Må forlate dere...

[Ellix]

Da må jeg dessverre forlate alle dere fine her inne i November forumet. Fikk konstantert min andre MA i dag. To MA'er på 6 måneder. Det er helt uvirkelig... Etter menstermin skulle jeg vært 10+6 i dag, men fosteret viste kun 8+1. Var på ultralyd for to uker siden hvor alt så fint ut. Akkurat det samme skjedde i november også. Er helt knust Begynte jo på lutinus denne gang i håp om at det var det som skulle hjelpe. Men dessverre.... Orker ikke å gå gjennom dette én gang til, men så har man jo ikke noe annet valg... Jeg håper bare at dette var uflaks, nok en gang. Men vil fortsatt ta det på alvor og sjekke om det kan være noe annet. Både gynekolog jeg går til privat og lege på Ahus sa at livmoren min så fin ut. Så hva som blir neste steg, er jeg litt usikker på. Men siden man må miste hele 3 ganger for å få hjelp av det offentlig, fortsetter jeg å gå til privat for å få mer hjelp og håper at jeg skal være så heldig at jeg blir gravid igjen, og at det holder helt til mål, en eller annen gang. Masse lykke til videre til dere alle

Trist å lese
Me prøver på første barn og hadde første MA i veke 12 i april i fjor og ny MA i veke 10 i februar i år. Fekk beskjed om at eg har hatt uflaks..
Brukte litt tid på å gravid mellom første og andre gong, men blei gravid på første forsøk no etterpå, 7+2 i dag
Eg skal på tul hos gyn på mandag og tenkte å høyre om eg kunne få prøve albyl-e. Søstera mi brukte det etter å ha mista fleire gonger.
Det er lett å tenke at "det aldri kjem til å gå", eg tenker det forsatt innimellom, men ein dag vil den sitte heile veien for oss og
Ikkje meininga å kaste min historie over deg, men ville berre at du skulle vite at du ikkje er aleine

 

[KHelg]

Takk!
Opplevde en MA selv i August, og husker godt hvor tungt det var! Helt hjerterått at du har opplevd to! Godt å høre at du har en god gynekolog som vil hjelpe.
Ønsker deg masse lykke til videre. Ta vare på dere selv oppi alt!

Uff, leit å høre at du også har opplevd en MA Ja det er virkelig tøft å gjennomgå! Var selvfølgelig redd for at noe sånt kunne skje igjen, men hva var egentlig sjansen? Så begynte å tro at dette kunne gå bra! Så det føles uvirkelig og tungt at det nå har skjedd to av de to gangene jeg har vært gravid. Ja, føles trygt og godt å ha en gynekolog som virkelig vil hjelpe meg med å lykkes! Tusen takk for det! Ønsker deg masse lykke til videre også!

 

[KHelg]

Trist å lese
Me prøver på første barn og hadde første MA i veke 12 i april i fjor og ny MA i veke 10 i februar i år. Fekk beskjed om at eg har hatt uflaks..
Brukte litt tid på å gravid mellom første og andre gong, men blei gravid på første forsøk no etterpå, 7+2 i dag
Eg skal på tul hos gyn på mandag og tenkte å høyre om eg kunne få prøve albyl-e. Søstera mi brukte det etter å ha mista fleire gonger.
Det er lett å tenke at "det aldri kjem til å gå", eg tenker det forsatt innimellom, men ein dag vil den sitte heile veien for oss og
Ikkje meininga å kaste min historie over deg, men ville berre at du skulle vite at du ikkje er aleine

Hei! Så trist å høre at du også har gått gjennom to MA også! Og gratulerer så mye med ny spire! Blir veldig glad for å høre historier fra andre, på både godt og vondt! Det føles "godt" at man ikke er alene om dette og har noen å prate med. Har ingen nære venninner som har gått gjennom det samme. Har heldigvis god støtte i de! Men det er godt å prate med dere her inne om forskjellige erfaringer rundt disse tingene også

Ja det er akkurat sånne tanker jeg også sitter med. At det kanskje ikke kommer til å gå, samtidig har jeg også tanker om at det kommer til å gå til slutt! Prøvde dere igjen med en gang blødningene hadde stoppet opp? Forrige gang hoppet vi over en mens. Denne gangen tror jeg kanskje jeg ønsker å prøve med en gang blødningene stopper. Spørs litt på veien videre også selvfølgelig. Får høre hva gynekologen tenker.

Ønsker deg masse lykke til hos gynekologen, håper du kan få prøvd ut albyl-e, bare sånn i tilfelle! Og masse lykke til videre med graviditeten!

 

[Ellix]

Takk for det
Lett å føle seg aleine om det fordi få snakker om det høgt. Eg har vore åpen om det på jobb no når eg er gravid på nytt og er begynt å bli dårleg. Er jo berre nokre månadar sidan eg var sjukemeldt sist, så syns det var bedre å forklare kvifor eg blir borte igjen
Dei fleste eg delte det med hadde eigne historiar med å enten miste eller problem med å gravid, så veldig glad eg valgte å dele

Eg har heldigvis to fantastiske tantebarn som viser at eg skal klare å lukkast til slutt eg og. Det er god motivasjon
I fjor venta me ein syklus før me prøvde på nytt. Viste seg at eg gjekk med restar i nærmare 12 veker og kunne ikkje blitt gravid dei tre første rundane uansett.
Denne gongen hadde eg utskrapning etter 6 veker grunna restar. Fekk beskjed av legen om å vente ein syklus denne gongen og, einaste grunn var at det er lettare å beregne termin på evt ny graviditet. Eg sa at det var heilt uaktuelt når me hadde prøvd i nesten 1,5 år. Når eg attpåtil bruker el-testar, blir dårleg fra veke 6/7 og visste eg skulle få tul så er det absolutt ingen problem med å sette termin. Så då fekk eg tommel opp
Men ja, venta absolutt til etter blødningane gav seg. Fekk el 14 dagar etter utskrapning, så blei min "mens-termin"

Tusen takk, me krysser alt me har
Ønsker deg og masse lykke til, håper det klaffer fort igjen for deg

 

[Ellix]

Hei! Så trist å høre at du også har gått gjennom to MA også! Og gratulerer så mye med ny spire! Blir veldig glad for å høre historier fra andre, på både godt og vondt! Det føles "godt" at man ikke er alene om dette og har noen å prate med. Har ingen nære venninner som har gått gjennom det samme. Har heldigvis god støtte i de! Men det er godt å prate med dere her inne om forskjellige erfaringer rundt disse tingene også

Ja det er akkurat sånne tanker jeg også sitter med. At det kanskje ikke kommer til å gå, samtidig har jeg også tanker om at det kommer til å gå til slutt! Prøvde dere igjen med en gang blødningene hadde stoppet opp? Forrige gang hoppet vi over en mens. Denne gangen tror jeg kanskje jeg ønsker å prøve med en gang blødningene stopper. Spørs litt på veien videre også selvfølgelig. Får høre hva gynekologen tenker.

Ønsker deg masse lykke til hos gynekologen, håper du kan få prøvd ut albyl-e, bare sånn i tilfelle! Og masse lykke til videre med graviditeten!

Gløymte visst å tagge deg i svaret mitt over

 

[Fru.86]

Uff, leit å høre at du også har opplevd en MA Ja det er virkelig tøft å gjennomgå! Var selvfølgelig redd for at noe sånt kunne skje igjen, men hva var egentlig sjansen? Så begynte å tro at dette kunne gå bra! Så det føles uvirkelig og tungt at det nå har skjedd to av de to gangene jeg har vært gravid. Ja, føles trygt og godt å ha en gynekolog som virkelig vil hjelpe meg med å lykkes! Tusen takk for det! Ønsker deg masse lykke til videre også!

Skjønner så utrolig godt den tanken. Man vet jo at sjansen for at det skal gå bra er større enn sjansen for MA. Og da tenker man jo at sjansen for at det skjer to ganger i alle fall ikke er stor.
Samtidig blir man jo ekstra redd når man har opplevd det før.
Jeg har en jente på 2år fra før. Det svangerskapet var veldig fint uten noen komplikasjoner. Så sist når jeg mistet kom det som et stort sjokk.
Mens denne gang er jeg nesten mer innstilt på at det kommer til å gå galt enn at det går bra.
Var på ultralyd 8+6, og da så alt fint ut. Skal på ny ultralyd på onsdag (13+0). Er veldig spent på den merker jeg.

Tusen takk for lykkeønskninger. At du heier på oss alle selv når du har det tøft er virkelig beundringsverdig!

 

[KHelg]

Takk for det
Lett å føle seg aleine om det fordi få snakker om det høgt. Eg har vore åpen om det på jobb no når eg er gravid på nytt og er begynt å bli dårleg. Er jo berre nokre månadar sidan eg var sjukemeldt sist, så syns det var bedre å forklare kvifor eg blir borte igjen
Dei fleste eg delte det med hadde eigne historiar med å enten miste eller problem med å gravid, så veldig glad eg valgte å dele

Eg har heldigvis to fantastiske tantebarn som viser at eg skal klare å lukkast til slutt eg og. Det er god motivasjon
I fjor venta me ein syklus før me prøvde på nytt. Viste seg at eg gjekk med restar i nærmare 12 veker og kunne ikkje blitt gravid dei tre første rundane uansett.
Denne gongen hadde eg utskrapning etter 6 veker grunna restar. Fekk beskjed av legen om å vente ein syklus denne gongen og, einaste grunn var at det er lettare å beregne termin på evt ny graviditet. Eg sa at det var heilt uaktuelt når me hadde prøvd i nesten 1,5 år. Når eg attpåtil bruker el-testar, blir dårleg fra veke 6/7 og visste eg skulle få tul så er det absolutt ingen problem med å sette termin. Så då fekk eg tommel opp
Men ja, venta absolutt til etter blødningane gav seg. Fekk el 14 dagar etter utskrapning, så blei min "mens-termin"

Tusen takk, me krysser alt me har
Ønsker deg og masse lykke til, håper det klaffer fort igjen for deg

Ja, jeg tror det er viktig å være åpen om det om man klarer og ønsker Jeg er litt både og der! Liker egentlig å holde ting for meg selv, samtidig så var det veldig godt å åpne seg opp om hva som hadde skjedd etter første gang og få snakket ut om det og få gode ord og omtanke tilbake igjen. På jobb går skravla raskt på huset, så har vært mer tilbakeholden der. Da jeg føler det blir mye snakk og spørsmål rundt det, og det er liksom fristedet mitt. Men jeg kjenner jeg har klart å åpne meg opp enda mer nå som det har skjedd igjen, selv om det er veldig sårt. Blir glad når jeg leser om både kjente og ukjente som deler sine historier i media som har mistet! Ja til mer åpenhet! Da blir det kanskje enklere å snakke om for de som kommer etter.
Så godt du har to fine tantebarn rundt deg

Oi, rester så lenge er ikke tull! Syns det er synd man ikke får oppfølging etter en abort for å se om det er rester igjen. Forrige gang så dro jeg tilbake til min private gynekolog etter bare en uke, siden jeg hadde sluttet å blø, for å sjekke etter rester. Var heldigvis ingen ting igjen. Håper det gjelder denne gangen også. Ja, har hørt det er grunnen også. Tenker at når man sånn omtrent vet når eggløsning er og har koll på når man har sex, så har man sånn ca-ish peiling på hvor langt man har kommet
Tusen hjertelig takk for det!

 

[KHelg]

Skjønner så utrolig godt den tanken. Man vet jo at sjansen for at det skal gå bra er større enn sjansen for MA. Og da tenker man jo at sjansen for at det skjer to ganger i alle fall ikke er stor.
Samtidig blir man jo ekstra redd når man har opplevd det før.
Jeg har en jente på 2år fra før. Det svangerskapet var veldig fint uten noen komplikasjoner. Så sist når jeg mistet kom det som et stort sjokk.
Mens denne gang er jeg nesten mer innstilt på at det kommer til å gå galt enn at det går bra.
Var på ultralyd 8+6, og da så alt fint ut. Skal på ny ultralyd på onsdag (13+0). Er veldig spent på den merker jeg.

Tusen takk for lykkeønskninger. At du heier på oss alle selv når du har det tøft er virkelig beundringsverdig!

Ja det er akkurat det, alle rundt meg forteller meg jo stadig at det ER større sjanse for at det går bra enn dårlig! Men akkurat nå klarer jeg liksom ikke å tro på det lenger.. Men jeg gir ikke opp!
Det skjønner jeg veldig godt, at det da kom som et stort sjokk! Det er synd man tenker og føler sånn. Men det er vanskelig å tenke noe annerledes føler jeg, når det faktisk har skjedd før. Håper og krysser alt for deg, at alt står bra til med den lille i magen på onsdag!

Åå, det var snilt sagt!! Man kan kjenne at man blir litt "bitter" av å se at "alle" andre klarer det og ikke en selv. Men det blir jo ikke noe bedre av å ha det sånn, selv om det er vanskelig selvfølgelig. Men har jo nå skjønt at de aller fleste av oss har en eller annen bagasje og at ting ikke alltid går på skinner for alle, selv om det kan se sånn utad. Forhåpentligvis er det min tur snart og ønsker virkelig alle på dette forumet det beste!

 

[Fru.86]

Ja det er akkurat det, alle rundt meg forteller meg jo stadig at det ER større sjanse for at det går bra enn dårlig! Men akkurat nå klarer jeg liksom ikke å tro på det lenger.. Men jeg gir ikke opp!
Det skjønner jeg veldig godt, at det da kom som et stort sjokk! Det er synd man tenker og føler sånn. Men det er vanskelig å tenke noe annerledes føler jeg, når det faktisk har skjedd før. Håper og krysser alt for deg, at alt står bra til med den lille i magen på onsdag!

Åå, det var snilt sagt!! Man kan kjenne at man blir litt "bitter" av å se at "alle" andre klarer det og ikke en selv. Men det blir jo ikke noe bedre av å ha det sånn, selv om det er vanskelig selvfølgelig. Men har jo nå skjønt at de aller fleste av oss har en eller annen bagasje og at ting ikke alltid går på skinner for alle, selv om det kan se sånn utad. Forhåpentligvis er det min tur snart og ønsker virkelig alle på dette forumet det beste!

Man mister litt troen ja, når man har opplevd å miste flere ganger. Skjønner den veldig godt.
Men det er utrolig godt å se at du holder motivasjonen oppe for å fortsette videre.

Tusen takk for at du krysser fingrene for meg.

Det er så sant det siste du skriver om at alle har en eller annen bagasje. Om ikke de opplever å miste har de gjerne opplevd andre tøffe ting i livet.
Synes det er flott at du klarer å vinkle det slik.

Ønsker deg masse lykke til videre og håper at det klaffer raskt for dere når du/dere er klare!

 

[KHelg]

Man mister litt troen ja, når man har opplevd å miste flere ganger. Skjønner den veldig godt.
Men det er utrolig godt å se at du holder motivasjonen oppe for å fortsette videre.

Tusen takk for at du krysser fingrene for meg.

Det er så sant det siste du skriver om at alle har en eller annen bagasje. Om ikke de opplever å miste har de gjerne opplevd andre tøffe ting i livet.
Synes det er flott at du klarer å vinkle det slik.

Ønsker deg masse lykke til videre og håper at det klaffer raskt for dere når du/dere er klare!

Ja, jeg tenker at jeg har jo en god del nye ting å prøve ut! Har "kun" vært gravid to ganger og en av de gangene har jeg fått progesteronstøtte. Så det er heldigvis mye mer jeg kan prøve ut, og det gir meg motivasjon og håp
Tusen, tusen takk for det!