Forrige gang fortalte vi det til mamma og stefaren min ved å gi dem hvert sitt påskeegg med et lite kort «til mormor» og «til bestefar», samt hver sin lille smokk gjemt oppi. Det var i (selvfølgelig) i påsken.
Til pappa gav vi et kort med «Gratulerer med 50-årsdagen, morfar. Gaven får du i desember.»
Vår samboers far inviterte vi på middag, og serverte kaffen etter maten i en «verdens beste farfar»-kopp. «Er denne din farfars, Pompom?» spurte han. «Nei, den er din» svarte jeg, og det tok noen sekunder før han smilte fra øre til øre og felte en liten tåre. Mannen på over 70 har ventet lenge på barnebarn.
Hans mor bor langt unna, type i Amerika, så da sendte vi en kopp og ba henne åpne den på kamera. Hun ble også helt fra seg og hoppet av glede. Veldig gøy!
Mine småsøsken fikk vite det ganske mye senere, siden vi ville vite at alt så bra ut først. De var (og de fleste forsatt er) bare barn. Da hadde de fått t-skjorter med «onkel navn» og «tante navn» på ryggen. Det var ganske artig.
Denne gangen er vi mer usikre på hva vi skal gjøre. Vi har allerede fortalt det til min far, stemor og alle mine småsøsken – for det var en middag det ikke kunne unngås. Halve vertskapet begynte å gråte av glede, og det var bare utrolig hyggelig. Vi fortalte det bare som en slags annonsering under middagen. Det var veldig fint.
Min mor og stefar skal vi ikke se før jul, så vi tenkte enten å kjøpe en «jeg skal bli storesøster»-bok, som datteren vår kan åpne i julesokken. Det kommer litt an på hvordan jeg ser ut

Mulig vi må annonsere med en gang vi kommer 23 dersom magen er synlig. Jeg er slank fra før, så de kommer til å skjønne det i så fall.
Hans foreldre er vi litt usikre på hvordan vi skal gjøre det med. Kanskje en storesøster-T-skjorte? Vi skal ha en julemiddag med faren om et par uker, så mulig vi må pønske ut noe lurt til da.