Magen, allemannseie?

M

Mnatsr

Blir kjent med forumet
Etter jeg ble gravid har det vært et evig mas om magen.
Var på middagsbesøk hos svigermor her om dagen å hadde såvidt fått av meg skoa før jeg nærmest ble overfalt om spørsmål om hvor stor magen hadde blitt. Jeg har såvidt fått mage så jeg strammet motvillig gensern litt å sa det er ikke så mye. Da fikk jeg jaggu spørsmål om å dra opp gensern!? Da det er langt utenfor min komfortsone sa jeg bestemt nei. Hvor jeg da fikk påfølgende spørsmål om hvorfor ikke, som om det skulle vært det mest selvfølgelige å gjøre i verden.
Nå skal det sies, tabu eller ikke, at jeg slettes ikke trives med at magen vokser å kroppen forandres. Så det at tar seg til rett med å ta på magen uten å spørre først er fryktelig ubehagelig for meg. Men er det flere som har hatt lignende opplevelser?
 
Mnatsr skrev:
Etter jeg ble gravid har det vært et evig mas om magen.
Var på middagsbesøk hos svigermor her om dagen å hadde såvidt fått av meg skoa før jeg nærmest ble overfalt om spørsmål om hvor stor magen hadde blitt. Jeg har såvidt fått mage så jeg strammet motvillig gensern litt å sa det er ikke så mye. Da fikk jeg jaggu spørsmål om å dra opp gensern!? Da det er langt utenfor min komfortsone sa jeg bestemt nei. Hvor jeg da fikk påfølgende spørsmål om hvorfor ikke, som om det skulle vært det mest selvfølgelige å gjøre i verden.
Nå skal det sies, tabu eller ikke, at jeg slettes ikke trives med at magen vokser å kroppen forandres. Så det at tar seg til rett med å ta på magen uten å spørre først er fryktelig ubehagelig for meg. Men er det flere som har hatt lignende opplevelser?
Klikk for å utvide …
Ikke opplevd noe sånt enda, kun samboer og kommende storebror som tar på magen og han kan finne på å dra opp klærne :) (Han er bare 19mnd så han får lov så lenge vi er hjemme) Hadde i følt meg komfortabel med at andre hadde tatt på magen, så skjønner deg godt
 
Hahaha, nei, det har jeg aldri opplevd! Følte heller at folk generelt var tilsynelatende så uinteresserte i magen min at det var litt flaut å spørre mamma og svigermor om de ville kjenne at babyen sparket da jeg bar høygravid. :p
 
Huff :( ikke greit. Ikke opplevd. Ikke sist og ikke nå. Men min mage har aldri vokst så mye.. Ikke sikkert den gjør det nå heller
 
Her er det akuratt likt med svigermor. Skal alltid kommentere kor stor magen er blitt! "Er nå begynt å vise nå". Ja altså eg e halvveis då!
Skal ta på magen heile tio! Eg liker ikkje at barnefar tar på magen ein gong!
Er hardt når kroppen forrandrer seg så masse på så kort tid.
 
Uff, kan godt forstå din frustrasjon. Her sliter jeg med at yngstemann på 8 vil kjenne på magen.. Men han får lov altså. Han har sånn eierforhold til babyen, kaller den for "sin baby" og "vår baby" og det er jo magisk :)
 
Har heldigvis ikke det problemet enda, men bor langt borte fra nærmeste familie. Men jeg hadde ikke vært noe komfortabel med det i det hele tatt. Mannen får lov til å ta på magen selv om det ikke kjennes noe på utsiden enda, men er ikke helt komfortabel med større mage selv, men han har så fine kommentarer som "Liker at magen blir større. Er så fint å vite at minien er inni der", så da går det greit :P
 
Sniker litt fra marsforumet :)

Nå er jeg ikke så langt på vei denne gangen at det er noen aktuell problemstilling enda, men for meg kommer det helt an på hvem det er. Svigers, kolleger, folk på gata, etc. er det selvfølgelig helt uaktuelt å la få ta på magen, men sist jeg var gravid syns jeg det bare var koselig når sambo ville ta på magen, og noen nære venninner som ikke selv har barn ennå spurte pent om det var lov å få kjenne babyen sparke, og det synes jeg også var helt greit. Moren min spurte aldri, men hun kunne også godt ha fått kjenne hadde hun hatt lyst.

Nå skal det sies at jeg trives godt med egen kropp både utenom graviditet og i svangerskapet, så det gjør kanskje saken enklere? Du har uansett krav på å få ha magen din i fred, det skulle da bare mangle!!!
 
Bra du er bestemt på dine meninger da!

Jeg personlig har ikke noe imot at folk tar meg på magen :) Jeg syns det bare er stas!! Det gir meg en bekreftelse på at jeg faktisk er gravid, hehe.. Når samboer tar meg på magen blir jeg bare glad :D <3 Han liker alle forandringene som skjer med kroppen min skikkelig godt og det gjør bare at jeg føler meg bra igjen :) Jeg var/er sånn at når jeg ser en gravid dame som jeg kjenner, så vil jeg gjerne ta dem på magen, men jeg spør alltid da! :-) Jeg syns det er så sinnsykt og så fantastisk at vi har et menneske inni kroppen vår som vi skal passe på mens det vokser, og det at vi kan kjenne dette mennesket på utsiden av kroppen lenge før det skal komme ut, syns jeg er helt nydelig!!!! <3 Så her er det bare å ta i vei (men spør først om du ikke kjenner meg!) :)
 
Få som tar meg på magen men mange som kommenterer den. Jeg har ganske stor mage, og fikk den tidlig. De hyggelige kommentarene er stas feks "å så fin mage", "så fin du er med magen din", "se den herlige magen" osv. Liker dem godt.

Men kommentarene jeg oftest får er slik som disse "oi, du er stor", "oioi, du har vokst mye", "du blir jo større og større for hver dag jo". Kjenner jeg irriterer meg over slike. Er ikke så fornøyd med at jeg har stor mage og syntes det er vanskelig å kle meg fint. Hadde foretruket at kroppen min ikke var ok å bedømme for gud og hvermann
 
Så mange fine svar alle sammen :)
Ja det er ikke bare bare alle disse forandringene som skjer med kroppen vår i disse tider.
Folk må gjerne spørre om de får kjenne men da også respektere at man sier nei, men de som tar seg til rette har jeg lite til overs for. Samme med slike kommentarer som ble nevnt over her som påpeker hvor stor man er blitt. Man vet jo virkelige ikke om alle føler seg vel med den voksende magen :greyalien:
 
Har ikke noe mage og begynner å bli litt lei om at svigermor maser om å få se den, er jo ikke noe å vise frem :P
Kommer jo til å vise den frem når den kommer. Hun er også veldig rask til å ta på den, men jeg har vært veldig klar på at foreløbig er det ingen baby bump så at jeg syntes det er merkelig.
 
Fortsett å stå på ditt :) Jeg er heller ikke komfortabel med den voksende magen, but it is what it is ;) Første klåing her var tanta til svigermor på 84 og det likte jeg ikke. Så har svigermormor og svigermor hilst på - men i en litt spesiell setting pga sykdom, så om det gir dem trøst er det helt ok. Også var det min mannlige kollega som ga et poke, men da hadde jeg sittet leeenge og forsøkt å flytte ungen så jeg skjønner han. Men av prinsipp synes jeg det er ufint å kommentere og ta på. Ingen av oss kan kontrollere magestr og det er ikke noe å kjenne på..
 
Jeg hadde ikke likt å få kommentarer på magen! Og hadde heller ikke dradd opp genseren for å vise! :confused: Mannen min får lov å ta og nusse og alt han vil, det har jeg ikke noe problemer med. Synes det er koselig :) men han gjør det ikke akkurat ute på gata.. Hehe. Har en venninne som aldri har vært gravid som spurte om hun kunne få ta på magen for å kjenne om den var hard eller myk, det er også helt i orden. Hun poket den litt med fingeren liksom :) hehe! Heldigvis ingen som har kastet seg over og tatt uten å spørre, og ingen som har kommentert str.. Tror de som kjenner meg skjønner at det er utenfor min komfortsone. Det setrer jeg pris på!

Det som er hyggelig er at veldig mange fremmede har begynt å smile til meg :) har andre lagt merke til det? Ser at folk ser på magen og sikkert ubevisst får et sånt godt og lykkelig uttrykk i fjeset.. Koselig! Hehe :)
 
Samme her.. Dama til fetteren til samboeren møtte vi på på tur til jordmor i dag, og hun strøk ikke bare på magen.. Det var begge hender og skikkelig gnikking nesten helt ned til skrittet.. Kjente jeg ble litt ukomfortabel, ikke det at jeg er så misfornøyd med å vokse osv, men jeg vil så gjerne at folk spør før de begynner å stryke og klappe liksom..
 
Da eldstemann var baby og ble ammet, opplevde jeg faktisk ved to anledninger at bestemora til samboeren min lurte på om jeg egentlig hadde noe særlig melk og klemte på puppene mine for å kjenne etter (!). Det skjedde så raskt at jeg ikke rakk å reagere, og jeg ble så paff at jeg ikke fikk sagt noe før situasjonen var over, men jeg ble utrolig lei meg og følte meg skikkelig tråkka på og ville bare hjem ... Fikk også stadige små drypp med spørsmål av typen "så du har nok melk ennå, altså?" Utrolig sårende, sa jeg imot, var det som å snakke til veggen, som om hun mente at jeg bare innbilte meg at det var melk der, liksom. Men skjer det igjen med minstemann, blir jeg rasende :-s

Opplevde også et par ganger at litt fjernere kvinnelige slektninger av samboeren la begge henda på magen og gnikket i vei, for det var jo sååååå koselig med gravide mager. Begge er veldig koselige og eldre, barnløse, så jeg hadde ikke hjerte til å si noe, selv om det føltes litt nærgående. Er egentlig ganske laidback på sånt og syns det er koselig å ha stor mage og helt ok at mamma eller nære venninner spør om å få kjenne, men har blitt litt overraska over hvordan intimgrensene liksom blir viska ut og ens egen kropp blir allemannseie når man er gravid ☺
 
Har ikke opplevd det, men hadde bare vært moro om folk spurte syns jeg. Men samtidig kan jeg skjønne deg, folk spør om jeg har kjent bevegelse og det har jeg ikke, så det er litt kjipt å bli spurt :/
 
Jeg var ikke komfortabel med at folk bare tok på magen min sist, og ikke nå. Selvfølgelig samboer og eget barn, men selv de vil jeg ikke at bare skal "ta for seg". Skulle ønske jeg følte meg som verdens diggeste når jeg er gravid, men det gjør jeg ikke. Så liker derfor ikke å bli tatt på. Det har ikke begynt helt enda i denne graviditeten, men opplevde at folk i hilse og hade-situasjoner automatisk bare klappet meg på magen. Det synes jeg var ubehagelig og overraskende. Det kunne ikke falt meg inn å gjort det samme mot noen, gravid eller ei. Så denne gangen har jeg faktisk tenkt til å si ifra om at det ikke er greit.
 
Vi får stå opp for oss selv å sette ned foten for hva som e greit å ikke greit å håpe alle respekterer det :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp