Må tilså...

x1xTrine6

x1xTrine6

Gift med forumet
Må bare tilstå at jeg har gått bibelskole og koker kaffe i kirka hver ondsag.. Gikk på søndagskolen når jeg var liten men er konfirmert borgerlig. Sender barna mine på søndagskolen og forteller dem om Jesus hvis dem spør... Jeg tror på Gud og ber gjerne hvis jeg føler for det. Kan også ta meg en tur på byen og nyte alkohol og ramse opp stygge gloser... Hva er jeg? En lunken kristen som bibelen avskyr og jeg kommer ikke til himmelen før jeg tar et endelig standpunkt om å vie mitt liv fullstendig til gud...
Hva blir jeg? En forvirra person med et hjerte som brenner for menesker som har det vondt og prøver å se det beste i folk,selv om det er utrolig vanskelig.Forhatt og kaldt hykler når jeg egentlig bare er et helt vanlig forvirra menneske med rare meninger og humørsvingninger...
Noen som vil leke med meg?????
 
Er en smule overtrøtt.... det var liksom meningen dere skulle le da...
 
 
[:D][:D]
 
Har selv gått på søndagsskole, men har aldri vært døpt og jeg konfirmerte meg borgelig. Barna mine vil ikke bli døpt, men de skal få lov vist de vil det selv. Og jeg vil passe på at de får lære om alle religioner like mye.

Kan jeg spørre hvorfor du er konfirmert borgelig??
 
ORIGINAL: Mesaana

Har selv gått på søndagsskole, men har aldri vært døpt og jeg konfirmerte meg borgelig. Barna mine vil ikke bli døpt, men de skal få lov vist de vil det selv. Og jeg vil passe på at de får lære om alle religioner like mye.

Kan jeg spørre hvorfor du er konfirmert borgelig??

 
Det vet jeg ikke egentlig.... Er veldig interresert i andre kulturer og trossamfunn. Støtter Humanetisk forbund og er ikke 100% enig med statskirka.... Hmmm.... Kanskje jeg vet det likevell....
 
ORIGINAL: Tammis

Jeg ville kalt deg personlig kristen jeg.

Fint at du lærer barna dine om relgion. Håper du lærer barna dine om islam, budismen, hinduismen, jødedommen og andre relgioner også [;)]
Jeg yntes det er viktig at barn får en innføring i alle relgionene og at de selv får bestemme/føle på seg selv hva de tilhører når de er vosne nok til å forstå

 
Barna mine har flerkulturelle venner og det synes jeg er topp. Vet desverre ikke så mye om andre religioner,så jeg er redd for å gi dem vranglære....
Har døpt dem alle sammen men resten er opp til dem selv. For et barn kan koselige historier fra bibelen være en trøst i en tragisk værden.. Grunnen til at jeg tyr til kristendommen er tryggheten og trøsten... Har hatt en kjip oppvekst og kristne familiemedlemmer tok seg av meg en periode... Det er vel der alt stammer fra....
 
ORIGINAL: Meerete

Hvis alle hadde fått lov til å tru på det de føler er riktig, og fått stå for det, tror jeg ikke det hadde vært så mye krig i verden!
Tror personlig ikke på noen verdens tiing, bortsett fra vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg.
Så lenge man er snill og grei, er det ett fett hvem som sa det først, allah eller gud eller buddah eller hvem vet..!

 
Enig med deg der[;)]
 
Men en ting må jeg si om bibelskole året mitt... Ble på en måte pressa til det av venner og litt familie... Levde livet langt ute på kanten og de var redde for at jeg skulle tippe over... Det var så vidt jeg kom meg gjennom det året i Oslo..Jeg barberte av meg allt håret og fikk meg endel piercinger..Bråkete musikk har alltid vært en del av livet mitt og opprøreren i meg hadde tatt over... Måtte smugrøyke og holdt på å bli kastet ut... Men når man blir møtt med kjærlighet på det nivået disse menneskene viste meg,bør man berøres hvis man ikke er umennesklig...
Har aldri vært så ydmyk i mitt liv som jeg var da.
Traff ei hyggelig jente som hadde en hyggelig bror og nå har vi ei nydelig datter..Meg og faren skillte lag lenge før ho ble født,men har et godt forhold. Når året mitt i Oslo var over,kom jeg hjem til mitt vanlige miljø og måtte ta et standpunkt..Var tross alt gravid. Jeg holdt meg mest for meg selv og fikk etterhvert kontakt med gammle venner fra skolen. I løpet av de fem neste årene døde alle mine tidligere venner fra den tøffe tiden.. En etter en forsvant seks stykker i overdoser,selvmord,ulykker og en døde mens han prøvde å redde kjæresten som også døde.... Å gå i begravelsen til min aller beste veninne er det værste jeg har opplevd... Er så evig takknemmelig for livet mitt,barna og alt jeg har!!!!! Føler nesten bibelskolen hjalp meg og dattera mi er min reddende engel fra en uviss fremtid... TAKK DERE SOM BRYDDE DERE!!!!  
 
 
Sorry...ble litt revet med... Er ikke helt meg selv for tiden
 
Må bare hive inn at ungene mine går på kor i kirka hver onsdag og da er jeg en av dem frivillige som koker kaffe til foreldrene så de skal la barna øve i fred[:D]... Derfor koker jeg kaffe i kirka hver onsdag. Alle foreldrene er ikke kirkegjengere,men det er koselig å bli kjent med barnas foreldre..
 
Jeg kaller meg en personlig kristen, men jeg går absolutt ikke i kirken hver søndag. Jeg tar meg en fest når jeg har lyst, og har ingen dårlig samvittighet forde.
Vi er dessuten mer på møter på Frelsesarmeen enn vi er i kirken. Ikke ofte det heller. Kunne nok vært litt oftere, men det er denne tiden da....
Min eldste datter går på kristen skole og det skal min yngste datter også.
Men jeg er veldig opptatt av at de skal få tro hva de vil. Skal ikke tvinge på de noe jeg.
De er døpt, så kan de velge selv angående konfirmasjonen. Hun eldste konfirmerte seg i kirken i fjor.
Hun sier nå selv at hun er en kristen. Men hun er ikke akkurat redd for å være med på ting hun heller. Alt må jo prøves[;)]
 
Ønsker jo mest at de skal bli snille gode mennesker som kan oppføre seg.
Det er viktig for meg... Kristen eller ikke[:D]
 
Spørsmål:
Om dere er kristene. Det vil da si at dere mener Jesus døde før deres synder og så lenge dere tror på han og ber om tilgivelse vil dere komme til himmelen.
 
Hvorfor er det da ikke viktig at barna deres deler den samme tro? Vil dere ikke dele live med dem i evigheten?
 
Det gjelder jo egentlig alle religioner.
 
 
tror på at det finnes en gud,og er i kirker på julaften ,dåp ol. men tror ikke på at folk går på vannet ol,altså tror ikke på bibelen.. skal døpe barnet mitt men h*n får ta sitt eget valg når h*n skal konfimeres...
 
Jeg er ikke kristen. Det vil si, jeg tror ikke på Gud. Jeg går i kirken når jeg må, enten for at noen jeg bryr meg om skal døpes, konfirmeres, gifte seg, eller begraves. Eller for å støtte noen jeg bryr meg om i en evt begravelse. Jeg er døpt, og konfirmert, men kommer ikke til å gifte meg i kirken. Og dersom de skiller kirke og stat, kommer jeg ikke til å være "medlem" av kirken.  Jeg klarer ikke å sitte i kirken med foldede hender og be. Det blir for meg blasfemi. Det bryr meg jo ikke... Jeg tror jo ikke på det.
Historien om Gud og Jesus er nettopp det for meg - en historie.
 
Hva blir det så til når barna blir store nok, og begynne pår skolen, og stiller spørsmål? Vet ikke. Jeg har jo barnelæren min, selv om jeg ikke tror på den. Men kan jeg da fortelle barna om den? Kan jeg sitte og fortelle barna til samboeren min om Gud og Jesus?
 
Hva med dåp for mitt ufødte barn? Jo, vi kommer sikkert til å døpe h*n (fordi samboeren min vil det). For meg hadde det vært like naturlig og holde en navnefest. Det blir akkurat som med giftemål. Dersom sambo og jeg skal gifte oss, så blir det hos byfogden. Jeg føler ikke noe for å stå i en kirke å love noe som jeg like gjerne kan love på et kontor i byen. Det betyr ikke noe for meg om Gud (som jeg anser som en oppdiktet figur) har velsignet ekteskapet gjennom en prest...
 
Ble et langt og sikkert litt rotete innlegg, uten egentlig å si så mye. Men en del av de tankene jeg har omkring dette kom da kanskje frem? 
 
 
 
 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp