Mamma-dalt?

*lykkelita*

Forelsket i forumet
Thea har den siste tiden blitt kjempe mamma-dalt. Dersom jeg skal ut på noe om kvelden er hun helt hysterisk. Stakkars pappen, han prøver alt, men hun hyyyyler..ender som regel opp med at jeg må komme hjem, og Thea smiler..den fantejenta mi[:)] Men litt kjedelig da, i dag måtte jeg bare avlyse julebordet i morgen..får så vondt av henne når hun griner så intenst som hun gjør.
Kun jeg som får gi grøt og legge henne uten noe problem på kveldstid.Pappan kan fint gi henne grøt og legge henne DERSOM jeg er hjemme..
Men det er vell en sann periode-greier..andre som har det sånn?
 
Har hatt perioder ja, men har vært veldig strix på at han skal lære seg og være med mange, spesieltmeg og pappaen.
Så her får alle holde hele tiden, og det går over etterhvert...
Heldigvis ikke noe skeptisk, og tror ikke han blir det heller, siden han er vant til så mange mennesker..

men vet hvor slitsomt det kan være ja.
håper det går over etterhvert..
 
Hun har vært litt sånn når jeg har vært borte,  men det har blitt litt bedre nå. faktisk ganske bra for tiden! så det er bra for det ble litt slitsomt for stakkrs sambo! Ellers så er hun ikke skeptisk på noen , eneste at hun var litt skeptisk på pappa en gang. Men tror det var fordi at hun ikke hadde sett han på litt over en uke åsså hadde han ikke barbert seg så han var skjeggete![:)]
 
Off ja håper det bare er for en periode..for ho er ikkje skeptisk til andre..smiler og ler til de fleste,, utenom noen mannfolk som ser litt skumle ut - de liker hun ikke [:D]
Men suns synd på pappsen, han føler seg litt hjelpesløs stakkar..
 
Selv om jeg ikke har opplevd det selv, så vet jeg det er veldig vanlig at babyer er litt mer redd mannfolk.
De har ofte en veldig mørk stemme, og mange har bart eller skjegg..
Jeg har hele tiden fått høre at når jeg var liten, så var jeg det motsatte av alle andre babyer, for jeg ELSKET mannfolk, og spesielt de meg helskjegg... Hehe! alltid vært litt annerledes jeg..

Men dette gjaldt visst spesielt jentebabyer også!

Får håpe det gir seg ja!
 
Ikke egentlig så veldig...Hu er veldig skeptisk til nye, mørkhåra mennesker, men med de kjente så trives hu enten mamma er der eller ikke. Heldigvis...
 
MEn hun hadde en periode når hun var mindre hvor hun bare skulle være hos meg - uansett.
 
Jonas har vært alene med mormor og morfar noen ganger mens jeg har hatt eksamen og sånt, det har heldigvis gått kjempefint.. Før var han utrolig avhengig av meg, men det går mye bedre nå når han er litt større.. Virker som han skjønner at jeg kommer tilbake selv om jeg blir borte en liten stund [:)]
 
Back
Topp