Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Eg hadde nok satt meg skikkelig inn i kva som skjer når det lynar og tordnar og forklart det inngåande, gjerne sett litt videoar av lyn (ikkje som slår ned då helst!). Prøvd å vri det om til å bli fascinerande, et jo eit fantastisk naturfenomen.Mammapostei! skrev:
Hm er det lyden han er redd? blinket? Eller begge? Prøve å forklare at det ikke er farlig. Evt. se på det på terrassen eller i døren og forklare hva som skjer? At det er 2 skyer som krasjer og da blir det lyn aqltså et lys og så smeller det. Uff nei ikke flink til å forklare er redd selv, men gudsjelov har jeg klart å holde meg såpass rolig at gutten her bare skvetter litt når det smeller som høyest.Hege og Chris skrev:
Det er nok ikke sånn det egentlig er. Har lagt ut litt info nedenfor om noen er interessert:
Lyn kan observeres uten at torden høres, hvis lynutløsningen skjer langt nok unna. Særlig om natta observeres dette fenomenet.
Lyn er ikke noe annet enn en vanlig gnist, men gnisten i et lyn er mye lengre enn det en vanlig gnist. I naturen kan lengden på lynet bli svært stor: Fra noen hundre meter til flere titalls kilometer. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken. Bare 1/3 til 1/4 av alle lyn treffer bakken.
For folk flest er et lyn et lyn. Dersom man går litt dypere inn i materien, viser det seg at det kan være forskjellige varianter:
Positive og negative lyn.
Lyn som går ovenfra og ned.
Lyn som går nedenfra og opp.
Kornmo
Kulelyn
Positive lyn er som regel sterkere enn negative. Derfor oppstår det lettere skader ved positive lynutladninger.
Mekanismen som fører til at det blir ulik ladningsfordeling inne i skyene, står i forbindelse med dannelsen av nedbør i skyene. Når det dannes nedbørpartikler og disse vokser, skilles også positiv og negativ ladning fra hverandre. Som regel blir det slik at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede.
Det er ikke lett å måle hvor mye elektrisitet det er i et lyn. Imidlertid er det mulig å finne ut hvor sterk strømstyrken er. Det er gjort en del undersøkelser som viser at strømstyrken kan variere mellom noen tusen ampère (A) til 300.000 A. Det er faktisk observert lyn i Norge med en strømstyrke på nesten 300 000 ampère (2007), men det hører til sjeldenhetene.
I sikringsskapet hjemme er det vanligvis sikringer som skal tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 A. Når strømmen blir sterkere enn det sikringene er laget for, ødelegges de og strømmen brytes.
Lynet velger den veien som er enklest å ta akkurat idet det utlades. Den enkleste veien er som regel den korteste. Derfor plasseres en lynavleder slik at den stikker noe høyere opp enn det den skal beskytte. Fra avlederen går det metalltråder (gode strømledere) ned til bakken. Riktig satt opp gir disse god beskyttelse.
Ved en lynutladning varmes luften i lynkanalen brått og kraftig opp. Generelt utvider luften seg når den varmes opp og trekker seg sammen igjen ved avkjøling. Oppvarmingen av luften ved lyn skjer i løpet av mikrosekunder og denne brå oppvarmingen medfører en brå utvidelse av luften i lynkanalen. Det dannes en sjokkbølge som brer seg ut i alle retninger med lydens hastighet. Avkjølingen starter idet lynet er ferdig og lynkanalen trekker seg raskt sammen igjen. Både utvidelsen og sammentrekningen produserer torden.
Lyden beveger seg med en fart av ca. 1000 km/t eller ca. 330 m/s. Det betyr at ved å telle antall sekunder fra lynet sees til det høres, kan man finne ut hvor langt unna lynet er. Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man ca. 1km unna. Grunnen til at det som regel ikke bare høres ett smell, men en ganske lang rumling, tordenen «ruller», er at lyden fra forskjellige deler av lynkanalen kommer fram til øret på forskjellige tidspunkter.
Enkelte ganger er lynet for langt unna til at man hører torden. Fenomenet kalles kornmo.
Hilsen meteorologen :-)
mariusmor skrev:
Hm er det lyden han er redd? blinket? Eller begge? Prøve å forklare at det ikke er farlig. Evt. se på det på terrassen eller i døren og forklare hva som skjer? At det er 2 skyer som krasjer og da blir det lyn aqltså et lys og så smeller det. Uff nei ikke flink til å forklare er redd selv, men gudsjelov har jeg klart å holde meg såpass rolig at gutten her bare skvetter litt når det smeller som høyest.Hege og Chris skrev:
Det er nok ikke sånn det egentlig er. Har lagt ut litt info nedenfor om noen er interessert:
Lyn kan observeres uten at torden høres, hvis lynutløsningen skjer langt nok unna. Særlig om natta observeres dette fenomenet.
Lyn er ikke noe annet enn en vanlig gnist, men gnisten i et lyn er mye lengre enn det en vanlig gnist. I naturen kan lengden på lynet bli svært stor: Fra noen hundre meter til flere titalls kilometer. Lynet kan utløses mellom to områder innenfor samme sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken. Bare 1/3 til 1/4 av alle lyn treffer bakken.
For folk flest er et lyn et lyn. Dersom man går litt dypere inn i materien, viser det seg at det kan være forskjellige varianter:
Positive og negative lyn.
Lyn som går ovenfra og ned.
Lyn som går nedenfra og opp.
Kornmo
Kulelyn
Positive lyn er som regel sterkere enn negative. Derfor oppstår det lettere skader ved positive lynutladninger.
Mekanismen som fører til at det blir ulik ladningsfordeling inne i skyene, står i forbindelse med dannelsen av nedbør i skyene. Når det dannes nedbørpartikler og disse vokser, skilles også positiv og negativ ladning fra hverandre. Som regel blir det slik at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede.
Det er ikke lett å måle hvor mye elektrisitet det er i et lyn. Imidlertid er det mulig å finne ut hvor sterk strømstyrken er. Det er gjort en del undersøkelser som viser at strømstyrken kan variere mellom noen tusen ampère (A) til 300.000 A. Det er faktisk observert lyn i Norge med en strømstyrke på nesten 300 000 ampère (2007), men det hører til sjeldenhetene.
I sikringsskapet hjemme er det vanligvis sikringer som skal tåle strømstyrker fra 10 til 60-80 A. Når strømmen blir sterkere enn det sikringene er laget for, ødelegges de og strømmen brytes.
Lynet velger den veien som er enklest å ta akkurat idet det utlades. Den enkleste veien er som regel den korteste. Derfor plasseres en lynavleder slik at den stikker noe høyere opp enn det den skal beskytte. Fra avlederen går det metalltråder (gode strømledere) ned til bakken. Riktig satt opp gir disse god beskyttelse.Ved en lynutladning varmes luften i lynkanalen brått og kraftig opp. Generelt utvider luften seg når den varmes opp og trekker seg sammen igjen ved avkjøling. Oppvarmingen av luften ved lyn skjer i løpet av mikrosekunder og denne brå oppvarmingen medfører en brå utvidelse av luften i lynkanalen. Det dannes en sjokkbølge som brer seg ut i alle retninger med lydens hastighet. Avkjølingen starter idet lynet er ferdig og lynkanalen trekker seg raskt sammen igjen. Både utvidelsen og sammentrekningen produserer torden.
Lyden beveger seg med en fart av ca. 1000 km/t eller ca. 330 m/s. Det betyr at ved å telle antall sekunder fra lynet sees til det høres, kan man finne ut hvor langt unna lynet er. Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man ca. 1km unna. Grunnen til at det som regel ikke bare høres ett smell, men en ganske lang rumling, tordenen «ruller», er at lyden fra forskjellige deler av lynkanalen kommer fram til øret på forskjellige tidspunkter.
Enkelte ganger er lynet for langt unna til at man hører torden. Fenomenet kalles kornmo.Hilsen meteorologen :-)