Møkkahormoner!!

Mittnovemberbarn

Forelsket i forumet
Novemberlykke 2020
Fler her som sliter med hormoner fort tiden? Hadde ikke så mye i 1.trimester, men nå i 2. har det til tider vært ekstremt :jimlad::jimlad:
stakkars samboer, han skjønner jo ikke halvparten engang..
Jeg griner av mye, kan bli veldig fort sur, orker ikke lenger familien min, er meget sensitiv og føler at jeg ikke har tålmodighet til noe, takler ikke stress (enda det bare er en liten filleting som man kan fikse oppi lett!) Uggggh.. :oops:
 
Tårene sitter litt løsere enn til vanlig nå i andre trimester for min del i hvert fall! Møter egentlig ganske lite forståelse av motparten for at ting er som de er, føler jeg nærmest må minne han på at jeg er gravid for at han bare skal akseptere at det er sånn og ikke vie det for mye oppmerksomhet. Ikke prøv å trøst meg liksom, jeg vil bare grine ferdig over at pastavannet tar så lang tid å koke opp.
 
Jupp. Jeg blir fort irritert i utgangspunktet og strever med å legge vekk ting men nå er det enda verre.
 
Gråter av alt å kan ha bytta følelse 10 ganger løpet av 30 sec xD mannen skjønner ikke noe han heller men han skjønner det desverre er en del av prosessen. Han er veldig på at han ikke aner hva som skjer men at jeg ikke har kontroll på det. Roer seg nok<3(håper jeg)
 
Enig i at andre trimester er værre enn første! Måtte gå inn på badet på jobb for å gråte idag :hungover:
 
Enig. Forrige graviditet var det ikke like ille, skikkelig slitsomt. Håper bare det ikke går så langt som en depresjon :grumpy: Mye nedstemthet når jeg er ekstra sliten eller har familie som bare lager drama og dårlig samvittighet. Men samboer er heldigvis fantastisk :love017
 
Hadde det helt grusomt i første svangerskap, så var innstilt på det verste i mitt andre! Men har ikke vært mer hormonell enn vanlig denne gangen! :eek:
 
Jeg var faktisk mere plaga med dårlig humør før jeg ble gravid, var verst di periodene jeg hadde pms. Merker jo litt hormoner nå og da. Men mest at jeg har lett for å begynne å grine, kan feks ikke se på Greys anatomy uten å begynne å grine. Men ellers så er humøre helt fantastisk, har ikke vært i slikt godt humør på årevis, så d føles helt fantastisk. Og spes med tanke på at jeg sliter enormt med bekkensmerter og smerter i beina, så klarer jeg å hålde oppe humøre :D
 
Det føles godt at man ikke er alene om dette her ja..o_O mine har heldigvis roa seg litt nå, spent på hvor lenge det varer :hilarious::hilarious:
 
Jeg var faktisk mere plaga med dårlig humør før jeg ble gravid, var verst di periodene jeg hadde pms. Merker jo litt hormoner nå og da. Men mest at jeg har lett for å begynne å grine, kan feks ikke se på Greys anatomy uten å begynne å grine. Men ellers så er humøre helt fantastisk, har ikke vært i slikt godt humør på årevis, så d føles helt fantastisk. Og spes med tanke på at jeg sliter enormt med bekkensmerter og smerter i beina, så klarer jeg å hålde oppe humøre :D
Åhh, digg da!! Gikk riktig veien for deg.:p Hva skjedde med oss andre?! :hilarious:
 
Enig. Forrige graviditet var det ikke like ille, skikkelig slitsomt. Håper bare det ikke går så langt som en depresjon :grumpy: Mye nedstemthet når jeg er ekstra sliten eller har familie som bare lager drama og dårlig samvittighet. Men samboer er heldigvis fantastisk :love017
Huff, sender en klem. Har tenkt på det samme når det har stormet som verst. Vært redd for å få fødselsdepresjon! tenker å notere ned litt og ta opp med jordmor, sikkert lurt å bare få prata litt om det.

Samboer er kjempesnill ellers, står på og hjelper meg med alt jeg måtte trenge <3 men hormoner er ikke helt i hans vokabular :p
 
Kunne er ha hjulpet på humøret på de rundt hvis de skriver ned noen av de mest spesielle tilfellene (når du ikke ser på eller etter at alt er bra igjen), slik at dere kan ha noe å le av sammen når hormonene har stabilisert seg? Kanskje det kan hjelpe humøret for alle om man ser litt av humoren i det og vet at det er midlertidig?
 
Back
Topp