Må jeg regne med å være dønn sliten og totalt utsultet på søvn i lange tider framover når vi får baby i hus?

Venternummer3

Venternummer3

Juni12s tålmodige :)
VIP
Augustlykke 2015
MayDay2021
Ja, jeg vet jo at livet blir snudd opp ned...Og jeg skjønner jo at man ikke får sovet på samme måte som før..Men, likevel så syns jeg at uansett hvem som snakker om små spedbarn så MÅÅÅÅ de bare få sagt hvor sinnsykt trøtte og slitne de er...Har blant annen en venninne som fikk barn for ett år siden..Hver gang jeg snakker med henne snakker hun om hvor trøtt hun er..Til tross for at barnet hennes faktisk sover hele natten!!Noen får det nesten til å virke som at dette overskygger gleden over å faktisk ha et sunt og friskt barn..

PS: Dette er IKKE ment for dere som evnt har skrevet innlegg om at dere er slitne osv..For all del, det er lov! hehe..Det er vel mer noe jeg har observert ute i den virkelige verden..Bare så det er sagt:)
 
jeg er forberedt på det ja! Å bli våknet annenhver time hele natta og ikke ha anledning til å sove noe på dagen i 6-8 mnd gjorde meg ekstremt sliten og trøtt!
 
Det trenger ikke bli et slit.... De første månedene må du nok opp minst en gang om natten, men det er faktisk ikke alle som må opp annenhver time. Babyer har like forskjellig personlighet som vi voksne...
Storesøster ville ha mat en gang om natten i begynnelsen, men da fikk jeg som regel 4 timer søvn før og etter... Jeg har ikke hatt en eneste våkenatt med gråt og bæring, og fra hun var 3-4 mnd sov hun 6-7 timer i strekk om natten... 
Jeg forbereder meg på at lillebror kan bli det stikk motsatte, og at det blir null søvn og gråt i timesvis... Vi får se.
Kanskje jeg er heldig denne gangen også... 
Ingen vet hvem det er som kommer ut.
Det viktigste av alt er å lage rutiner fra dag en!!! 
 
hei

treger ikke det nødvendigvis, jeg sto opp ca hver 3. time med 1. mann men var ikke sliten. kroppen vente seg til mindre søvn. og jeg vente meg til å sove når hun sov på dagene. Det var faktisk gubben som slet mest, for han får ikke til å sovne til alle døgnets tider;)
 
Klart det e slitsomt dersom ma får kolikk-barn og spes dersom man da har barn fra før.. Men vi har to fra før og har aldri våket en eneste natt. Kun opp en gang på natt i beg for å gi mat... Veit vi har vert heldige og håper det blir på samme måte denne gangen;)
 
Dette er vel ganske individuelt vil jeg tro. Noen trenger mer søvn enn andre, noen takler bedre enn andre å stå opp til alle døgnets tider. Noen får barn som sover natta gjennom fra dag en, mens andre sover ikke natta gjennom før de er flere år... ;-) Når det er sagt vil det uansett bli en forandring i livet. Det er noen andres behov som kommer før våre egne, og om du vil slappe av på sofaen etter en dårlig natt er det ikke sikkert h*n er like enig ;-) Tipper det vil bli perioder hvor ting er som en lek, og perioder hvor ting er et lite h..... Jeg husker en periode hvor jeg rett og slett ikke sov på fler uker, forsi poden aldri som mer en en liten halvtime sammenhengende. En dag gikk jeg inn i dusjen - med klær på!!! (Trodde jeg hadde kledd av meg jeg...?!?) :P Så skjønte jeg vel kanskje også at jeg trengte hvile, og ga mannen ansvaret for lille mens jeg sov ;-) Uansett hva som venter oss, er det absolutt verdt det - og sove kan man gjøre når man blir gammel :-)
 
Det er sikkert ikke sånn for alle, men må si jeg har fått en helt annen søvn siden jeg ble mor, ja. Har vel knapt sovet en natt igjennom uten å våkne de siste 2 1/2 årene, mye fordi jeg sover mye lettere enn før. Også er det tidlige morgener, men det går jo ann å bytte på i helgene så man får sovet ut i blant. Jeg var et skikkelig sovedyr før, og trenger mye søvn- så jeg er av de som synes livet forandret seg veldig etter jeg ble mor. Selvsagt mest positivt, men det med søvnen har vært hardt for meg. Håper det ikke blir dobbelt så ille med nr 2!
 
Sånn var det ikke her hvertfall, jeg sov ekstremt lite i svangerskapet og var på do minst en gang i timen både dag og natt, og mye bekkensmerter. Så når ungen var ute fikk jeg endelig sove litt, hvertfall 2-4 timer i strekk. Syns absolutt ikke det var så slitsomt som alle skal ha det til. Har hatt en myye verre periode fra 1år til 1,5 år, men 5-10 våkninger hver natt og morgen klokka 5!
 
Jeg slet ikke med å få sove nok når hun var liten. Jeg tok jo hensyn til at jeg måtte opp om natten å gi henne mat, så da la vi oss heller tidligere., men syns ikke det var så slitsomt med småbarns perioden.. Men alle foreldre og barn er forskjellig :)
 
For min del kan jeg svare ja, det var såå slitsomt! Men nå hadde snuppa kolikk og var oppe annenhver time hver natt i flere mnd. Så tror det kommer an på om man får en baby som ikke har særlig vondter eller er veldig urolig, godt sovehjerte osv så hjelper det jo sikkert veldig. Er ikke sikkert det er såå slitsomt da :) Håper på å finne det ut denne gangen!
 
Nei, det er ikke noe du må regne med! Babytiden med mini var helt vidunderlig, hun var så rolig og i begynnelsen sover de jo stort sett ;) Babytiden var en drøm, og det er først nå som hun løper og er lurifaks at jeg virkelig blir sliten av og til. Det er forskjell på alle barn, noen gråter mye, andre ikke. Noen vil ha nattmat hele det første året, andre sover natten gjennom fra første stund. 

Så.. Ikke regn med noe, jeg tro man bae må ta det som det kommer. Men det er jo klart at man merker en forskjell fra da man var uten barn
 
Jeg skjønner hva du mener. Men det spørs hvordan du ser på det selv. Hvis du går rundt og syter over hvor lite søvn du får og hvor trøtt du er da lager du negativ stemning rundt deg og du føler deg enda mer sliten.

Søvnen endrer seg, men det trenger ikke bare være negativt, du kan våkne hver morning med smil og glede deg over en ny dag med babyen. Hvis du er trøtt og vil sove litt, legg deg og babyen i sengen din og ta en liten dupp sammen når babyen skal sove. :) 

Jeg våkner hver morgen med et smil til mine barn, da går dagen så mye bedre med blide unger, enn å våkne sint og sur fordi jeg er trøtt, da blir stemningen hjemme sur og sint.. 

Jeg sier ikke at jeg ikke blir trøtt, men jeg prøver å få mer energi ved å være med barna mine, enn å gå rundt å syte over at jeg er trøtt og sliten hele tiden. Du må skape positiv energi sammen med barnet og de rundt deg, da glemmer du at du er trøtt. også får du mye bedre nattesøvn når du vet at du og babyen har kost dere masse sammen hele dagen.  
 
Med førstemann hørte jeg de samme historiene som deg. Og var forberedt på å være helt utslitt. Men gutten som kom gråt lite, sovnet kjapt etter mat (og jeg sovnet gjerne under nattammingen). Så jeg husker jeg tenkte at dette var en positiv overraskelse!:) Når det er sagt, er det jo ikke sikkert at nestemann blir av samme type.. Så da prøver jeg heller å forberede meg på slitsomme netter/dager. Bedre å bli positivt overrasket:)

 
Kjenner meg så igjen i innlegget ditt, Jubbu85!! Det er ikke måte hvor eksperter enkelte småbarnsforeldre har blitt - på både sin egne og andre barn... Jeg har hatt og har et tøft svangerskap og har ikke sovet en god natt siden oktober. Når ungen kommer ut slipper jeg i hvert fall kvalme og mange av de andre vondtene og kan sove på ryggen igjen! Og surprise surprise til de som sliter med å få lagt ungen i en seng når de fra starten av venner ungen til konstant kroppskontakt og bevegelse... Merkelig at ungen skriker når man en sjelden gang legger den ned på ryggen når den er vant til å bli båret rundt overalt og aldri i hele sitt liv har opplevd å ligge for seg selv å pludre... Man kan gjøre livet litt enklere for seg selv ved å tenke gjennom sånt helt fra starten av. Og da må man innimellom tåle mer enn 10 sek med barnegråt før man plukker opp babyen;) Og bevarer man roen så smitter det så fort over, mange stresser sånn :) Og da kan det bli mye å klage over ;) Hilsen vordende førstegangsmor som føler at hun vet mer om spebarn/småbarn ved å ha vært masse barnevakt for tantebarn enn mange som har egne små babyer og derfor blir litt provosert over alle opplæringskommentarene ;) PS. Selvfølgelig er det litt annerledes med babyer som har kolikk eller andre problemer. Men min erfaring er at de som klager mest har helt normale barn, men gjør livet litt vanskelig for seg selv... (Dette er ikke et forsøk på å fornærme dere anonyme småbarnsmødre som klager her i tråden, har ingen anelse om hvordan dere gjør ting;) )
 

OptimistHoppa skrev:
Kjenner meg så igjen i innlegget ditt, Jubbu85!! Det er ikke måte hvor eksperter enkelte småbarnsforeldre har blitt - på både sin egne og andre barn... Jeg har hatt og har et tøft svangerskap og har ikke sovet en god natt siden oktober. Når ungen kommer ut slipper jeg i hvert fall kvalme og mange av de andre vondtene og kan sove på ryggen igjen! Og surprise surprise til de som sliter med å få lagt ungen i en seng når de fra starten av venner ungen til konstant kroppskontakt og bevegelse... Merkelig at ungen skriker når man en sjelden gang legger den ned på ryggen når den er vant til å bli båret rundt overalt og aldri i hele sitt liv har opplevd å ligge for seg selv å pludre... Man kan gjøre livet litt enklere for seg selv ved å tenke gjennom sånt helt fra starten av. Og da må man innimellom tåle mer enn 10 sek med barnegråt før man plukker opp babyen;) Og bevarer man roen så smitter det så fort over, mange stresser sånn :) Og da kan det bli mye å klage over ;) (....) 

Signerer på denne. 
Start tidlig med rutiner og ikke venn barnet til å bli båret og dullet med hele tiden...
Hilsen snart tobarnsmor.... :-) 
 
Jeg vil si at den første måneden var ganske slitsom. Ny baby, alt var uvant, såre pupper, bekkenløsning og alt sammen gjorde at jeg ble sliten. Men så fort ting begynte å komme på plass og rutinene kom så ble alt mye bedre. Selvfølgelig er fortsatt ofte jeg er sliten (har en 1åring), men det er ikke så ille. Ofte min egen skyld som er for lenge oppe på kvelden også.
Men selv om jeg ikke er super sliten og trøtt hele tiden så er alikevel søvn blitt litt hellig. Dagen blir plutselig mye bedre hvis lillegutt sover 1 time lengre i helga osv... men det er jo fordi vi vanligvis er oppe kl 06 hver dag...
 
Det er et viktig poeng, dårligere søvn starter ofte i graviditeten og sånn sett kan det faktisk bli bedre når barnet er ute.

Har forståelse for at det er irriterende med bedrevitende mødre som sier "bare vent", men det er faktisk mange som har det ganske tøft og har grunn til å klage litt!
Det kan også være veldig irriterende med folk som sier "det er bare å gjøre sånn så får man ikke det problemet" osv, og det er veldig lett å si sånt før man har fått barn selv. Det er mye jeg har tatt meg i etter at jeg fikk barn, mange "mine barn skal aldri..." osv som har måttet revurderes. 
Og det er ikke alltid lett å hente inn søvn igjen når man har små barn. Ikke alle får til å sove midt på dagen for eksempel.
Jeg har som sagt hatt mye dårlig søvn, men ikke på grunn av en baby som sover dårlig/lite, men fordi jeg rett og slett ikke har samme roen/sovner dypt nok. 

Alle barn er forskjellige, og alle foreldre er forskjellige. Man får vel prøve å unngå å være bedrevitende/belærende uansett om man er trebarnsmor eller ikke har barn. Det går jo begge veier.

Hva man kan regne med er vel umulig å si... som du ser her er det mange ulike erfaringer.
 

Lailalala skrev:
Alle barn er forskjellige, og alle foreldre er forskjellige. Man får vel prøve å unngå å være bedrevitende/belærende uansett om man er trebarnsmor eller ikke har barn. Det går jo begge veier.


Godt sagt :) Må bare få si at mitt litt hormonelle ;) innlegg over ikke var ment som kritikk av småbarnsforeldre generelt altså, bare disse bedreviterne som stadig forteller hvordan de kommer til å bli for oss og som klager så fælt når man enkelt kan se at noen små ting hadde gjort det så mye bedre for dem selv :) Vi kommer sikkert til å feile masse selv også, men da har vi i hvert fall ikke tenkt å belære andre :)
 
Ingen av mine venninner som klager over at de er sliten når de har spedbarn i hus.
 
Jeg syns svangerskapet var mye mere slitsomt enn det å få babyen i hus sist! Og dette svangerskapet har til nå vært enda mere slitsomt enn sist så håper virkelig det blir bedre når babyen kommer denne gangen og:p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp