MA - regnes fra oppdaget el. mistet?

  • Trådstarter Trådstarter Mamma_Lillemor
  • Opprettet Opprettet
Synes ikke dere skal tenke på at det er 40.000 (evt 25.000) i Norge som har MA så sent. 4 millioner mennesker er så mange at det er umulig å se for seg. Men se for dere at dere har 200 kvinnelige venner på Facebook. Da har kun 2 av disse hatt en MA så sent. Det er ikke mange...

Nei, de er ik umulig å sjå for seg når mann blir ramma sjølv. Eg tenkte aldri på at de går ann å miste so seint, før de ramma oss. Eg kjenne mange som har mista seint og til å me fleire gonger. Men dette er ik ei tema som mange snk open om det, de e ei sårt og vond tema. Og om du lese denne artikkelen som eg posta i stad so har tallene økt. Men kvar sin meining om det :)
 
Først vil jeg bare si at det er veldig trist at dere opplevde MA så sent, det må ha vært fryktelig vondt! :(
Jeg siterte en gynekolog på ahus som forklarte meg dette i forbindelse med at jeg har hatt 6 ufrivillige aborter. Mine skjedde tidlig de da.

Jeg mente absolutt ikke å si at alle aborter er like, derfor brukte jeg ord som "sjeldent" og "oftest". Det finnes helt klart unntak og jeg har ikke grunnlag for å uttale meg.
De mente nok 1% av alle gravide i deres tilfelle, det er ikke mange sånn sett, men noen er det jo - og man skal ikke kimse av sånt, det er vondt for de det gjelder selv om dere er få.

Jeg håper du godtar det jeg skrev her og ikke føler at jeg uttalte meg på vegne av gutten deres, han var helt sikkert perfekt og nydelig, og jeg får veldig vondt av tanken på hvordan dere må ha opplevd noe sånt. Jeg har selv en liten gutt som jeg elsker over alt på jord.
Tusen takk ❤
 
Nei, de er ik umulig å sjå for seg når mann blir ramma sjølv. Eg tenkte aldri på at de går ann å miste so seint, før de ramma oss. Eg kjenne mange som har mista seint og til å me fleire gonger. Men dette er ik ei tema som mange snk open om det, de e ei sårt og vond tema. Og om du lese denne artikkelen som eg posta i stad so har tallene økt. Men kvar sin meining om det :)
Jeg siktet egentlig ikke til deg, for jeg forstår veldig godt at det er noe du frykter siden du har vært gjennom noe så grusomt. Det må er helt forferdelig og jeg klarer ikke å sette meg inn i hvor vondt det må være engang. Jeg tenkte mer på at det er dumt om mange her begynner å grue seg og gå rundt å frykte at noe slikt skal skje. Det er jo mye bedre om man heller forsøker å vri litt på det og tenkte at dette ikke vil skje en selv, slik at man kan nyte det fantastiske man går gjennom. Nå har ikke jeg lest den andre artikkelen (er det den om økt antall dødfødsler?), men 1% er ikke mye i det store og det hele. Det betyr jo at for 99% vil ikke dette skje. Hensikten min var kun å roe situasjonen, da det var flere som begynte å skrive at 40.000 var mange. Det er både unødvendig og dumt om flere her begynner å grue se og frykte en MA, når det i realiteten skjer med ytterst få.
 
Jeg så på linken nå og ser at denne artikkelen skiller mellom dødfødsler og MA, fra når i graviditeten de anser det som dødfødsel er jeg usikker på. Når man nevner antall døde og ikke prosent slik de gjør her, er det lett å få et feil bilde. Nedover i artikkelen kan man se at selv om det er en vond økning i antall dødfødsler, ligger likevel prosenten på 0,44% (4,4 døde per 1000 fødte). Det er, uansett hvor vondt det er for de som har hatt en dødsel, veldig lavt. Jeg håper og krysser fingrene mine for at ingen her skal få oppleve dette.

Dette er absolutt ikke et forsøk på å bagatellisere situasjonen for de som har opplevd dette, men heller et forsøk på å roe de som måtte sitte å engste seg for at noe slikt kan skje ❤️
 
Jeg har hatt ma i uke 10 og12 men det har skjedd noe med fosteret tidligere ca uke 8-9. Men de skriver fra når det blir oppdaget
 
Jeg har hatt ma i uke 10 og12 men det har skjedd noe med fosteret tidligere ca uke 8-9. Men de skriver fra når det blir oppdaget
Okej. Merkelig egentlig. Jo lengre frem man oppdager jo mer dramatisk er det jo. Jeg bare tenker på at det er sikkert noen som driver forskning på dette og. Hvor mange med MA i uke ditt og datt. MA i uke 10-12-16-20 osv både oppleves jo for mor, og høres jo ut når man leser, som svært mye mer dramatisk enn MA i uke 5-6-7 f.eks.

Ikke misforstå. Det er jo en forferdelig følelse å miste uavhengig av når. Jeg bare mener for å vite hvor langt barnet faktisk var på vei når man mistet, hvor i prosessen det går galt osv. så burde det jo vært mer praktisk å skrevet ca når det er antatt å ha omkommet (eller hva jeg skal si). Dør barnet alltid i magen rundt uke 6, så vet man jo at det er "der" det skjer. Mens hvis man på skjemaet sitt har uke 12, uke 16 osv (men alle døde rundt uke 6, men man ikke merket det før) - så har man jo ikke samme oversikten..

Vet ikke om noen forstod dette.
 
Okej. Merkelig egentlig. Jo lengre frem man oppdager jo mer dramatisk er det jo. Jeg bare tenker på at det er sikkert noen som driver forskning på dette og. Hvor mange med MA i uke ditt og datt. MA i uke 10-12-16-20 osv både oppleves jo for mor, og høres jo ut når man leser, som svært mye mer dramatisk enn MA i uke 5-6-7 f.eks.

Ikke misforstå. Det er jo en forferdelig følelse å miste uavhengig av når. Jeg bare mener for å vite hvor langt barnet faktisk var på vei når man mistet, hvor i prosessen det går galt osv. så burde det jo vært mer praktisk å skrevet ca når det er antatt å ha omkommet (eller hva jeg skal si). Dør barnet alltid i magen rundt uke 6, så vet man jo at det er "der" det skjer. Mens hvis man på skjemaet sitt har uke 12, uke 16 osv (men alle døde rundt uke 6, men man ikke merket det før) - så har man jo ikke samme oversikten..

Vet ikke om noen forstod dette.

Jeg forstår det ;)
Men for min del har det vært sånn at når MA ble oppdaget har spilt inn i forhold til tidlig ultralyd og ekstra oppfølging denne gangen. For meg holdt det ikke å få en kontroll i uke 7, siden skrekken likevel satt i i uke 9, da det ble oppdaget MA forrige gang. Derfor fikk jeg også en kontroll i uke 11.

Men jeg vet jo at alle detaljene rundt både når det ble oppdaget og når det stoppet opp står i journalen min i epikrisen fra da jeg var på sykehuset for ultralyd og medisiner for å sette i gang utstøting. Hvis jeg noen gang får spørsmål om den informasjonen kan brukes i forskning, kommer jeg til å si ja. Og brukes den uten at de spør er det greit også. For alt jeg vet føres det faktisk statistikk på alt det her, uten at jeg er informert mer enn at jeg ble behandlet ved et universitetssykehus.
Hvis noe av det jeg har vært gjennom kan brukes til å hindre at andre må gjennom det samme, skal de få bruke det for det det er verdt!
 
Back
Topp