MA og komplikasjoner

[Beibii]

Uff, kviet meg lenge for å skrive her, men tror ikke jeg kommer for uten, for har liksom behov for å lufte tankene litt.

Jeg fikk påvist MA denne uken. Trodde jeg var 10+3, men embryo ble målt til ca 6 uker. Vi ble selvfølgelig veldig lei oss ettersom vi ønsket dette barnet veldig og gledet oss til å dele nyheten med familie og venner. Starta i går prosessen med den første tabletten for hjemmeabort, og videre prosess i dag. Dessverre ble det komplikasjoner og jeg måtte inn på utskraping og mer til. Alt for mye blod i omløp. Så nå ligger jeg her med en ny runde tabletter for å lukke prosessen. Rimelig sliten og kjenner at dette er ekstra krevende ettersom jeg ikke har valgt det selv. Det er jo ikke sånn det skal være . Hverken med abort, plager, blod og utmattelse... Familien er i full gang på den andre siden av døra, og nå ligger jeg i senga å gruer meg til runde to...

 

[soloprøver2020]

Uff, kviet meg lenge for å skrive her, men tror ikke jeg kommer for uten, for har liksom behov for å lufte tankene litt.

Jeg fikk påvist MA denne uken. Trodde jeg var 10+3, men embryo ble målt til ca 6 uker. Vi ble selvfølgelig veldig lei oss ettersom vi ønsket dette barnet veldig og gledet oss til å dele nyheten med familie og venner. Starta i går prosessen med den første tabletten for hjemmeabort, og videre prosess i dag. Dessverre ble det komplikasjoner og jeg måtte inn på utskraping og mer til. Alt for mye blod i omløp. Så nå ligger jeg her med en ny runde tabletter for å lukke prosessen. Rimelig sliten og kjenner at dette er ekstra krevende ettersom jeg ikke har valgt det selv. Det er jo ikke sånn det skal være . Hverken med abort, plager, blod og utmattelse... Familien er i full gang på den andre siden av døra, og nå ligger jeg i senga å gruer meg til runde to...

Sender deg en stor klem! Det du går gjennom nå er helt forferdelig. Og det blir ikke bedre av at det skjer rett før jul. Prøv å få tatt god tid til å hvile hvis du har mulighet, min erfaring er at slitenheten sitter i en god stund!

 

[Veivalsa]

Sender deg en klem. Abort kan være en traumatisk og utmattende opplevelse både fysisk og psykisk. Det er lite omtalt og anerkjent synes jeg, men det kan være helt grusomt å gå gjennom. Sender styrke og klemmer til deg. Håper du får hvile deg litt de neste dagene. Deler gjerne at jeg faktisk opplevde heftige barseltårer noen dager etter min abort, det kom veldig uventet. Men hormonene er jo helt på bærtur akkurat som etter en fødsel - vare at man ikke har fått noen fantastisk premie for alt man har vært gjennom. Og det gjør gjerne hormon Berg og dalbane ekstra tøft.

 

[Løven93]

Uff, kviet meg lenge for å skrive her, men tror ikke jeg kommer for uten, for har liksom behov for å lufte tankene litt.

Jeg fikk påvist MA denne uken. Trodde jeg var 10+3, men embryo ble målt til ca 6 uker. Vi ble selvfølgelig veldig lei oss ettersom vi ønsket dette barnet veldig og gledet oss til å dele nyheten med familie og venner. Starta i går prosessen med den første tabletten for hjemmeabort, og videre prosess i dag. Dessverre ble det komplikasjoner og jeg måtte inn på utskraping og mer til. Alt for mye blod i omløp. Så nå ligger jeg her med en ny runde tabletter for å lukke prosessen. Rimelig sliten og kjenner at dette er ekstra krevende ettersom jeg ikke har valgt det selv. Det er jo ikke sånn det skal være . Hverken med abort, plager, blod og utmattelse... Familien er i full gang på den andre siden av døra, og nå ligger jeg i senga å gruer meg til runde to...

Kjære deg Sender mange gode klemmer

 

[Beibii]

Takk for forståelse og varme ord Tårene triller fra tid til annen så tydelig at hormonene er i høy aktivitet akkurat nå.


Plages nå av tanker på om jeg tørr å utsette meg selv for dette igjen. Jeg har to friske, fine barn med stor aldersforskjell. Hadde håpa på to nære søsken, men vet ikke om jeg er villig til å ofre meg på denne måten igjen. 5 timer uten mulighet til å reise seg fra doskåla pga heftige blødninger har satt sine spor. Og ikke minst tankene om det som skulle bli, som plutselig ble snudd på hodet. Skulle i utgangspunktet være 12+0 på julaften, noe som selvfølgelig var ekstra stas. Hadde en superfin plan om hvordan vi skulle dele det med familien,- så nå kjenner jeg at akkurat det blir et stort savn. Æsj.. mange tanker som kommer ut her nå ser jeg..

Blødningene har heldigvis stoppet opp og ser ut til å være som de skal. Alt er jo tømt nå, så nå er det kun heling som gjenstår.

 

[Løven93]

Takk for forståelse og varme ord Tårene triller fra tid til annen så tydelig at hormonene er i høy aktivitet akkurat nå.


Plages nå av tanker på om jeg tørr å utsette meg selv for dette igjen. Jeg har to friske, fine barn med stor aldersforskjell. Hadde håpa på to nære søsken, men vet ikke om jeg er villig til å ofre meg på denne måten igjen. 5 timer uten mulighet til å reise seg fra doskåla pga heftige blødninger har satt sine spor. Og ikke minst tankene om det som skulle bli, som plutselig ble snudd på hodet. Skulle i utgangspunktet være 12+0 på julaften, noe som selvfølgelig var ekstra stas. Hadde en superfin plan om hvordan vi skulle dele det med familien,- så nå kjenner jeg at akkurat det blir et stort savn. Æsj.. mange tanker som kommer ut her nå ser jeg..

Blødningene har heldigvis stoppet opp og ser ut til å være som de skal. Alt er jo tømt nå, så nå er det kun heling som gjenstår.

Forståelig at alt er dumt og vanskelig nå. Håper du kommer deg fort og får mye overskudd til og tenke på planen videre. En forestiller seg raskt hvordan ting skal bli. Så tenker en jo raskt om det kan skje igjen og at en ikke vil utsette seg for det. Og om det vil skje igjen får en ikke svare på før en eventuelt står i det. Jeg tror at det går fint neste gang og du har to friske barn så dette var nok en hump i veien. Håper du ikke gir opp ta godt vare på deg selv i denne vanskelige tiden

 

[Beibii]

Et lite hjertesukk til fra meg .. er blitt ekstremt utmattet etter denne opplevelsen. Mistet masse blod på torsdag og har fortsatt null energi. Huset ser ikke ut og ungene løper rundt å venter på juleforberedelser som er planlagt for helga. Har endelig begynt å få tilbake normal pusterytme, men blir totalt slapp av den minste lille aktivitet. Kan reise meg uten å miste fotfeste, så må vel på sett og vis si det går rett vei, men ... Ja... god jul liksom..