Trenger ikke å være mørket... Ei venninne sendte meg dette, som hun hadde funnet i en bok om babyers utvikling:
MENTAL UTVIKLING
Den fysiske utviklingen er viktig og noe vi venter på. Barnet lærer seg å løfte hodet, rulle rundt, gripe, sitte, krype, stå og gå. Som regel i den rekkefølgen om omtrent i samme alder. På samme måte som den mentale utviklingen skjer også dette i etapper, i en viss rekkefølge og alder. Men den fysiske og mentale utviklingen henger ikke alltid sammen. Det er vanlig at den fysiske utviklingen stanser opp når de utvikler seg mentalt. De fleste barn går igjennom de sju utviklingsfasene, men kan være de såvidt er innom de og at foreldrene ikke legger merke til det. For de fleste kommer disse sprangene når barnet er 5, 8, 12, 19, 26, 37 og 46 uker gammelt. Barn som fødes for tidlig kommer det ikke når barnet er 5 uker, man må legge til de ukene barnet er født for tidlig. Hvert sprang kan deles inn i tre faser.
Fase 1: Først en travel periode der barnet krever ekstra oppmerksomhet. Det er ikke bare vi foreldre som ikke kjenner igjen barnet, barnet selv kjenner seg ikke igjen. Alt forandres, som om barnet havner i en ny verden.
Tegn på at utviklingssprang er på gang:
Barnet...
...skriker oftere og mer
...vil ha mer fysisk kontakt og oppmerksomhet
...har mindre appetitt
...er mer beskjeden og klengete enn vanlig
...sover dårlig
...suger mer på tommelen
...er stillere og mindre livlig
Fase 2: Selve utviklingsspranget. Hva som skjer forandres hver gang.
Fase 3: Nå kommer en rolig periode. Barnet må hvile etter den anstrengende perioden og før neste sprang. Under hvile perioden er barnet gladere og mer selvstendig. Både barnet og foreldrene kan nyte barnets nye ferdigheter.
Sprang 1:
Rundt 5 ukers alder, av og til allerede ved 4 ukers alder, begynner barnet å ta det første spranget. BArnet gjennomgår flere forandringer. Blandt annet forandres fordøyelsen, barnet får tårer og kan fokusrre med øynene. Nå spyr og raper barnet mindre og kan være lenger våken. Barnet blir mer opptatt av foreldrene og vil ikke sove. Foreldrene tror kanskje noe er galt og tar barnet med til helsesøster eller lege.
Hva du kan gjøre: Barnet behøver all trøst det kan få. Bli vugget, susset og kost med.
Sprang 2:
Neste periode kommer rundt 8 ukers alder. Barnet opplever verden på en helt ny måte. Det begynner å kjenne igjen enkelte mønster og figurer. Barnet oppdager hendene og føttene sine, og kan være fasinert av hvordan lyset kaster skygge på veggen. Det kan bruke lang tid på å studere sine omgivelser. Dete r mye å venne seg til og barnet trenger en trygg og god omgivelse. Barnet blir mer avhengig av mor og kan bli mye mer krevende. Å skrike er den beste måten å vise hvor travelt det er med de store forvandlingene. De fleste roer seg når de er i nærheten av mor og far. Dette spranget er en milepæl i utviklingen, nå vet foreldrene hvilke lyder og farger barnet er opptatt av.
Hva du kan gjøre: La barnet få utforske hender og føtter. Se på ting i lag når dere er sammen ute i naturen. Prøv Dra-Opp-Leken når barnet lærer seg å holde hodet selv. Ta et bad i lag. Sett på musikk.
Sprang 3:
Ved 11 eller 12 ukers alder er det tid for neste sprang. Når du nå tror at barnet klarer å leke seg på egenhånd, klarer det det plutselig ikke lenger. Barnet har blitt sjenert og klamrer seg fast i mamma og pappa. Det spiser og sover også dårligere. Det kan også virke som barnet har blitt dårligere på enkelte ting. At det virker som utviklingen stanser opp eller går bakover kan uroe foreldrene. Men det er helt normalt. Ved ca 12 uker lærer barnet seg nyanser. For første gang merker barnet forendringer på lyder, lukt, og det barnet ser og kjenner. Barnet kan også merke forandringer i stemmeleiet til foreldrene, om de er glad eller sint. De kan også merke forskjell i kroppspråket. Barnet kan følge andre med blikket og få overblikk over rommet det befinner seg i.
Hva du kan gjøre: For foreldre kan man hjelpe barnet å øve på sine nye ferdigheter. Det er viktig å ha en samtale med barnet og oppmuntre barnet ved å lage forskjellige lyder. Eller man kan la barnet kjenne på forskjellige ting.
Sprang 4:
Mellom 14 og 17 ukers alder begynner neste periode, da har barnet et stort behov for trøst og nærhet. Fra og med nå er klengeperiodene mye lenger. Akkurat denne perioden kan var så lenge som 5-6 uker men også så kort som bare 1 uke. Ved det fjerde spranget, når barnet er 18-20 uker gammelt, klarer barnet å sette sammen bevegelser, som å ta en leke fra ene hånden til den andre. Før, ved 12 ukers alder, kunne barnet bare gripe om en leke men ikke mer enn det. Nå kan barnet riste på den, snu den, studere den og putte den i munnen. Å gjøre slike ting kan virke lett, men det er ganske komplisert for et lite barn. Barnet kan også komme til å lage lyder som ligner på "mamma" og "pappa". Barnet finner også ut at ting finnes selv om det ikke kan se de. Nå er det tid for gjemsel leker. Ved denne alderen begynner også mange barn å bevege på seg. Rulle, forsøke å åle seg fremover eller krype. BArnet har også begynt å undersøker mye mer. De kan ta en leke og smake på den, riste, banke den i gulvet osv. Mange blir veldig opptatt av musikk.
Hva du kan gjøre: Nå er det tid for den første bildeboken. Du oppmuntrer barnet til å lære ved å gjøre læring om til lek.
Sprang 5:
Ved omkring 23 ukers alder er det påann igjen. Barnet blir missfornøyd og humørsyk. Det femte spranget er rundt 6 mnd alder. Barnet lærer at verden er stor mens hun/han er liten. Det barnet vil leke med ligger gjerne oppå en hylle eller er bord. Forsvinner foreldrene til et annet rom og blir borte en stund, kan oppleves som skremmende for barnet. Nå sover barnet dårlig. Det kan ta lang tid før det sovner og våkne tidligere. Det kan virke som barnet har mareritt. Barnet blir også blygere og vil bare til mamma og pappa.
Hva du kan gjøre: Vis barnet at du ikke forlater det. La det venne seg til nye situasjoner i sin egenn fart. Lek Borte-Tittei leken. Det er gøy å kaste ting og rive ned tårn som mamma og pappa har bygd. Gjennomsiktige ting med noe inni er spennende, f.eks en vannflaske med vann i. Nå er det påtide å barnesikre hjemmet skikkelig. Musikk, dans og regler skaper latter og glede.
Sprang 6:
Uke 32-37 fortsetter det. Det kan merkes ved at barnet sover dårligere, spiser mindre og blir krevende og klengende igjen. Utviklingspranget som skjer ved 8-9 mnds alder, kan kalles kategorispranget. Dette fordi barnet oppdager at forskjellige saker har forskjellige egenskaper tilfelles. F.eks, en katt er en katt uansett om den er på tv, i et blad eller i virkeligheten, om den er hvit, svart eller grå. Når barnet lærer seg dette begynner det å studere omverden på en helt ny måte. Det lærer seg hva som gjør at noe er hårete, glatt, klissete osv.
Hva du kan gjøre: La barnet sammenligne gjenstander, om de er lette, tunge, glatte eller ruglette. Barnet liker å gjøre små ting. Som å hente ting til mamma, få trykke på lysbryteren eller andre ting. Slik lærer barnet seg hva som hender ved å gjøre de forskjellige tingene.
Sprang 7:
Det siste spranget barnet har det første leveåret består av klaging, grining, dårligere søvn og mindre spising. Barnet er mer høyrøstet, sjalu og barnsligere. Denne perioden begynner når barnet er 40-44 uker gammelt. Selve spranget skjer ca i uke 46, altså ved 10-11 mnd alder. Nå lærer barnet at om det vil at noe skal skje, må ting gjøres slik og slik for å få det til. Barnet begynner å merke hva som hører sammen, som f.eks et puslespill. Barnet er mer klarover hva som får hvilke konsekvenser. F.eks klatrer barnet i en hylle så kan det falle ned. Barnet forsøker å kle av og på seg selv. Og kan begynne å hjelpe til litt. Det øver kroppen uavbrutt, klarte, krype, kaste ball osv.
Hva du kan gjøre: Gi barnet en ball, lekeklosser det kan stable oppå hverandre eller et enkelt puslespill. La barnet prøve å sette en nøkkel i nøkkelhullet. Lag til så barnet kan røre på seg, legg gjerne en lekematte eller madrass på gulvet. La barnet trene på å ete selv og kle på seg selv. Utviklingssprangene fortsetter selv om barnet fyller ett år. Det kommer nye sprang, når barnet er 13,16, 18 mnd osv. Men de blir aldri så tette som de er det første leveåret.
