Må bare...

mamma10&13

Forumet er livet
Oktobermirakler 2013
VIP
klage litt jeg nå, få ut litt... beklager det.

Det er så tungt nå, Magen er tung, jeg greier ikke bøye meg omtrent, ekstremtungt og skal reise seg opp av sofa. har så vondt i bekkenet at jeg greier nesten ikke røre meg, nå har jeg fått mye mer vann i kroppen i tillegg så beina blant annet verker og kg kommer for fullt, nesten konstant full i luft med mye luftsmerter, kynnere bare jeg tenker på å gjøre noe omtrent, er fullstendig utslitt at jeg greier ikke gjøre noe av det jeg tenker, klønete og glemsk, tålmodighet lik null og har så enormt dårlig samvittighet overfor kommende storebror for jeg er streng, sur, uten tålmodighet og får ikke gjort noe sammen med han omtrent, stakkar skjønne, herlige gutten min.

Hadde et fryktelig tungt svangerskap sist også så kroppen min liker IKKE å gå gravid. er så fullstendig utslitt nå, var på bassengtrening med fysio i går og gikk på do før jeg gikk i bassenget og ble sittende der å gråte for jeg er så sliten.

sånn da har jeg fått ut litt hehe jeg er egengtlig en veldig positiv person og prøver å se lyst på ting for nytter ikke å grave seg ned heller, men av og til blir det bare litt mye. Vil føde nå...
 
Først og fremst så vil jeg gi den en god klem! For det er ingen tvil om at det er tungt og slitsomt å gå gravid. Jeg kjenner også litt på den følelsen av å ikke strekke nok til, spesielt med tanke på veslegutten vår. Jeg har klart meg fint frem til nå,men kjenner at det er slitsomt. Ikke klarer jeg å kle på ham skikkelig, ikke kan jeg leke med ham skikkelig, ikke finner vi noen god kosestilling uten at jeg HELE tiden sier"passe magen" :(

Så når man da i tillegg føler seg som en hvalross, som ikke klarer å holde fokus så sier jo det sitt. Vi skal ha stort selskap for veslemann som fyller 3 neste helg og jeg har IKKE lyst til å bare gjøre ting halvveis fordi jeg er gravid liksom! Men heldigvis så jeg den komme og har forberedt meg stille og rolig nå i 3 uker, bitte litt hver dag :)

Etter denne bursdagen er jeg 36 uker og da kan jeg sette meg ned og bare nyte rolig tid fremover mot fødsel :)
 
Kanskje kan det hjelpe med en klem? *klemmepå* Og ikke er du alene... Vi er nok flere som kjenner på det samme!
 
Først og fremst så vil jeg gi den en god klem! For det er ingen tvil om at det er tungt og slitsomt å gå gravid. Jeg kjenner også litt på den følelsen av å ikke strekke nok til, spesielt med tanke på veslegutten vår. Jeg har klart meg fint frem til nå,men kjenner at det er slitsomt. Ikke klarer jeg å kle på ham skikkelig, ikke kan jeg leke med ham skikkelig, ikke finner vi noen god kosestilling uten at jeg HELE tiden sier"passe magen" :(

Så når man da i tillegg føler seg som en hvalross, som ikke klarer å holde fokus så sier jo det sitt. Vi skal ha stort selskap for veslemann som fyller 3 neste helg og jeg har IKKE lyst til å bare gjøre ting halvveis fordi jeg er gravid liksom! Men heldigvis så jeg den komme og har forberedt meg stille og rolig nå i 3 uker, bitte litt hver dag :)

Etter denne bursdagen er jeg 36 uker og da kan jeg sette meg ned og bare nyte rolig tid fremover mot fødsel :)
bra du har vært føre var, gutten her har heldigvis ikke 3 årsdag før i november :-) blir godt å få slappe av og nyte etterpå da :-) Tusen takk jenter, hjelper med klemmer hadde en dårlig følelse i meg etter å ha levert gutten i bhg i morrest også for følte jeg var så sur for han bare tullet og trasset og vi måtte skynde oss litt i dag, men det hjalp veldig på når vi hadde hentet han i dag da, faren holdt på å sette han inn i bilen, jeg hadde satt meg i passajersetet så bøyer gutten seg fram til meg og ville ha muss før han satte seg <3 skjønningen min <3
 
Off, det er ikke lett alltid!! Får du snakket med noen om det? Mann, jm/lege eller noen? Eller kanskje hjelper det å bare si det her? Ofte blir ting mye lettere når man bare får delt tankene.. Det er ikke lett å forsone seg med at man ikke klarer det samme som til vanlig, særlig om man er aktiv i utgangspunktet, og dårlig samvittighet er ingen vinner på toppen av alt annet.. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen, straks 4 uker til termin for oss - det blir herlig å få de små nurkene ut :)

Sender en klem og håper det letter litt etterhvert, har selv kjent på følelsen av å være så utmattet og lei at jeg bare ville gråte. For meg ga det seg heldigvis, så håper det gjør det for deg også, selv om de fysiske plagene gjerne blir til fødsel..
 
Huff, det er ikke lett nå på slutten. Høres ut som at du er veldig sliten nå, og da oppleves jo i tillegg alle utfordringen ekstra vanskelige. Kjenner selv at jeg er ekstremt sliten nå, og det skal ikke mye til før at tårene kommer. Men jeg har ikke slitt med bekkenløsning og sånt sånn som du har. Du må prøve å trøste deg med at det ikke er lenge igjen nå. Kanskje du får snakket litt med samboeren din om det? Spesielt at du har dårlig samvittighet ovenfor gutten deres, sånn at han kan ta seg litt ekstra av han nå? :-)
 
Uff, det var ikke noe særlig. Håper det hjelper å få luftet seg litt her på forumet! ;)
Må forøvrig si at jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du opplever, så du er ikke alene.
Spesielt denne dårlige samvittigheten ovenfor den herlige jenten vi har. Har virkelig null tålmodighet med henne. Er ikke i form til å leke og herje. Orker ikke å ta meg av bading, kveldsstell og legging. Alt faller på samboeren, som er så flink, men jeg ser jo at hun savner litt ordentlig tid med mammaen sin. Jeg biter tennene sammen om morningen og prøver å ha en koselig stund rundt frokostbordet, og så gjerne litt forsiktig lek evt. lese en bok før levering i barnehagen, men mange dager ser jeg bare på klokken og tenker "kan den ikke bli syv snart slik at vi kan gå ned i barnehagen" :(

Stooor klem til deg, håper du får en fin helg :)
 
Tusen takk jenter, ja det letter litt og få det ut her og få litt forståelse:-) og sambo hører masse på meg han også og han skal virkelig ha kreditt for å stille opp, han tar alt av støvsuging og vasking, mye matlaging og en del andre ting, så det jeg hovedsakelig har er litt rydding og klesvask, det med klesvasken tar jeg alltid, men det er eget valg da jeg er litt "nøye" på det, eller jeg bare liker at det blir gjort på min måte hehe

han tar også gutten veldig mye, han er en superflink pappa som stiller opp mye til vanlig og enda mer nå, tar det meste av leking og bading, går tur med han osv. så jeg har egentlig ingenting å klage på, men han vil jo ha mer mammatid også og det er vel den som gnager mest, men jeg har lovt han mammatid når lillesøster har kommet ut, en tur på lekeland, en tur i svømmehallen og litt sånn :-)

"heldigvis kommer mamma og henter han litt utpå formiddagen i morgen og skal ha han til søndag, da får vi hvile litt, ordne litt babygreier, litt kjærestetid og gutten får full oppmerksomhet konstant, masse aktivitet med lek og tur osv. det blir nok bra tror jeg :-)
 
Back
Topp