Må alle være helt gjennomsnittlige?

Sukkertopp

Forumet er livet
VIP
Er det flere enn meg som føler at folk reagerer negativt på barn som ikke er helt gjennomsnittlige? Jeg har et barn som er tidlig ute med det aller meste, og et barn som er litt sen med det meste. Noen ganger føler jeg at begge deler er like tabu, og at folk forventer at jeg skal dekke over det, eller aller helst få det til å ikke være sant. Er jeg bare veldig hårsår nå, eller er det noen andre som har kjent på det samme? 
 
Jeg kjenner meg igjen i det du sier. 
Jeg har skrevet litt om dette før, spesielt i forhold til størrelsen til T, som vi aldri har reagert noe på før, men som noen vi kjenner har kommentert opp igjennom alle disse 3 årene. 
Ja, for de gjør det enda!
Men på den annen side kjenner jeg flere som ikke bryr seg, f.eks at han gikk da han var 10 måneder og noen som står oss veldig nære som har en gutt som var over 15 måneder før han gikk uten å holde seg selv. Jeg tror noen er mer innstilt på hvor store forskjellene kan være, enn andre. 
For noen virker det som at "statusen" måles i hvor tidlig eller sen barnet deres er på enkelte områder?
 
Kommenterer de størrelsen hans ennå?? Er de ikke redd for at han skal høre det? Noen er bare så utrolig frekke. 

Det burde ikke overraske meg, for jeg har hørt vektkommentarer begge veier. En vi kjente påsto at Felix kom til å bli en bølle og en mobber fordi han var så stor og sterk. På barselgruppen til lillesøster var det en mamma som nesten hver gang fikk høre hvor tynn babyen hennes var. (Lang, svært slank mamma, med en nydelig jente som så ut som om hun var klonet.) Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan noen får seg til å si noe slikt, for det er egentlig mye frekkere enn å si at en baby er tykk. 

Tror du har rett i det med status. Besteforeldrene her blir nesten sinte hvis jeg nevner områder der lillesøster henger etter. De nekter for at det stemmer, og blir irriterte fordi vi prøver å hjelpe henne. Tror det er lite status i å ha et barnebarn som ikke er tidlig ute...

Jeg er usikker på hva jeg skal si når folk oppdager forskjellige ting Felix kan, som få andre 3-åringer kan. Tror det høflige er å glatte over, og bagatellisere det, men hva med hans følelser? Han er kjempestolt over nye ting han lærer. Det er ikke riktig om han oppdager at jeg prøver å dekke over og bagatelliserer heller. 
 
Ikke i så stor grad som før, men det hender det kommer en kommentar som at "han har jo tatt igjen *deres snart 5-åring* for lenge siden, hvordan skal det ende, jeg tenker alltid at han er så mye eldre enn han er", osv...
Og at han er glad i mat kommenteres som regel hver gang vi møtes. 
Men han spiser jo som en normal 3 år gammel gutt! deres barn har alltid vært småspist og til tider vanskelig å få i mat, så de er ikke vant til at ungen spiser seg mett av seg selv...
 
uff ja, her er Linus i begge ender. Tidlig ute med å gå og det fysiske, men seeent ute med snakking. Har har i tillegg vært veldig stor i størrelse (tung), men nå har han strekt seg veldig, men ikke lagt på seg, så nå er han gjennomsnittlig (:P) i størrelse (noe mange bare må kommentere)
Viljar var tidlig ute å gå og med det fysiske, og kan nå i en alder av 14mnd hoppe, noe som kanskje ikke er helt vanlig. Han er og kommet seg veldig på snakkingen de siste ukene og kan nå en del ord. Men han er veldig liten i størrelse. han veier endel, men er ganske kort (bare 74cm). Men pga alt håret han har og han i tillegg springer rundt ser han så mye større ut. Så ser litt pussig ut når han ser så stor ut men er så liten :)
 
Jeg har vel aldri fått mange negative kommentarer, selv om Alma nok både er lettere og lavere enn gjennomsnittet. Noen har nok kommentert at hun er lita og nett, men jeg har ikke følt at det har vært negativt. Utviklingsmessig har jeg bare fått høre positive ting, som at hun ofte vinner selv over de større barna i Memory (i barnehagen), at hun kan konsentrere seg lenge om gangen når hun holder på meg ting, at hun er flink med bokstaver osv. Kanskje hun rett og slett er ganske gjennomsnittlig?

Luna er så pass liten enda, og jeg har utelukkende fått positive kommentarer. Motorisk sett henger hun litt etter Alma da hun var på samme alder, men er ganske gjennomsnittlig likevel, tror jeg. 

Jeg er helt enig med deg, ingen grunn til å dekke over at Felix klarer  og kan mye som ikke alle andre på samme alder kan. Jeg kjenner så godt igjen at han er stolt (akkurat som Alma). 
Men vi er vel litt sånn i Norge at vi vil dekke over når noen er eksepsjonelle. Jeg husker søstera mi var eksepsjonelt god i håndball. Hun ble nesten alltid kåret til banens beste spiller. En gang husker jeg pappa fortalte (jeg hadde ikke sett kampen selv) at hun hadde spilt sin beste kamp noensinne, men treneren valgte å fokusere kun på keeperen. Keeperen ble kåret til lagets beste spiller i den kampen, og ble rost opp i skyene i pausen og etter kampen. De nevne ikke søstera mi med ett ord, enda hun hadde scoret utrolig mange mål. 
Jeg forstår dette som at de ville "jekke henne litt ned", rett og slett. Så hun fikk ingen tilbakemelding på hvordan hun hadde spilt, som om hun, fordi hun var god, ikke trengte dette på samme måte som andre. 

Jeg tenker at keeperen absolutt fortjente å bli fremhevet, og at jeg egentlig ikke liker kåringer av banens beste spiller osv. Alle spillerne fortjener å føle at de bidrar. Men det å overse søstera mi totalt, ble også helt feil- hun hadde like mye behov for å bli sett hun, som alle de andre. Felix har også like stort behov for å bli sett som alle andre, det at han ligger langt framme gjør han ikke følelsesmessig forskjellig fra andre. En viktig problemstilling du tar opp egentlig. Viktig at barna føler at de blir sett uansett om de ligger langt framme eller er sene med ting. Som i Annas tilfelle, dersom hun trenger ekstra hjelp, er det jo viktig at noen ser det, og viser henne at det er helt ok, heller enn å late som det ikke finnes behov for det. 

 
Hvis de først skal kåre banens beste spiller, så må de tåle at det alltid er den samme som er best. Er det ikke stort sett det i det meste? Det må ha vært sårende for søsteren din at hennes prestasjoner ble oversett. Tror det er viktig det du sier om at de som er flinke til noe ikke er følelsesmessig forskjellig fra andre, og trenger like mye anerkjennelse. Historien din gir meg litt ekle flash-backs til barneskolen, der holdningene var at det skulle være hver sin tur til å være flink til ting. Det er bare ikke slik det fungerer...
 
Jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører sånt!
Barn er forskjellig, og det skal de være!

Husker når Henry var yngre så var han ganske tung, og noen måtte alltid påpeike det! Jeg ble lei meg hver gang :-(

 
Back
Topp