Mamma hjertet gråter

M

MiaDenPia

Elsker forumet
Var på kjøpe senteret med mini 20 mndr idag , minsten ville så gjerne trille vogna og mor glemte å forklare ham att det ikke passet nå... bare skjøv vogna litt bort.... minsten ble helt satt ut og strigråt og ville ikke gå noen vei. ... da sier mor hadde , vinket og gikk sakte bort fra barnet. ..(hadde ham under oppsyn hele tiden ) , minsten gråt enda høyere .... tror han trodde att mammaen virkelig skulle gå....

Og nå gråter mamma hjertet over att jeg i det hele tatt kunne finne på noe sånt....

Har dere opplevd noen situasjoner som gjør vondt i mamma hjertet å tenke på etterpå ?

Og hva gjorde dere for å endre på det ?

Hvordan ville dere håndtert en situasjon som jeg beskriver ovenfor , dvs hva burde man gjøre anderledes og hvilken kunnskap kan man forvente av ett barn på denne alderen og hva kan det ?
 
Hva med å spørre om han vil hjelpe å trille?

Uff, har tatt den hade-greia med vesla et par ganger. :/ Hun er tre år. Har blitt så provosert av at hun tror hun kan ignorere det jeg sier i det uendelige.
Har bestemt meg for å ikke gjøre det mer. Blir jo helt feil. Får heller ta henne under armen sprellende og skrikende av fornærmelse.
 
Det der er vel noe som absolutt ikke er anbefalt å gjøre, da barna naturlig har separasjonsangst, og derfor blir stressa. Men han fikk nok neppe varige men, så det går nok bra! :)

Det jeg syns jeg mest grusomt når jeg sier teite ting som "ikke vær slem nå da" eller "du som er så stor må da vel klare det" eller "lillesøster klarer det jo" Osv.. Det skjer dog veldig sjeldent. Omtrent aldri.
Jeg kan også sitte på kvelden med vondt i hjertet om vi har hatt en dårlig dag, med krangling og sure miner. Spesielt om leggesituasjonen blir kaotisk, det er grusomt!

I din situasjon ville jeg satt meg ned til barnet, forklart at vi ikke skal trille vognen nå. At jeg skjønner at hun blir sint, men akkurat nå så skal vi blablabla istedenfor. Om hun hadde slått seg helt vrang så hadde jeg løfta henne opp og gått. Avleda.
Skriver hun, fordi jeg har ei på 25 mnd sjøl. Ho la seg ned på gulvet i butikken å HYYYYLA i dag fordi ho ikke fikk trille kurven min mer. Da gjorde jeg det over. Det går like fort over ;)
 
Cosacita skrev:
Hva med å spørre om han vil hjelpe å trille?

Uff, har tatt den hade-greia med vesla et par ganger. :/ Hun er tre år. Har blitt så provosert av at hun tror hun kan ignorere det jeg sier i det uendelige.
Har bestemt meg for å ikke gjøre det mer. Blir jo helt feil. Får heller ta henne under armen sprellende og skrikende av fornærmelse.
Klikk for å utvide …
Må ærlig innrømme at jeg også har gjort det med min også men han å er 3år og 7 mnd da ! Men problemet her er at han ikke bryr seg da heller sier bare Hade Hade da.. eller fortsetter med det han gjør å ignorer meg .. tilbake til ditt spm. Når han var på sønnen dins alder elsker min også og trille vogna ( liker det fremdeles forresten ) med lille søstra oppi da :s han får lov iblandt :) men ikke på veiene.. når han var 1 - 2 år fikk han også lov og trille, har ikke hatt samme opplevelse som deg men han ble veldig fornærma når jeg tok vogna fra ham igjenn ! Men tror nok ikke du trenger og tenke på det sønnen din har nok glemt det allered, er fort gjort og gjør det , og mye man får dårlig samvittighet får unødvendig , har jo bare skjedd en gang så prøv å ikke tenk på det du :) og heller la han prøve å trille litt beste gang så blir han nok før lyd :D
 
Nei.

Jeg ville sagt kom og løftet opp om ungen ikke kom og fokusert på det dere skulle gjøre etter å ha vist at jeg skjønte hva ungen ville men ikke kunne. Det er helt greit at ungen ikke kan trille vogna om det ikke passer, men barnet skal jo ikke føle det har gjort noe feil når det ikke har gjort noe ulovlig med vilje. Og å gå lage som å gå fra er barn har jeg aldri skjønt poenget med...det er jo trussel/redsel/utpressing osv. Jeg vil tro et engangstilfelle i den alderen er fort glemt, værre når de er eldre eller om det er gjentakende synes jeg.
 
Skjedd to ganger idag , att jeg sa hadde .... Men har lovet meg selv å ikke gjøre det igjen ....

..... andre gangen hadde barnet slått seg vrang förde det ikke fikk viljen sin...


Jeg burde forsøke å leve i nuet .... (det gjør jo barn på den alderen) .. Ta en ting av gangen.... forklare hvorfor det er sånn og sånn... slår barnet seg vrang : ikke si hade og begynn å gå..... Men forklar barnet hvorfor det er sånn eller sånn... og evt om nødvendig ta det under armen å gå ....og når ting har roet seg kanskje forsøke å forklare barnet hvorfor det er sånn...


Men hvor mye forstår ett barn på 20 mndr ?
 
Last edited:
Jeg har gjort mange feil, og det gjør vondt. Det er frustrerende når barnet tester grenser. Jeg må si unnskyld en del. Jobber aktivt for endre mine reaksjoner, og vi snakker om det som skjedde. Hun skal vite at hun er bra som hun er og at vi er glade i henne uansett hva.
Foreldre gjør feil, det som er viktigst er å lære av sine feil og å si unnskyld. Og forebygging er essensielt.

Jeg hadde forklart barnet at han ikke får trille vogna, og hvorfor, og så prøve å avlede.
 
MiaDenPia skrev:
Skjedd to ganger idag , att jeg sa hadde .... Men har lovet meg selv å ikke gjøre det igjen ....

..... andre gangen hadde barnet slått seg vrang förde det ikke fikk viljen sin...


Jeg burde forsøke å leve i nuet .... (det gjør jo barn på den alderen) .. Ta en ting av gangen.... forklare hvorfor det er sånn og sånn... slår barnet seg vrang : ikke si hade og begynn å gå..... Men forklar barnet hvorfor det er sånn eller sånn... og evt om nødvendig ta det under armen å gå ....og når ting har roet seg kanskje forsøke å forklare barnet hvorfor det er sånn...


Men hvor mye forstår ett barn på 20 mndr ?
Klikk for å utvide …

Ikke så farlig hva dem eventuelt forstår, iallefall ikke om du tenker på hva det er vits å forklare og ikke. Uansett vil er det nyttig å forklare ting, for plutselig forstår han det. Det er aldri unyttig å prate med barna, så lenge man prater på barnas nivå og etter deres evne. Du forklarer med andre ord til en 2 åring enn en 6 åring, men begge to fortjener jo en forklaring :)
 
Kan nevne episoder i fleng. Tror vi som mødre har dårlig samvittighet over nesten alt. Men de gangene jeg føler jeg har vert urimelig, helper det alltid å snakke om det i etterkant å skvære opp :)
 
MiaDenPia skrev:
Skjedd to ganger idag , att jeg sa hadde .... Men har lovet meg selv å ikke gjøre det igjen ....

..... andre gangen hadde barnet slått seg vrang förde det ikke fikk viljen sin...


Jeg burde forsøke å leve i nuet .... (det gjør jo barn på den alderen) .. Ta en ting av gangen.... forklare hvorfor det er sånn og sånn... slår barnet seg vrang : ikke si hade og begynn å gå..... Men forklar barnet hvorfor det er sånn eller sånn... og evt om nødvendig ta det under armen å gå ....og når ting har roet seg kanskje forsøke å forklare barnet hvorfor det er sånn...


Men hvor mye forstår ett barn på 20 mndr ?
Klikk for å utvide …
Til et så lite barn bør du bruke få korte setninger, ikke en hel avhandling. Bruk mye og tydelig kroppspråk og forskjell i toneleie. Husk å fortelle barnet hva det skal gjøre og ikke bare hva det ikke skal.
 
Jeg gjør også det mot min datter innimellom. Men uten dårlig samvittighet. Hu synes det er helt greit og bare vinker til meg. Hjelper ikke mye her. Hehe. Men sa til hu i går at hu visste bedre ang å søle, da rettet jeg på det med en gang. Hu er bare 2 år men har en tendens til å oppføre deg større enn hu er og da kan jeg fort gjøre feil ang søl osv. Men kommer nok til å tenke om neste gang.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp