Er det bare jeg eller er det fler der ute, som plutselig nesten bare har lyst og gi f... i alt og bare starte på nytt?
Er jo fulstendig klar over hvor urealistisk det er, men gudene skal vite at det frister av og til. Etter 10 år i samme forhold, må jeg innrømme at det hadde vært gøy og prøvd noe nytt, sånn mens man ennå er ung og har muligheten. Men da kommer jo inn den hærsens samvittigheta, og den "gode lille engelen" på skuldra og formaner om alt for og imot.
Kjenner det hadde vært godt, bare det og hatt fri annenhver helg....
Nei er vel sånn det blir, når man blir innhentett i hverdagen, men er artig og leke med tanken... du vet den... enn hvis...
Er utrolig glad i min samboer, og tror ikke jeg ville byttet ham ut, men har lært meg at man aldri skal si aldri...
Når vet man egentlig at ett forhold er over, sånn mentalt sett?
Er det når du ikke har mere og prate om, eller er det når du føler at det ikke er mere og hente i forholdet?
Er jo fulstendig klar over hvor urealistisk det er, men gudene skal vite at det frister av og til. Etter 10 år i samme forhold, må jeg innrømme at det hadde vært gøy og prøvd noe nytt, sånn mens man ennå er ung og har muligheten. Men da kommer jo inn den hærsens samvittigheta, og den "gode lille engelen" på skuldra og formaner om alt for og imot.
Kjenner det hadde vært godt, bare det og hatt fri annenhver helg....
Nei er vel sånn det blir, når man blir innhentett i hverdagen, men er artig og leke med tanken... du vet den... enn hvis...
Er utrolig glad i min samboer, og tror ikke jeg ville byttet ham ut, men har lært meg at man aldri skal si aldri...
Når vet man egentlig at ett forhold er over, sånn mentalt sett?
Er det når du ikke har mere og prate om, eller er det når du føler at det ikke er mere og hente i forholdet?