Mamma 2+

Angie

Forelsket i forumet
Marshmallows2021
Marsboerne 2023
Dere med 2,3,4 og flere barn hjemme. Hvordan er det å være gravid? Får dere masse hjelp med familie? Mye støtte fra mannen? Hvordan er det for de store barn. Hva som er mest vanskelig? Har dere jobbet hele svangerskapet? jeg venter nr 3 og det blir 2 år mellom hver. Drømmen er 4 unger men begynner å tvile på st det blir. Føler meg utmattet og gammel, ekteskapet vil muligens ikke overleve nytt svangerskap og så blir det ikke nok tid til flere barn. Er veldig nysgjerrig hvordan det fungerer hos dere.
 
Jeg har bare ett barn fra før, men det går utover mannen også ja. Han står ganske ofte opp med sønnen vår både i helgene og ukedagene om dagen starter tidlig, er mye ute med han mens jeg er inne. Prøver å orke å være med på så mye som mulig, men det varierer veldig. Han har nok ryddet kjøkkenet 5 ganger så ofte som meg siden ryggsmerter oppsto. Tenker jeg skal få til å bidra som før når jeg har kommet meg etter fødsel, og samboer vet også at det er en time limit på formen min. Men jeg er likevel usikker på om han orker at vi går gjennom enda et svangerskap sammen..

Tror det er mer avgjørende hva slags form man er i, enn om man har 2 eller 4 barn fra før - så lenge man har barn er det jo ikke samme mulighet til å hvile når man har behov for det, skjønt mer å gjøre med to enn ett barn selvsagt. Og er man i kjempegod form er det sikkert ikke like belastende for resten av familien og parforholdet. Tror jeg er noe midt på treet, kunne vært både verre og bedre men har slitt mye med ekstremt lavt energinivå/utmattelse.

Pga pandemien har vi ikke så mye hjelp fra familie og jeg tror nok svangerskapet hadde vært litt lettere i normale tider om vi kunne hatt mer besøk, truffet andre med barn, variert turer ute med feks svømmehallbesøk, dra på butikken (sønnen min elsker å handle så kan fort slå ihjel en time der) - nå er alt vi kan gjøre å være ute.
Jobben min har hatt mindre å gjøre enn normalt, så jeg har ikke vært sykemeldt, men i normale tider ville jeg ikke klart å stå i 100% jobb hele svangerskapet nei.
 
Ett barn fra før her, men har vært elendig dårlig, så mannen har måttet ta alt husarbeid og alt med barnet siden sommeren. Jeg har lagt meg med barnet da, etter at han har ordnet han klar. Han har stått opp hver eneste morgen siden juni.
Har i gen familie her, men var hos familie i juli og i jula. litt hjelp da, men ikke sånn at vi får fri mer enn et par timer på dagen maks (gamle foreldre).

Ønsker meg tre barn, men ser heller ikke for meg at vi overlever en slik runde til med to barn fra før.
 
Jeg tenker som så at man må gi det litt tid og ikke minst prate med partneren sin :happy:
Vi blir mine, dine og våre barn og det er for meg enklere når begge ungene er her, de underholder hverandre mye mer enn vi voksne kan og passer på hverandre :happy:

Så hadde det ikke vært for økonomi og plass så kunne vi godt tenke oss en nr 4, på tross av at jeg takler veldig dårlig å gå gravid. Mannen tar 80/90% av alt i hjemmet og jeg har dårlig samvittighet, men han mener at det bare skulle mangle:Heartred
 
Jeg har tre barn fra før mellom 2 og 11år. Det er travle dager for mannen for tiden. Han er virkelig flink og trår veldig mye til hjemme med lekser, matpakker, middagslagingen, legging, dusje/bade minstemann osv. jeg har gjort mindre og mindre for hver uke. Syntes svangerskapet har vært virkelig tungt denne gangen. Jeg har jobbet 100% under hele svangerskapet. Jeg får dessverre økt angst under svangerskapene og denne gangen har det vært ganske ille. Så det blir nok ikke flere barn her. Kjenner meg egentlig ganske ferdig med å gå gravid nå, og tenker at 4 stykker er nok. Øvrig familie stiller ikke mye opp, men vi klarer oss. Man må nok bare kjenne litt på det når babyen er kommet, det har gått en stund og man har lagt svangerskapet bak seg om man ønsker å utvide familien ytterligere:Heartred
 
:joyful:Det er klart for meg at det er enklere med flere barn på mange måter. Men det blir «fysisk» arbeid med flere småbarn og så tenåringene blir kanskje heller ikke så enkle å håndtere etterhvert. Jeg tenker at jeg vil trenge god tid spesielt til jenta om å jobbe med den emosjonelle delen etter hvert. Synes at guttene er enklere genereltsett selv om du må springe etter dem. Min har blitt en katt for tiden og kattene går på vinduskarmer:hilarious:

Økonomi det er en separat tema selvsagt.

Min mann er utrolig flink med barn og ganske utrolig dårlig som partner dersom mtp at jeg savner å ha fått te eller mat til seng eller noe støtteord i det daglige og vi prater ikke om det når jeg er gravid. Jeg ser at mønsteret gjentar seg og det er verre fra gang til gang. Vil heller ikke være alenemor så blir kanskje nok med 3. og jeg føler meg ganske tilfredsstilt med det. Men på slutten av andre svangerskap hadde jeg en trist følelse- hva hvis det er den siste gang og siste sparkene osv. venninner sa bare - du blir glad. :joyful: Men jeg hadde sittet med følelse- hvor er resten av mine barn. Håper alt går bra i hvert fall:wacky:
 
Back
Topp