De siste årene vi har vært sammen og bodd sammen, så har vi aldri blitt enige om fordelinger. Han har alltid ment at han skal ordne ute, men jeg tar meg av unga og husarbe, i tillegg jobbe natt og ordne da unga om morgenen.En dag som vi var i et møte i forrige uke i bgh, så ble det mye prat om at vi kunne få hjelp og veiledning både her og der.Etter mye slik unødvendig prat, så sprakk det for meg. Jeg fortalte at den eneste jeg trengte hjelp av, var fra samboeren . Tårene rant og følte meg som verdens verste, når jeg faktisk måtte bli hørt å den måten, der det da var andre tilstede.Trodde det rett og slett skulle bli et helvete når vi kom hjem. Jeg hadde jo tross at fortalt alt i bgh . Senere på kvelden, så begynte jeg med å komme med forslag til regler og fordelinger, avhengig om hvordan jeg jobber. Og forlangte mer prioritering og hjelp med unga. Begge kom til en enighet, og vips, bare dagen etter. Full helomvending, ikke noe helvete. Han har stått opp med ungaog ordnet dem, så jeg slipper det når jeg kommer h hjem fra jobb. Rydder mer tatt litt klesvask.Senest i går kveld hadde han tatt ut oppvasmaskina, og satt inn igjen:-) vi har begynt å kommunisere bedre, og samarbeide mer. Dette er bare en helt herlig følelse...ja jeg føler meg forelsket igjen<3 så derfor fortjener han nå all skryt, og håper det vedvarer....med tanke å at vi og skal ha 3mann om en stund:-) større hus har vi og fått, og føler at alt går så derfor mye bedre nå, bare pga at han har snudd helt om. og jeg da....kan ikke si at det kun er han....vi er da r2stk i et forhold.:p måtte bære få ut denne gleden, og skryte veldig av min samboer:-) mannfolka kan hvis dem vil ;p>
