Måtte kaste inn håndkle

FruMille

Glad i forumet
I dag måtte jeg rett og slett be legen min om en sykemelding, og det satt langt inne. Kjenner at jeg har skikkelig dårlig samvittighet ovenfor jobben. Jeg jobber på en liten avdeling og vi er avhengig av høyskolelært bemanning, og nå er jeg ute av gamet :(
Sjefen var forberedet på at en sykemelding kunne komme ila svangerskapet men at den skulle komme sååå kjapt, knappe 6 uker på vei, det hadde jeg ikke trodd.
Greien er det, at i denne graviditeten, som dog ikke var planlagt, så skulle jeg ta dag for dag som den kom. Men etterhvert som ukene har gått nå, og murringene i mage og rygg har tiltatt, spesielt på jobb, så er jeg helt på randen av bekymringer.
Jeg som skulle ha et helt avslappet forhold til hele graviditeten, er blitt kjempe redd for at det skal gå gale. Og jeg VET jo at jeg ikke kan gjøre noe med det. Enten så blir det baby eller så blir det ikke.

Ellers så er jo symptomene så smått på plass. Jeg er usigelige trøtt om dagen og uggenheten har begynt å tilta kjenner jeg. Også disse murringene til og fra da :(
Sorry for langt innlegg, men måtte bare få ut litt frustrasjon
Er det noen andre som er sykemeldt?
 
Ikke ha dårlig samvittighet :) Jobben ordner det helt sikkert! Jeg er også sykemeldt. Ble sykemeldt i det jeg fikk positiv test, pga habituell abort, og angst for å miste igjen. Prøv heller å slapp av, og nyt dagene :Heartred Vi er mer på jobb utløpet av livet, enn vi er gravide. Er en viktig jobb å bære frem et barn!!
 
Jeg føler med deg. Jeg ble sykemeldt mandag denne uken, rett og slett fordi jeg ikke klarer å være på jobb. Kommer meg såvidt gjennom dagene hjemme :confused:
 
Helsen kommer først, nå er det viktigste at du passer på deg selv :Heartred Hvis jeg får behov for sykemelding så kommer jeg til å gå for det selv om det sitter langt inne. Tenker det bør være full forståelse for det :happy:
 
Ikke sykemeldt.. Var sykemeldt hele svangerskapet med nr 1. Håper å holde ut litt lengre nå. Men mye stress og lite folk til oss å på jobb. Har hatt skikkelig murringer de 3 siste dagene, så i morgen tror jeg at jeg bare må ha en hviledag hjemme.. Har 1 uke høstferie så teller ned arbeidsdagene nå og ser fram til litt fri.
 
Takk for støtte og forståelse :Heartred
Det er hovedsakelig disse bekymringene jeg sliter med, det sliter jo én helt ut. Men jeg merker at jeg slapper litt mer av når jeg slipper å traske rundt på jobb, for det er som oftest da murringene tiltar. Nå får vi ta dag for dag og håpe at det går bra, 1 uke til tul nå
 
Sykemeldt her å... Foreløpig så er jeg sykemeldt til 20 oktober. Og da har jeg vært sykemeldt i 1,5 mnd. Og er ca 6 uker nå.... Sååå har ikke vært lenge på jobb etter at jeg ble gravid, men er pga ohss.. går sakte men sikkert bedre, fortsatt øm og stiv men skal bli godt når jeg kan jobbe igjen ... For detta ær kjedli:dead:
 
Det blir nok sykemelding på meg også imorgen, har legetime. Bare 5+4 men har hatt noe kvalme siden uke 3 men har tatt seg kraftig opp denne uken med mye brekninger og litt spying. Har også en del kramper i magen og begynner å få ondt i korsryggen. Jeg står og går hele dagen (med nesten null mulighet til pause) og det tar seg ikke ut med brekninger foran kunder. Blir fort sliten. Heldigvis var sjefen veldig forståelsesfull da jeg pratet med henne i dag.
 
Sykmeldt denne uka etter å ha vært kraftig forkjøla. Strevde med tørrhoste om natta og det er jo ikke noe jeg kan ta. Er heldigvis blitt mye bedre, men trenger å få samlet energi når jeg i utgangspunktet var mye trøtt med lite energi. Vanligvis hadde jeg bitt tenna sammen og dratt halvsyk på jobb, men den lille gjør at jeg er blitt litt flinkere til å sette på bremsen.
 
Sniker fra junigruppa :)

Føler med deg, kjenner godt igjen følelsen fra mitt forrige svangerskap! Jeg prøvde gang på gang å jobbe mer, men ble helt ødelagt av det, ble sykemeldt og fikk sykt dårlig samvittighet. Tok det med ro, prøvde meg i jobb igjen, og det samme skjedde. Tror mange av oss er litt for flinke piker noen ganger.

Denne gangen skal jeg være flinkere til å lytte til kroppen og meg selv, og prøve å ikke ha dårlig samvittighet. Jeg er sykemeldt nå, på grunn av en øyeoperasjon. Skal tilbake på jobb om en uke, men kommer til å be legen om gradert sykemelding. Lang historie kort: Før operasjonen og sykemeldingen var jeg helt kjørt. Vanskelig å innrømme for seg selv, men jeg tror det ble for mye for meg med mye som skjedde på hjemmebane og på jobb, og kroppen sa ifra. Hadde hodepine og måtte sove hver ettermiddag etter jobb, ikke kult når det er eneste tiden jeg har med mini. Nå som jeg er gravid og blir sliten av ca ingenting kommer jeg til å be om gradert sykemelding en periode, for jeg ser ganske svart på det å skulle jobbe fult nå. I tillegg har jeg en SA og en prematurfødsel bak meg, og nervene er i helspenn.

Kjipt med tanke på jobben, men jeg har lært meg at jeg faktisk ikke er uerstattelig, og ingen vil takke meg for å jobbe ihjel meg :)
 
Var for det meste sm forrige svangerskap. Først kvalme og så mye annet. Spent på denne gangen. Merker allerede mindre kvalme enn sist. Håpet er å beholde formen såpass at jeg kan jobbe, men jeg jobber ikke en time mer enn jeg merker at jeg tåler. Et svangerskap er hard jobbing!
 
Back
Topp