Må bare klage litt i dag!

BflyW

BflyW

Elsker forumet
Hadde håpet migrenen skulle utebli denne uken siden jeg ikke fikk noe i helgen (når det murret godt hele lørdag og søndag), men i går kom den for fullt! Jeg lå stort sett i hele går - med ispakkninger rundt hodet. Mot kveldingen måtte jeg ta først 1 paracet, og senere på natta en ibux. I dag har jeg klart å unngå smertestillende, men ispakningene er godt brukt og jeghar liggi i mange timer i dag... JEG BLIR SÅ SLITEN AV DET!

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare 6 mnd til uten migrenemedisiner!

Og samvittigheten er så dårlig hver gang jeg tar smertestillende selvom smertene er uutholdelig og legen har skrevet ut resept på både paracet og ibux til meg selv om jeg er gravid og har bedt meg om å bruke det!

Jeg tenker også en del på fødselen. Jeg har en STOR skrekk - og det er migrene under fødselen. Stress (noe jeg regner med en fødsel kan være) kan jo sette igang migrene, og når jeg i utgangspunktet har migrene 2 - 3 dager i uken, så kan man jo regne på sjansen for at det skal komme samtidig med en fødsel. Jeg har faktisk lyst til å be om keisersnitt pga redsel for ikke å klare stresset - men samtidig så ønsker jeg jo å klare en vanlig vaginal fødsel.
Noen som har noen tanker rundt det???

Jeg må innrømme at det er kun når jeg har migrene jeg tenker dette - de andre dagene ønsker jeg vaginal fødsel. Men jeg blir så deppa og redd på migrenedagene!
 
Jeg syns du er råtøff.
Du skal IKKE ha dårlig samvittighet for å ta paracet når det står på som værst. Barnet vil overhodet ikke ta skade av det.
Hva om du får til en avtale om planlagt keisersnitt. Så kan du heller ombestemme deg når fødselen nærmer seg. Da har du kvittet deg med et stresspunkt. Ikke vet jeg, men kanskje migrenen din til tider blir trigget av at du "gruer" deg til migreneanfall ved fødsel.
ps! har du prøvd akupuktur mot migrenen?
Masse "bli frisk klemmer" er sendt.
 
Ja, jeg har prøvd akupunktur. Det hjalp akuratt der og da, men jeg var nødt til å fortsette med det 2 - 3 ganger i uken for å ha god virkning, så jeg ble rett og slett så LEI av behandlingene. Dette merket nok kroppen, for det begyndte å gjøre fryktelig vondt å ta akupunktur (i begynnelsen kunne jeg spørre om han ikke snart skulle sette nålene - for jeg kjente de ikke...). Akupunktøren kommenterte at det var akuratt som om kroppen min motsatte seg nålene, for han hadde etter hvert problemer med å få stukket de gjennom huden på meg, så vi ble enig om å avslutte behandlingen, og etter det har det ikke fristet å prøve igjen!
Men det hjelper for mange [:)]
 
Går fast til kiropraktor (og naprapat), har ikke prøv homøopat.
Tør ikke prøve nå når jeg er gravid...
 
den 'dama' som sitter å prater på TV er tilfeldigvis fastlegen min [:D] Takk for tipset uansett.
(Det er nettop hun som jobber ganske hardt for at jeg skal få uførepensjon, for hun hevder at jeg er blant en veldig liten pasientgruppe der det desverre er lite å gjøre. Hun sier at jeg er en av 'verstingene', der hun ikke finner noen gode løsninger.... Men vi har prøvd masse. Og jeg er sikker på at hun kan sakene sine, så jeg er viss på at hun virkelig gjør det hun kan. Hun har t.o.m ringt hjem til meg et par ganger, fordi hun har kommet på en ny ting vi kan prøve...)

Den medisinen hun  prater om (Zomig) er av typen triptaner, som vi ikke kan bruke under et svangerskap. Det er nettop derfor jeg sliter sånn - for de medisinene virker godt - i motsetning til det vi kan ta (paracet og ibux)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp