Haha. For en negativ tittel på innlegget. Men har behov for å klage litt. Helt siden positiv test har jeg grudd meg til disse ukene. For det første så har jeg ikke vært i jobb siden påske. Er drittlei av å gå hjemme. Vi skal ikke reise noen plass i sommer pga risikosvangerskap og termin i begynnelsen av august. Vi har en rastløs toåring i trassalderen med null forståelse for tilstanden min (absolutt ikke hennes feil). Barnehagen er stengt i tre uker. Har en mann som ikke finner på noe som helst uten meg. Alle er bortreist og skal mer eller mindre være borte hele sommeren. Ting er virkelig tungt akkurat nå
Sitter her og det er ingenting kjekt på tv. Bare sommerrepriser og EM. Grrr!! Sånn er det hver dag! Prøver å si til meg selv at verdens fineste belønning venter når alt dette er over. Men seriøst, gi meg styrke!!