min mor heldigvis skjønner at det hadde hun aldri trengt og spurt om. Vet ikke som hun hadde ønsket det uansett.

Men det er du som skal føde, og hennes følelser angående saken er egentlig hoppende likegyldig. Det høres ikke ut som om du har lyst til å ha henne der eller at hun kommer til å være til hjelp for deg, så det er nok best å ta motet til seg å gi en kort og kontant avvisning på det ønsket...

Jeg ble rett og slett litt satt ut da ho spurte, hadde ikke tenkt at det var en mulighet at ho ville, derfor sa jeg at jeg måtte tenke på det, men det kommer vel opp om jeg blir gravid igjen
Da får jeg bare kvinne meg opp og si nei

 

[Lilth]

Jeg nevnte for min mamma som jeg aldri har hatt et veldig godt forhold til at det er usikkert om min mann får mulighet å bli med på fødselen, pga våre 3 hunder. Ikke så lett å finne noen som ønsker å ta vare på dem mens jeg ligger i timer med rier og slikt. Kan heller ikke la dem bli i bilen for lenge av gangen heller. Da sa mamma at jeg måtte ha med pappa på føden, og at han var så stor trøst for henne når hun fikk meg å søsteren min. Lo litt først å sa det ville bli veldig merkelig og at jeg trodde nok det var best å gjøre det uten han. Da insisterte hun på at hun måtte komme. Men forklarte henne at jeg helt fint kunne gjøre det uten å ha noen med meg, og at jeg skulle skrive fødebrev og at jeg fødte forrige bare med jordmor til stede og at det hadde gått kjempefint. Og på et eller annet vis så roet hun seg med det svaret, og har ikke nevnt noe i senere tid. Selv om jeg er sikker på at hun aller helst ønsker at gubben skal ha mulighet til å bli med inn.

Selv tenker jeg litt at kanskje jeg blir mindre sytete om jeg er alene, noe som kan være litt positivt. Blir mannen med å jeg ligger å sutrer hele tiden så kaster de meg kanskje ut å jeg må føde på gata.. Nei håper virkelig jeg klarer å ta fødselen som en mann, også om mannen min rekker å være med.

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor en av foreldrene dine ikke kunne tatt hundene istedet for å være med på fødestua, men

Sorry, men ta fødselen som en mann? Alle videoer jeg har sett av mannfolk som får prøve rier er hysteriske å se på, for de mister alle hemninger
Ta fødselen som den krigerkvinnen du er du, og det er aldri svakt å vise følelser
https://youtu.be/HkAO-iASES8

 

[Veivalsa]

Ææææh!!
Så mamma slapp noe relativt uventet på meg for litt siden; ho vil være med på fødestua
Vi har mistet to barn i 2.trimester og jeg har aldri hørt noe om dette ønsket før, men forrige uke kom det altså.

Mamma og jeg har ikke noe spesielt tett forhold, ho klarer absolutt ikke å lese meg og misforstår gjerne signalene mine. Dette gjør at alt inni meg skriker; NEI, det går faktisk ikke!
Ser ikke helt hvordan det skal bli bra på fødestua
Jeg sa at jeg måtte tenke på det, mamma virka skuffa over at jeg ikke bare sa ja..

Har moren din hatt lyst til å være med? Var det greit for deg? For partneren din? Og hvilket forhold har du til moren din?

Nei og nei. Ville absolutt ikke ha henne der, og jeg synes nesten ikke din mor kan bli veldig skuffa heller, dette er jo ikke noe som er vanlig.
Du får bare finne en måte å si nei på når det kommer opp igjen. Jeg synes dette er sånn greie som det er du som skal invitere henne til å være med på, og ikke omvendt. Og særlig ikke npr der ikke har et nært forhold.

 

[Vil ha nummer tre]

Nå er mamma en litt masete dame som aldri holder kjeft, noe jeg kan se for meg kan bli slitsomt i en fødestue (for meg). Meeen jeg har et helt fantastisk godt forhold til henne, og jeg tror hun vil holde kjeft om det er det jeg trenger når jeg skal føde. Ellers er hun god på å lese meg, bedre enn samboeren min nesten. Så jeg har spurt henne om hun vil bli med, og hun har sagt ja Samboeren min ønsker at jeg skal føle meg så trygg som mulig og få en så fin fødselsopplevelse som mulig, «om det innebærer å ta med moren din, er det helt greit for meg» sa han.

Var bare meg og samboer med første, og det gikk fint det altså. Jeg bare tror det vil bli bedre med mamma der og.

 

[VioAur<3]

Med førstemann var det et ønske både for meg og mamma at hun var med på fødselen. Det visste mannen allerede før vi prøvde å bli gravide. Hun er så sinnsykt stolt over å ha få opplevd det og jeg er både takknemlig for å kunne dele det med henne og takknemlig for at hun var der fordi det ble nødvendig da det ble litt heftig og mannen slet litt men, nå har jeg og mamma et ekstremt tett bånd. Så for meg var det en naturlig ting. Med nr 2 passet hun eldste, så da hadde mannen og jeg opplevelsen for oss selv

 

[B]

Nei,hun var ikke med, og hadde heller ikke fått være med om hun skulle ønske noe slikt. Jeg er den private typen, og liker ikke å være omgitt av familie og venner hvis jeg har vondt og slikt. Første fødselen tenkte jeg også inni meg at jeg hadde foretrukket at ikke samboeren heller var med, men han gjorde jo en strålende jobb så det ville jeg jo ikke hatt annerledes. og ville heller aldri drømt om å nekte han,bare så det er sagt.

Tenker at du ikke skal ha stressfaktor på fødestua, så du bør si nei. Det er også typisk oss damer egentlig, at du tar hensyn til henne og derfor vurderer saken heller enn å ta hensyn til deg selv og si nei som er det du egentlig føler. Det er en unik opplevelse og veldig privat, ikke gå med på ting du ikke er komfortabel med. Du er pasienten og det er du som skal føde. Ditt syn og din mening veier mange ganger tyngre enn noen andre sine, dernest barnefaren. Hva synes forresten han om forslaget til mora di? Ikke alle som er begeistret for å nesten bli overflødig med sitt eget barn og samboer/kone fordi svigermor tar plass.​

 

[Klussedull]

Nei, mamma er veldig snill og sånn, men vi er totalt mismatch personlighetsmessing, hun styrer mye og bekymrer seg lett - og holder aldri munn. Jeg trenger noen rundt meg som er stille og som hjelper meg å holde fokus. Hadde heller født alene med bare jordmor om ikke mannen hadde vært der

Og det er DIN fødsel, du bestemmer.

En kollega hadde med seg mammaen sin på første fødsel da hun og mannen var usikker på hvordan mannen ville takle det. Endte med at mannen var fantastisk, mammaen sto skremt i et hjørne. Å se sin egen datter ha så store smerter og ha en dramatisk fødsel var mye verre enn hennes egne 3 fødsler. Så trenger ikke være mye trygghet i det heller

 

[Tigerbaby]

Nei, mamma er veldig snill og sånn, men vi er totalt mismatch personlighetsmessing, hun styrer mye og bekymrer seg lett - og holder aldri munn. Jeg trenger noen rundt meg som er stille og som hjelper meg å holde fokus. Hadde heller født alene med bare jordmor om ikke mannen hadde vært der

Og det er DIN fødsel, du bestemmer. Det er trist at hun mistet, men det er ikke ditt «problem» eller noe du skal fikse for henne.

En kollega hadde med seg mammaen sin på første fødsel da hun og mannen var usikker på hvordan mannen ville takle det. Endte med at mannen var fantastisk, mammaen sto skremt i et hjørne. Å se sin egen datter ha så store smerter og ha en dramatisk fødsel var mye verre enn hennes egne 3 fødsler.

Ts som mistet, ikke moren

 

[dagosi]

Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor en av foreldrene dine ikke kunne tatt hundene istedet for å være med på fødestua, men

Sorry, men ta fødselen som en mann? Alle videoer jeg har sett av mannfolk som får prøve rier er hysteriske å se på, for de mister alle hemninger
Ta fødselen som den krigerkvinnen du er du, og det er aldri svakt å vise følelser
https://youtu.be/HkAO-iASES8

Haha ja når du setter det i et sånt perspektiv, så vil jeg jo heller ta det som ei dame. Å at jeg til enhver tid klarer å huske på at jeg ikke trenger å syte og slett ikke er den første i verden som har måttet få ut et barn.

Grunnen til at de ikke kan hjelpe med hundene er fordi min mamma bor 4 timer unna sykehuset. Hun er også allergisk mot hundene mine, noe jeg var klar over da jeg gikk til anskaffelse av dem. Så har hele veien vist at hun ikke kan hjelpe meg med dem. Pappa tok seg gjerne av en av dem, men når de ble 2 så ble det litt for mye for han. Han har aldri prøvd seg på 3 stykker mer enn noen få timer hvor de ikke måtte luftes. Han har også en ganske skummel operasjon nå før terminen min, skal ha åpen kirurgi på hovedpulsåra i magen. Så tenker han kommer nok til å ha nok med å tenke på seg selv når terminen nærmer seg.

Men jeg skal fint klare det alene, så blir mye bedre det enn å skulle ha foreldrene mine der. Og ganske sikker på at jordmor har lettere for å snakke meg til fornuft enn noen familiemedlemmer

 

[XuperB]

Jeg har et godt forhold til min mor, men hun hadde ikke fått vært med på fødselen nei. Heller alene med jordmor da. Nå har hun ikke ytret noe ønske om å være med heller, og vil nesten heller vite når fødselen er overstått enn når den starter, for hun blir så nervøs. Bor uansett så langt unna at det ikke hadde vært aktuelt om noen av oss hadde hatt lyst heller.

 

[Ugla95]

Mamma har sagt hun gjerne er med på ultralyd, men fødsel er uaktuelt uansett hvor nære vi er. Den eneste jeg vil ha der er mannen min, om han ikke kan så skal jeg være alene

 

[Anine91]

Vil ikke ha flere en person med meg, og mannen har førsteretten Så da blir det bare han. Hvis han ikke hadde hatt lyst, eller ikke hadde hatt mulighet kunne jeg nok tatt med meg mamma. Men tror ikke hun har noe sterkt behov for det Nå har vi et tett forhold, og snakker om det meste, så det blir jo noe helt annet.

Uansett hvem som skulle vært med meg, måtte det vært en jeg ikke tenkte at jeg måtte ta hensyn til under fødselen. En som bare er positiv å ha med, og forstår hva du har behov for. F.eks. hater jeg å bli strøket på ryggen når jeg er kvalm, og det vet mannen min godt