Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Har allerede fortalt det til søstrene mine og noen av venninnene mine. Venter til 2-3 mnd med å fortelle mamma&pappa og svigermor siden de bare vil bekymre seg uansett. Vi skal gifte oss i Spania den 21.juni og møter familien på flyplassen der nede så tenkte fortelle det en av de første dagene i Spania..gleder meg!
Foreldrene våre vet det. Men vi mistet i uke 10 sist, så det er så godt at de nærmeste vet det og kan støtt oss litt. Vi er nok litt redd for reprise, for å si det sånn.. :-/
Hadde den trangen med å ville si det til hele verden med en gang, men nå som jeg har greid å holde meg så er det egentlig deilig at ikke alle vet! :-)
Har fortalt det til en vennine. Foreldre får vente, men om jeg blir like dårlig som med de to andre klarer jeg nok ikke å skjule det. Ellers blir det søsteren min og ett par venniner som snart får vite det :)
Har veeeldig lyst å si det til alle! Men er så utrolig redd for spontat abort.
Søstra mi/sambo, faren min og faren/moren til sambo vet det. Angrer veldig på at jeg sa det til søstera mi. Ho gnir det inn at jeg ikke burde være alt for glad for det skan jo skje noe!! Blir så sint. Så intill videre blir det nok å ikke si det til flere.
har ikke sagt det til noooen... Men det er hardt å være på jobb med gode kollegaer/veninner, og ha så lyst å fortelle d.. Men ska klare vente en stund til. Helst til etter 17.mai. om jeg klarer holde meg da... hehe
Vi har vært prøvere i 3 år og måtte ty til Ivf. Vi valgte etter en stund og være åpene om at vi ikke klarte å få barn på egenhånd. Noe jeg synes har vært utrolig godt.
Mye god støtte fra familie og venner hele veien.
Så når vi nå skulle i gang med ivf forsøk nr 2 viste de fleste rundt oss når vi fikk vite om det ble positiv test. Bestemte oss derfor for at om folk spurte oss direkte om hvordan det hadde gått skulle vi være ærlige og si at det gikk bra.
Blir helt feil for meg å ha vært åpen om alt vi har gått igjennom, for så å lyve å si det ikke gikk bra. Vet mange har tenkt mye på oss og ventet i spenning.
Derfor er det allerede mange som vet om at jeg endelig testet positivt.
Familien vet jeg holder tett om det og av vennner er det kun de nærmeste som har fått vite det. Resten får enten spørre selv eller vente til sener. Har ultralyd allerede om 4 uker for å se om det er mer enn en der inne, så kan godt hende jeg ikke klarer å holde det hemmelig lenger enn det ;-)
Hadde jeg derimot blitt gravid på naturlig måte hadde jeg nok ventet med å fortelle det:-)