Mage

Babydrøm

Glad i forumet
Er det normalt å føle at man vil gjemme bort magen? Er 22 uker... men venter på at ting kan skje når tid som helst...hater denne uvissheten og ventingen. Skulle ønske jeg kunne være stolt av magen, men klarer ikke. Har alltid hatt litt mage komplekser, men tenkte at en graviditet sikkert kurrerte det. Også gikk det galt... noen tips?
 
Husker jeg hata magen min etter jeg mista... men som gravid har jeg bare vært stolt av den voksende kula.
Etter jeg mista gikk jeg omveier for å unngå speil. Det som redda synet mitt på kroppen og magen som hadde feila meg var "the Sacred Project"

Må Være slitsomt å gå med sånn ventesorg [emoji24][emoji174] hvordan går dagene? Stooor styrkeklem sendes din vei [emoji11]
 
Husker jeg hata magen min etter jeg mista... men som gravid har jeg bare vært stolt av den voksende kula.
Etter jeg mista gikk jeg omveier for å unngå speil. Det som redda synet mitt på kroppen og magen som hadde feila meg var "the Sacred Project". Må Være slitsomt å gå med sånn ventesorg [emoji24][emoji174] hvordan går dagene? Stooor styrkeklem sendes din vei [emoji11]

Hva er "the Sacred Project" ??
Holder meg opptatt med forskjellig, så sitter heldigvis ikke å venter sånn sett. Men tankene dukker opp igjennom dagen. Må minne meg selv på at jeg faktisk er gravid og må hvile innimellom.
 
Hva er "the Sacred Project" ??
Holder meg opptatt med forskjellig, så sitter heldigvis ikke å venter sånn sett. Men tankene dukker opp igjennom dagen. Må minne meg selv på at jeg faktisk er gravid og må hvile innimellom.

Sacred project var et bilde-film prosjekt hvor det deltok 497 englemødre fra 17 forskjellige land, mammar tilsammen 700 englebarn viste frem magen sin med ordet "Sacred" skrevet eller samme ordet på sitt språk. To damer, Pia Dorer og Stephanie Paige Cole sto bak prosjektet. De brukte Sthephanies dikt Sacred for å få frem et budskap om at delv om vi englemammaer føler oss mislykket og at kroppen vår er ubrukelig... så ville de heller at vi skulle se på oss selv som et hellig sted... fordi det var der våre elskede små ble til, hvor deres første hjerteslag slo.... en plass de fikk leve omsluttet, elsket til sitt siste. Vi er hellige på grunn av ham... henne... dem! Prosjektet er ferdig, men å få være med ga meg nok mot til å tørre å slippe det ekstreme hate ovenfor min egen kropp! Håper den også har og kan hjelpe andre til å forandre på synet på seg selv. Mens man står i et tap av et barn så har man nok av redsler, mareritt, tanker, følelser... om man ikke skal føle hat mot seg selv også!!!

SACRED
by Stephanie Paige Cole

Your life began and

ended within my womb I

am a sacred space

because of you
 
Back
Topp