Må sitte på rommet ved innsovning (snart to år)

[Solsikke25]

Hei,
Har ei datter på 1år og 9måneder som har vært utrolig lett å legge siden nyttår. Inn på rommet, god natt, så ut. Nå har det snudd.

Nå blir det plutselig gallskriking om jeg forlater rommet, så jeg har den siste uken sittet/ligget (i en annen seng) ved siden av henne for å berolige henne. Har prøvd å sneket meg ut, men hun sjekker kontinuerlig om jeg er der og ber meg sitte ned, virker veldig urolig og vil ikke bli forlatt. Hun bruker minst en time på å sovne, helst en og en halv time. Så når hun har sovnet har jeg kun tid til en skive før jeg legger meg selv. Utrolig slitsomt. Er også gravid, så føler jeg har mer behov for litt alenetid.

Søker desperat etter tips på forhånd takk<3

 

[Miss_30]

Er nok bare en fase. Snudde helt ved to år her. Måtte være på rommet hele tiden, men likevel sovnet han ikke. Nesten tre år nå og vi kan gå litt mer ut og inn. Han bruker lang tid på å sovne og roper ørten ganger. Slitsomt da storebroren sovner på 2 min. Alltid gjort. Blir lite tid til andre ting. Føler det bare er å dusje og legge seg når han endelig sovner.

 

[Solsikke25]

Er nok bare en fase. Snudde helt ved to år her. Måtte være på rommet hele tiden, men likevel sovnet han ikke. Nesten tre år nå og vi kan gå litt mer ut og inn. Han bruker lang tid på å sovne og roper ørten ganger. Slitsomt da storebroren sovner på 2 min. Alltid gjort. Blir lite tid til andre ting. Føler det bare er å dusje og legge seg når han endelig sovner.

Ikke sant. Må vell bare sette pris på tiden vi har hatt og stålsette seg for tiden fremover Far har ikke tålmodighet til å sitte her, så det er bare å lade opp telefonen og finne en god podcast å ha på øret

 

[Veivalsa]

Hei,
Har ei datter på 1år og 9måneder som har vært utrolig lett å legge siden nyttår. Inn på rommet, god natt, så ut. Nå har det snudd.

Nå blir det plutselig gallskriking om jeg forlater rommet, så jeg har den siste uken sittet/ligget (i en annen seng) ved siden av henne for å berolige henne. Har prøvd å sneket meg ut, men hun sjekker kontinuerlig om jeg er der og ber meg sitte ned, virker veldig urolig og vil ikke bli forlatt. Hun bruker minst en time på å sovne, helst en og en halv time. Så når hun har sovnet har jeg kun tid til en skive før jeg legger meg selv. Utrolig slitsomt. Er også gravid, så føler jeg har mer behov for litt alenetid.

Søker desperat etter tips på forhånd takk<3

Helt utrolig vanlig
Vet ikke om så mye som kan hjelpe da jeg selv har prøvd veldig mye, ca alt jeg har kommet over utenom gråtekit uten stort hell Vi har de siste månedene brukt ca 1,5t i snitt fra han legges i senga til han sover og iblant er vi litt inn og ut, men oftest på rommet. Før dette hadde vi en veldig god periode hvor han sovnet etter 30-45 min og vi stort sett var i rommet ved siden av, men gikk inn når han trengte oss.

Leggingen begynte å bli vanskeligere litt etter 2 år, men en gang +/-2 år har de fleste vanskelig for å sove og trenger mer ro og nærhet (har lest det i et par bøker om barns utvikling og sett mange tråder her om økte problemer med legging i denne alderen).

Det kan hende det skjer mye for henne nå, kanskje mye mental utvikling som ikke er like lett å se, og i slike perioder behøver de små mer ro og trygghet enn tidligere så jeg ville ha lyttet til henne som du allerede gjør, og samtidig forsøkt å gå ut av rommet og sett hvordan hun responderer. Funker det ikke, så funker det ikke, men jeg vet så absolutt hvor slitsomt og intenst det er når legginga drøyer i 1 til 2 timer hver bidige kveld.. Man er liksom helt utslitt av opplegget og når barnet er sovnet må kanskje noe husarbeid gjøres før man selv går i seng.

Da kan jeg anbefale lydbok og podcast for deg, mens du ligger ved siden av og venter på at hun skal sovne. Og forhåpentligvis blir det snart bedre
Også må far bare ta seg sammen og gro frem litt ekstra tålmodighet tenker jeg, for å avlaste deg og for å forberede barnet på at dere må bytte på leggingen etter at babyen kommer evt kan du ta den første halvtimen også tar far resten.

Her har ting egentlig først løsnet nå som han har vært klar for slutte å sove på dagen (er akkurat 2,5 år). Han ligger i armkroken min i vår seng eller i sin egen seng og holder meg i hånda gjennom sprinklene, og sovner på 10 min. En enorm luksus når man har holdt på i timesvis før, men han nekter fortsatt plent å være et sekund alene

Men jeg håper det løsner litt tidligere for deres del. Lykke til

 

[Murmeldyret]

Hei,
Har ei datter på 1år og 9måneder som har vært utrolig lett å legge siden nyttår. Inn på rommet, god natt, så ut. Nå har det snudd.

Nå blir det plutselig gallskriking om jeg forlater rommet, så jeg har den siste uken sittet/ligget (i en annen seng) ved siden av henne for å berolige henne. Har prøvd å sneket meg ut, men hun sjekker kontinuerlig om jeg er der og ber meg sitte ned, virker veldig urolig og vil ikke bli forlatt. Hun bruker minst en time på å sovne, helst en og en halv time. Så når hun har sovnet har jeg kun tid til en skive før jeg legger meg selv. Utrolig slitsomt. Er også gravid, så føler jeg har mer behov for litt alenetid.

Søker desperat etter tips på forhånd takk<3

Dette hørtes veldig kjent ut Har en gutt på 1år 8mnd som stort sett har vært lett å legge, typ legge i senga, synge nattasang og gå, men dette har snudd siste 1-2 ukene. Vi prøver å gå ut, det blir gråt og rop etter mamma eller pappa (som regel roper han på den som ikke legger, artig nok), og han sovner kun når vi er der. Som regel ber han oss om å sette oss ned og peker på stolen ved sengen når vi har prøvd å gå ut, men han sovner som regel da fort når vi setter oss ned. Vi må imidlertid passe på å ikke gå ut for tidlig, hvis vi går før han har sovnet ordentlig tar det gjerne lang tid for han å sovne igjen selv om vi sitter der.

I barnehagen har de også påpekt at han har vært litt sår og har stått og ventet på oss før henting den siste uken, noe som aldri har skjedd før, så jeg regner med at det er en fase og at det kommer til å gå over. Mager trøst når det står på, men jeg er helt enig med Veivalsa i at far må lete frem litt tålmodighet og en god podcast slik at dere kan bytte på

 

[Minibo]

Har alltid hatt utfordring med søvn for den eldste. Men vi hadde også eit vendepunkt då ho var ca 1 år og 9 mnd, då gjekk ho frå å sove på eige rom til å nekte å sove andre plasser enn midt i dobbelsenga. Det gjekk seg gradvis til med ekstraseng på vårt rom og overgang til stor-jente seng på eige rom ca eit halvt år etterpå.

No er ho straks 4 og vi sitter framleis på rommet heilt til ho har sovna, og synger heilt til ho har slokna.

 

[1zzyMarena]

Hatt en sånn periode vi år. Husker ikke når, men hen er 2,5år. Mulig litt eldre enn 1år 9mnd, for tror det var litt i forbindelse med at skjønte hva baby i magen betydde. Det var rundt 2år det sank inn.

Det som hjalp var å ha døren åpen og lage avtale om at den var åpen til hen sovna. Starta med at jeg gjorde litt husarbeid rett utenfor rommet (rydde gang, legge på plass håndkle på badet) og viste at jeg sjekka ofte på hen. Og etterhvert gikk jeg i stua og slappet av til hen sovna.

 

[Barnehagelæreren]

Har ikke noe annet trøstende å si enn at «dette er nok en fase» Vi har også hatt den med 5-åringen, lenge! Jeg så for meg å sitte der inne til hun ble kofirmant
Heldigvis sovna hun relativt raskt. Plutselig gikk det over.

 

[Kobberfruen]

Det er en fase, er eneste trøsten jeg har. Du er flink som gir trygghet og nærvær til barnet ditt.
Kanskje pappa kan være så snill å stille mer opp, eller overta leggingen en stund? Bør fordeles likt mellom dere, spesielt med tanke på at det kommer et barn til som vil ha enda mer behov for deg.

 

[Solsikke25]

Oppdatering: må fortsatt være på rommet når hun legger seg, men hun sovner som regel ganske fort nå, sover hele natten og sover lenge på morgenen (ferie). Så det har allerede blitt bedre

Takk for støttende ord alle sammen

Far er innstilt på at han må ta over leggingen på henne om ikke så alt for lenge, blir vel en uke med skriking før hun innser at det også er greit Forhåpentligvis!

 

[Bettyspaghetti]

Såbra det har bedret seg! Har selv hatt det veldig likt, men kommet fram til at frøkna trolig er blitt redd. Hjelper å ha på et svakt lys og musikk på babycallen her vertfall

 

[Solsikke25]

Såbra det har bedret seg! Har selv hatt det veldig likt, men kommet fram til at frøkna trolig er blitt redd. Hjelper å ha på et svakt lys og musikk på babycallen her vertfall

Har også konkludert med det. Hun er veldig opptatt av hva som er skummelt og ikke for tiden og nevner det hele tiden, så det er nok noe der.