lyst og gi opp ...

Star1978

Star1978

Gift med forumet
Assistert-jentene
For meg er det såå masse føleser rundt dette baby greiene, at jeg har nesten har lyst og gi opp hele greiene med og prøve.. vet ikke om det bare er meg, men klarer nesten ikke være rundt der det er barn og babyer, blir bare trist :( selv om jeg har så inderlig lyst og få en liten spire som blir sittetne i 9mnd, men alt fømes bare så vannskelig. Men når man og leser sånne tråder som chuma la inn her så få man liksom litt mer håp og tenker at dette klarer vi, er og så utrolig glad på dine vegne chuma for har jo fått med meg at du har slitt lenge med dette... så var godt og lese tråden din, det gir oss andre litt håp og , (ja eller for min del værtfall da ) :) :) selv om man får sånne dager , uker der man vil bare gi opp alt forsøket, for det rett og slett gjør bare vondt :(
 
har hatt de tankene selv...mange ganger... men husker så godt når testen lyste positiv, når jeg holdt min lille gutt i armene mine...så trist men så fint øyeblikk...
og det vil jeg så gjerne ha igjen...til en levende skatt
jeg blir og sjalu og lei meg når jeg er rundt gravide og babyer..så jeg unngår det alt det jeg kan... og prøve mitt beste på å ha det ok så mulig med alt annet...
klem til deg
 
Har hatt de tankene selv mange ganger, er litt I og for seg I den gropa om dagen selv. Jeg er så sliten av å miste igjen og igjen og igjen, sliten av å se at alle venninnene mine har fått små, enda jeg begynte å prøve før de. Og flere av de snakker nå om å få nr to.
Men jeg har bestemt meg for at jeg skal ta de 3 forsøkene offentlig, går det ikke bra da, så skal jeg I hvert fall ikke ta flere IVF forsøk. Faktisk så frister det mest å bare gå og sterelisere meg slik at jeg slipper å bli gravid flere ganger bare for å miste. For I det minste, så vil jeg da vite at jeg ikke kan få barn uten hjelp. For prøving har satt en veldig stor demper på meg I sexs livet. Jeg kan ha sengekos alle dager untant rundt EL, da prøver jeg ubevist og bevist å komme meg så langt unna gubben jeg kan. Er ikke sunt det heller. Prøving har rett og slett ødelagt sex livet mitt.
Er jo en forsvarsmekanisme å komme seg unna det som sårer enn, så er jo ikke så rart vi tenker slikt. Det er en tung prossess.Hadde man vist at man tilsutt ville ha opplevd å få et levende nøste I armene, ville det har vært mye lettere, uvistheten er tung!
Det gode er I hvert fall at man her kan snakke med andre som er I tilnærmete situasjoner, få hjelp, trøst og tips på den måten.
 
Kjære deg! Dette er en følelsesmessig berg-og-dalbane, det skjønner jeg veldig godt! Og det har lett å tenke at det er best å bare gi opp, jeg har tenkt det selv mange ganger, at jeg ikke lenger burde fortsette å prøve, siden jeg bare mister allikevel. Og etter Mikael var jeg ihvertfall sikker, for noe slikt vil jeg ALDRI oppleve igjen. Men samtidig er det noe i meg som driver meg videre, det faktum at jeg har vært så nær så mange ganger, og kanskje, kanskje er det nettopp den neste gangen som er den som vil lykkes! Så jeg drar meg selv opp igjen etter håret og kjemper videre! Og om historien min kan inspirere noen til å tenke at det er verdt det å ikke gi opp, så er jeg veldig glad for det! Vi kan alle lykkes til slutt, enten det blir på den ene eller den andre måten.
 
Føles bare så vondt av og til.. :(
Men tusen takk for de svar jeg har fått :)
Men jeg vet jo og at jeg ikke kan bli gravid på normal måte, derfor blir det litt tungt og, også må man igjenom alt dette på sykehuset for og få hjelp...
Man blir så veldig følsom rundt alt dette :oops:
 
Vet det kan føles vondt av og til. Prøv å se det fra det andre siden, hvor fantastisk det er at det faktisk finnes hjelp å få, for de som ikke kan få det til på egenhånd! Det er ikke lenge siden ufrivillig barnløse var dømt til å være det for alltid, det var ikke noe som kunne gjøres. I mange steder av verden er det fremdeles slik, fordi mennesker ikke har råd til å søke hjelp. Vi er egentlig veldig heldige her i Norge som får hjelp hele tre ganger, og det uten betydelige kostnader! Og det funker! det har hjulpet utrolig mange par allerede, og sjansene er gode for at dere snart er en av dem! Ønsker dere alle mulig lykke til, det er en tung og kronglete vei å gå, men den er ikke like ille hele tiden, og det vil alt være verdt det til slutt!

Når jeg ser andre som blir gravide og får barn rundt meg, så blir jeg bare glad og full av ærefrykt for dette mirakelet som skjer, gang på gang, spesielt fordi jeg jo har kjent på kroppen hvor vanskelig det er. Og det at andre lykkes, er for meg bare et bevis på at det funker, det gjør jo ikke noe med sjansene mine til å lykkes.

Det er slik her i livet at det man fokuserer på, vokser seg større i tankene og følelseslivet vårt, så om du forsøker å fokusere på det som er positivt ved dette, så er det dette som vil vokse, og de vonde tankene vil avta noe. Lettere sagt enn gjort, jeg vet, men det hjelper å huske på det!
 
Chuma har skrevet veldig klokt i det siste innlegget her og jeg kan ikke annet enn å signere henne. Dette er en fryktelig tøff prosess, kanskje aller mest psykisk, og det er naturlig at man i perioder har det tyngre. Forsøk å fokusere på at dere nå får hjelp og at sjansen for å lykkes aldri har vært større enn nettopp nå! Vi hadde heller ingen mulighet overhodet til å lykkes uten assistanse (og ja, vi måtte ha mye hjelp), men vet du, det gikk bra til slutt som du muligens kan se på signaturen min (selv om jeg ble alenemamma til slutt).

Sender en stor klem med håp om at du gradvis klarer å se de positive aspektene ved at dere trolig er nærere et vellykket resultat enn dere noensinne har vært før :signs003.
 
Jeg tenkte bare høre med dere som blir gravide, men har problemer med å få spiren til å holde seg fast. Har dere prøvd progesteron krem? Og ikke bare hvilken som helst, men ProgesterAll. Har mange kontakter som lett blir gravide, men mister hver gang. Etter de prøvde ProgesterAll har alle lyktes! Man skal smøre inn kremen morgen og kveld 50 ml hver gang, helt frem til uke 24 eller noe sånt, hør gjerne med de som selger den for å vite sikkert. Men er jo verdt et forsøk? Kunne ønske jeg kunne gjøre det samme selv, men har ikke lyktes å bli gravid enda :-/ men så fort jeg, forhåpentligvis, gjør det så skal jeg bruke kremen for å være på den sikre siden :-) håper det er ok med er sånt tips. Skjønner at det må være helt knusende med positivt så negativt hele tiden, kan ikke forestille meg :-( lykke tidlig gi ikke opp, til slutt sitter det og da er alle vonde måneder og år plutselig verdt det!
 
Asnnie skrev:
Jeg tenkte bare høre med dere som blir gravide, men har problemer med å få spiren til å holde seg fast. Har dere prøvd progesteron krem? Og ikke bare hvilken som helst, men ProgesterAll. Har mange kontakter som lett blir gravide, men mister hver gang. Etter de prøvde ProgesterAll har alle lyktes! Man skal smøre inn kremen morgen og kveld 50 ml hver gang, helt frem til uke 24 eller noe sånt, hør gjerne med de som selger den for å vite sikkert. Men er jo verdt et forsøk? Kunne ønske jeg kunne gjøre det samme selv, men har ikke lyktes å bli gravid enda :-/ men så fort jeg, forhåpentligvis, gjør det så skal jeg bruke kremen for å være på den sikre siden :) håper det er ok med er sånt tips. Skjønner at det må være helt knusende med positivt så negativt hele tiden, kan ikke forestille meg :-( lykke tidlig gi ikke opp, til slutt sitter det og da er alle vonde måneder og år plutselig verdt det!
Klikk for å utvide …
De som holder til her inne bruker jo i utgangspunktet medisiner og deriblandt progesteron. Men vi bruker sterkere medisiner enn kremer man kan kjøpe i helsekost eller andre steder (tilskuddene vi bruker er reseptbelagte og benyttes innenfor assistert befruktning). Sikkert bra det du nevner også, men tror de fleste av oss her inne trenger sterkere lut enn det du nevner ;).
 
Jeg har vært der du der, lyst å gi opp, legge hele tanken om barn på sidenlinjen. Har flere ganger måtte snike meg vekk da venner, bekjente og kollegaer har fortalt at de er gravid. Det er ikke det at jeg ikke har unt de det, men det har gjort så vondt fordi jeg ikke ble gravid.. En gang har jeg gått hjem fra jobb pga en kollega fortalte hun var gravid, klarte ikke gjennomføre dagen :(

Vi har vært igjennom 2fersk forsøk og 3fryseforsøk. Underveis har jeg opplevd svangerskaps utenfor livmoren, at IVF-avd mistet egget mittt mens jeg lå å ventet på innsett, negative tester, overstimulering, dårlige tilbake meldinger.. Det har vært en berg og dalbarne med følelser! Jeg er heldig og ble gravid, har termin om en måned. Gleder meg ubeskrivelig mye til gevnisten er her… Når jeg nå ser tilbake på tiden i IVF-karusellen angrer jeg ikke på den, den har vært tøff, noen ganger grusom, full av oppturer og nedturer men den har vært verdt det :) Jeg har lært mye om meg selv og mannen i prosessen. Sammen er vi blitt sterkere!

For oss tok det tid før vi klarte å akseptere det at vi måtte ha hjelp til å lage barn, for alle andre klarer jo det uten! Det føltes hvertfall slik en periode… Fra gyn. sa vi kunne sende søknad til IVF, til vi sendte søknaden tok ca 1/2år.. I dag hadde jeg sendt søknaden med en gang, men det er fordi jeg vet at det er verdt det!

Det jeg vil fram til, IKKE gi opp drømmen om barn. For oss tok det 4,5år fra vi begynte å prøve til spiren satt! En dag vil det bli deres tur også :) Håper du har noen du kan snakke med, lufte tanker og få ut frustrasjonen din til :)
 
Men for meg er det sånn at jeg blir gravid, men har hatt 3 exu. Så har fjernet begge egglederene mine. Men så jeg har forstått så må man igjen mye for dette for det om. Legen på sykehuset sa at hun trodde ikke det kom til og bli vannskelig... men alikvell... mye følesere inne i bilde selv om de sier sånne positive ting...
 
Back
Topp