"Mamma, mamma, stormvarslet er borte!"

[Sukkertopp]

"Mamma, mamma, stormvarslet er borte! Leketyvene har stjålet stormvarselet!" 
"Neida, Felix, stormvarselet er ikke borte. Stormvarselet lyser ikke i kveld, fordi det ikke blåser. Stormvarselet er en lampe som lyser når det blåser"
"Hvorfor blåser det ikke? Se mamma, vimpelen blåser."
"Den blåser bare litt. Stormvarselet lyser bare når det blåser masse, masse."
"Stormvarselet er borte, leketyvene har tatt stormvarselet."

Er det ikke noe alvorlig galt med klimaet når ungen reagerer på at stormvarselet er slukket? *sutre* Vi fortsatte samtalen i en halv evighet uten at han ble overbevist, flere som har barn som er like sta når de har fått en ide? Flere små som er opptatt av vær og vind, eller er det en bivirkning av å bo ved kysten? 

Leketyvene er forresten bare noe fra en bok, og været har egentlig vært ganske bra her i det siste.

 

[almara]

Jeg blir igjen helt imponert! Ordet "stormvarsel" er nok ikke i Almas vokabular. Men ja, hun er standhaftig når hun mener noe, det har hun vært siden før hun fylte to år. Hun kan hardnakket påstå at det regner ute når det ikke gjør det, osv. Til slutt gir jeg meg bare, og sier at "hvis du sier det, så er det vel sånn". Hun spør også mye "hvorfor" om dagen, og spør gjerne om det samme flere ganger, tar ikke et svar for et svar. Jeg merker at det skjer mye med henne om dagen, for hun forteller mye mer om hva hun har gjort i bhg f.eks., og svarer mye greiere på spørsmål fra oss. Utrolig gøy. Jeg sier vel nesten daglig til mannen min at "hun har blitt så stor, altså!" :)

 

[Sukkertopp]

Hehehe, har dere stormvarsel i Oslo? Jeg gjetter at de fleste barna som ikke bor ved kysten aldri har sett et, og ikke har mulighet for å lære ordet. Felix har nok aldri hørt ordet t-bane, og trikk er bare noe de har i kardemommeby.

Det er hvorfor ditt og hvorfor datt hele dagene her også, gjerne om og om igjen det samme spørsmålet. Jeg blir sliten av hvorfor-hvorfor-hvorfor av og til, men det er nå morsomt også da. Jeg har forresten lagt merke til at mannen min og jeg mange ganger svarer veldig forskjellig på samme spørsmål, og at jeg noen ganger svarer forskjellig fra hva jeg gjorde forrige gang. Ikke rart han spør mange ganger.

"Hvorfor regner det i dag?"
"Fordi det er så mange grå regnskyer, se på himmelen."
"Fordi det er høst, og om høsten regner det masse. Ser du på trærne at det er høst?"
"Fordi vi har flyttet til Kristiansund, og her regner det ofte. Er det ikke fint at vi flyttet?"
"Slik at du kan få bruke de nye støvlene dine, er ikke det flott?"
"Fordi alle plantene trenger vann."
osv, osv.

 

[Fru H]

Hehe.

Teodor legger veldig merke til hva jeg sier at han skal ha på seg av yttertøy og sjekker været ut vinduet. 
Vi tok bare med støvler en dag da han skulle rett fra barnehagen og til foreldrene mine for å sove der. 
Dagen etterpå da vi skulle til barnehagen spurte han 
"mamma, regner det i dag?"
"nei Teodor, det er veldig fint vær, bare litt kaldt"
"men du mamma, hvorfor må jeg ha på støvler da?"
nei, si det du...
hehe!

 

[*trinemor*]

Han høres veldig oppmerksom ut :)

Amelia er også litt opptatt av været og lurer på hvilke sko/ støvler hun skal ta på seg når vi skal ut.

Men plutselig skal hun ha med paraplyen når det ikke regner også. Det er jo en Hello Kitty paraply :)

 

[almara]

He, he, mannen min og jeg svarer også forskjellige ting, så det er sant at det ikke er rart hun spør flere ganger om det samme. F.eks. her om dagen: "Mamma, hvorfor er det mørkt ute?"
Da svarte jeg "fordi det er høst, og om høsten og vinteren blir det mørkt veldig tidlig". 
Da hun spurte pappaen litt etterpå, svarte han "porque es de noche" (fordi det er kveld). 

Dette med hvorfor har kommet veldig plutselig nå i det siste; til gjengjeld spør hun omtrent hele tida.

Plutselig kunne hun også sin egen forbokstav (A), og kjenner igjen A-er overalt: "mamma, der er det en A!" Dette uten at vi aktivt har prøvd å lære henne det (mistenker at Fisher Price leke-pc-en har spilt en rolle her). Nå vil hun gjerne skrive navnet sitt på pc-en min, og finner lett alle bokstavene. I går satt hun og skrev A-er uoppfordret med penn, og vips, med litt hjelp, hadde hun skrevet hele navnet sitt. Jeg husker jeg syntes det virket utenkelig da jeg så Felix hadde skrevet navnet sitt helt alene at Alma kunne gjøre det på leenge enda, men nå er det ikke veldig lenge til, tror jeg:) Som sagt, det skjer så utrolig mye om dagen.

Forresten, dette med at vi har pc-er nå (i motsetning til da vi selv var små), jeg lurer på om det er til hjelp når de skal lære å lese og skrive? Det er jo så lett å sitte og leke seg med å skrive på pc-en. Så blir de vant med hvordan bokstavene ser ut, spesielt da de trykte. Det må jo være en positiv ting? 

Tilbake til tema: forstår det er litt annerledes hos dere værmessig. Men sammensatte ord (storm-varsel) har jeg nesten ikke hørt Alma si. Det er imponerende uansett!!:)