MÅ man operere? (prolaps, nerveklem, ischias, lammelser)

Gollemor

Gollemor

Forumet er livet
VIP
Jeg har akkurat sluppet ut fra sykehuset.
Det var litt sånn- enten operer vi, eller så må du dra hjem.
Jeg ville ikke opereres.
To av legene syntes grunnene mine for å ikke operere var reflekterte og fornuftige, mens den siste legen (kirurg) mente det var feil valg.

Men MÅ man operer om man har en prolaps? 
I brevet jeg fikk med ved utskrivelse står det: 

"Innlagt med svært sterke ryggsmerter med stråling til høyre bein. Normal kraft, men nedsatt hudfølelse svarende til L5. Achilles refleksene er dårlige på både hø. og ve. side.

MR av L/S columna viser midstilt prolaps på nivå L5/S1. I tillegg er det tilkommet en komponent som dissekerer seg ned bak halebein på hø. side og som trykker mot s1 rot.

Høres det mer skummelt ut enn det er?

Altså, jeg kommer ikke på noe annet synonym til komponent enn DINGS. Hvilken dings er det som dissekerer (og ved en lett googling av ordet dissekere, i håp å finne annet enn massakrerte froskelik, kom dette opp: "metodisk og nådeløs.. skjære opp"), seg ned bak halebeinet mitt. Og hvilke følger vil dette ha?!

Jeg tar mindre smertestillende enn de trodde jeg trengte, og jeg klarer snart å gå på foten. Fortsatt manger jeg følelse i tærne, og er nummen i noe av huden på leggen. Men det kommer vel tilbake?

Jeg tror på trening, riktig bruk av kropp og riktige sko til riktig aktivitet. Derfor skal jeg tilbake til ryggskolen, og vet jeg vil ha nytte av det.

Men så er det såååååååååååå evig mange som sier at det ender i operasjon uansett. 
Nå kommer det stort sett fra mennesker som ga opp treningen ved første kneik, så jeg vet liksom ikke helt hvor troverdig det er.


Vet det er mange her med erfaringer både fra operasjon og fra trening. Og fra smertehelvetet undervegs.
 
har hatt prolaps i ryggen to gagner,akkurat som du har det. ikekblitt operert. operasjon er siste utvei.. tar det tid,og du ikke kalrer gå,kle deg,ligge,sove osv,må du operere.

vill tatt en tur til en naprapat jeg. det ble min redning.
 
Sålenge du ikke har noen nerver i klem så er det kanskje ikke så farlig? Jeg hadde blitt livredd og operert... 
 
Jeg har operert for prolaps i korsryggen. Den klemte på ischasnerven sånn jeg hadde uutholdelige smerter i venste bein. Jeg er utrolig glad jeg opererte. Er 110% bra idag

(Når det er sagt fikk jeg ikke noe valg. Den kom ikke til å bli bedre av seg selv og operasjon var eneste mulighet. I andre tilfeller vil de vente i det lengste med operasjon om de tror det kan ordne seg selv. Men om du har utrolig mye smerter og får operasjon om du vil, hadde jeg nok tatt den)
 

AnaBanana skrev:
Sålenge du ikke har noen nerver i klem så er det kanskje ikke så farlig? Jeg hadde blitt livredd og operert... 

Jeg har definitivt en nerve i klem ;)
Eneste smerten jeg har er øverst i leggen. Ikke ryggen. Uansett hvordan jeg bøyer meg kommer smerten i leggen! 
De fant ikke ut at det var prolaps (de trodde blodpropp), før en lege trykket hardt et sted på ryggen og jeg segnet om og hylte ut en regle som ville krympet den barskeste hedning.
Det er nerven i klem som gjør at jeg har nedsatt førlighet.
 

Sjakkruta skrev:
Jeg har operert for prolaps i korsryggen. Den klemte på ischasnerven sånn jeg hadde uutholdelige smerter i venste bein. Jeg er utrolig glad jeg opererte. Er 110% bra idag

(Når det er sagt fikk jeg ikke noe valg. Den kom ikke til å bli bedre av seg selv og operasjon var eneste mulighet. I andre tilfeller vil de vente i det lengste med operasjon om de tror det kan ordne seg selv. Men om du har utrolig mye smerter og får operasjon om du vil, hadde jeg nok tatt den)

Min mor ble operert for det samme, etter operasjonen sa legene at hun aldri kunne opereres i ryggen igjen, for alt forkaket seg (?) ble brusk (?).. i alle fall, jeg er arvelig belastet på alle mulige andre områder, så jeg tar ikke sjansen på at jeg ikke er det på det området også :) MÅ jeg, så må jeg.. men kan jeg bli like bra av å la være, gjør jeg heller det.. selv om det betyr mye egeninnsats.
 
Tilleggsspørsmål-
Hva menes med problemer ved dobesøk?
Er det at man tisser og driter seg ut, eller at man ikke får til å tisse/bæsje?
 
Men hva sier legene? Hva anbefalder de? Det beste er nok å følge deres anbefalinger.
 

Sjakkruta skrev:
Men hva sier legene? Hva anbefalder de? Det beste er nok å følge deres anbefalinger.

Jævlig lett når de mener så forskjellig. Kirurgen vil operere, nevrologen mener det ikke er nødvendig. Og alle vil at jeg skal ta den endelige avgjørelsen.
 
Jeg har prolaps i nakke og nå frykter de i korsryggen og,har hatt hodepine nå i over 3 år
og nakken,skuldre og venstre arm er helt ut av kontroll omtrent hele tiden.
Jeg har så sterke smerter at jeg alldeles vil forgå til tider og bare gråter,har prøvd
naprapat,fysio,kiropraktor og akupunktur. Nå prøver jeg psykomotorisk fysio for
smarter har/er så sterke at hele kroppen har tatt skade for binder meg sånt,skjeven,
hodeskallen,kneskåler,hofter og alt er ødelagt.
Venter på vurdering av operasjon og skal ta nye bilder av rygg snart.
Ødelegger alt og gå med så mye smerter så alt jeg ønsker er og bli helt god men føler jeg
stanger i veggen hele tiden,familielivet,sosiale ting blir ødelagt i de mest ekstreme periodene.
Jeg går på pinex forte og til tider valium når det står på som verst.
 
upss,skrev litt fort så har glemt litt punktum osv
 

Gollemor skrev:
Tilleggsspørsmål-
Hva menes med problemer ved dobesøk?
Er det at man tisser og driter seg ut, eller at man ikke får til å tisse/bæsje?


ja, at du ikke klarer å holde igjen/kjenne at du må på do, så det bare kommer liksom.
da har du hvertfall ett problem!

jeg så ikke denne tråden før nå, så har svart i den andre jeg :)
 
Jeg er operert for noe av det du har. Jeg hadde en veldig stort midtstiltprolaps, som forstyrra S1 roten osv. Hadde sterke smerter, etter et løft i jobb som hjemmehjelp, gikk med smerter i nesten 2 år, og fikk så sterke låsninger i bekkenet, at hele kroppen så ut som en S. Dagen jeg blei operert, fikk jeg hjelp av en sykepleier til å legge meg ned på operasjonsbordet, når jeg våkna av narkosen, reiste jeg meg opp av senga og gikk selv. Uten smerter, for første gang på 2 år. Har ikke angra et sekund på denne operasjonen. Jeg var 21 år når jeg blei operert, mamma blei operert noen mnd. før meg, hun blei ikke bra, så hun er operert igjen (hun blei bedre, men ikke helt, men hun fungerer flott i hverdagen og jobber fullt i barnehage). Jeg blei veldig nervøs når mamma ikke blei bra, så jeg prøvde meg først på opptrening på kysthospitalet. Det var på dette sykehuset jeg fikk kontakt med legen som ville at jeg skulle opereres, han mente det var eneste utvei. Jeg sa ifra om dette på kysta (til fysioterapeutene), de var ikke enige, og skremte meg for at jeg ikke skulle velge operasjon.

Jeg sa at i dette tilfellet hører jeg på legen, og jeg vil opereres. Fikk da som svar, at jeg ikke var takknemlig for dems hjelp og at de skulle skrive det i journalen min (bitch). Fikk beskjed om at jeg bare kunne bli 7 % bedre, da var jeg så irritert at jeg reiste meg opp, og sa heller 7 % enn ingenting. Blei operert bare en mnd. etter dette, og kan med hånden på hjerte si jeg ikke har angret en dag. Sliter litt med det ene beinet, drar litt på det når jeg går, men det er fordi jeg gikk lenge med det, og prolapsen lå over isjiasnerva. Fikk beskjed om at jeg aldri skal holde meg lenge når jeg må på do, pga. prolapsen kan ha ødelagt noe muskler og nerver inni der.

Med mine erfaringer anbefaler jeg operasjon på det sterkeste. Ikke vent til du blir eldre, da er det vanskeligere å bli helt bra. De eneste gangene jeg har vondt i ryggen nå er før menstruasjon, og hvis jeg har gått lenge på hardt underlag med dårlige sko. Jeg sto slalom bare en mnd, etter operasjonen (ikke det smarteste, men hehe). Hvis de anbefaler deg operasjon, gjør det, du mister så mye i livet av å gå å ha så mye vondt.

(sorry at dette blei så langt, men dette er min erfaring, prolaps er forferdelig vondt)
 
Jeg hadde det nesten likt som deg for en stund tilbake...begynner sikkert å bli nesten to år siden. Legevakta og siden fastlegen mente det ville gå over av seg selv, og det gjorde det forsåvidt, men har fortsatt nedsatt følelse i tre av tærne og i huden på leggen. Legen min kan visst ikke svare meg på om jeg noen gang får følelsen tilbake ordentlig igjen.
 

tenk å få så mye forskjellig svar...

Skulle tro at leger, med SAMME spesialisering skulle mene det samme, men nei.
 
Kan jeg sende deg en pm med mine paranoide tanker, eller klarer du deg fint uten?
 

AnaBanana skrev:
Kan jeg sende deg en pm med mine paranoide tanker, eller klarer du deg fint uten?

Fyr løs :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp