Fy faen så glad og lettet jeg er nå!!!! Etter 14 dager i respirator fikk vi i går beskjed om at nå var den tatt av pappa, og han pustet for egen maskin!! Det har vært laaaaaange to uker med bekymringer og tanker, men endelig kan vi senke skuldrene og vite at pappa kommer til å klare seg!
Han har ligget ekstra lenge i respirator pga ei kraftig lungebetennelse han fikk, samt at han fikk en blødningskomplikasjon på halsen som de fryktet presset på luftrøret!
Vi har fått beskjed av legene at når han kom til å våkne måtte vi ikke regne med at han kjente oss igjen, og kom til å være ganske fortumlet der han lå. Kanskje glippe litt med øynene, for så å sovne igjen. Jeg må vi vi fikk sjokk da vi kom inn på sykehuset i gårkveld, tenkte at det skulle bli godt å se han sove der og slappe av uten den tuben nedover halsen. Bare se han ligge der uten alle ledningene. Noen ledninger var det, men absolutt ikke like mange. Da jeg kom inn på rommet hans fikk jeg frysninger og en glede ble kastet over meg, da han sa: "Nei, hei Karianne!" Jeg hadde bare lyst til å grine gledestårer og rope høyt, men kunne jo ikke det da. Fikk meg heller en kjempegod klem av pappa!
Han skjønte ikke mye av det som hadde skjedd, men ble veldig glad da vi kom på besøk! (var litt fornærmet for han trodde ikke vi hadde besøkt han noen gang:P) Kariannemi, sa han flere ganger! Også spurte han etter Even og Frode (sambo) så i dag skal jeg og Even innover på sykehuset og besøke morfar!! Det gleder jeg meg til!
Sykepleierne hadde aldri opplevd at noen var så klar i hodet etter de hadde blitt vekt opp fra koma! Hehe, og da vi sa han hadde ligget her i 14 dager sa han: "Dæææ, gått glipp av my arbeid æ da!"[8D]
Jeg kan med hånda på hjerte si at det er to ting her i livet som jeg har kjent verdens størte glede av; da even ble født, og da pappa våknet og sa navnet mitt. De står faktisk likt i rang!
Nå er jeg overlykkelig å skal kose meg! Ha en fin dag alle sammen!!!![:D]
Han har ligget ekstra lenge i respirator pga ei kraftig lungebetennelse han fikk, samt at han fikk en blødningskomplikasjon på halsen som de fryktet presset på luftrøret!
Vi har fått beskjed av legene at når han kom til å våkne måtte vi ikke regne med at han kjente oss igjen, og kom til å være ganske fortumlet der han lå. Kanskje glippe litt med øynene, for så å sovne igjen. Jeg må vi vi fikk sjokk da vi kom inn på sykehuset i gårkveld, tenkte at det skulle bli godt å se han sove der og slappe av uten den tuben nedover halsen. Bare se han ligge der uten alle ledningene. Noen ledninger var det, men absolutt ikke like mange. Da jeg kom inn på rommet hans fikk jeg frysninger og en glede ble kastet over meg, da han sa: "Nei, hei Karianne!" Jeg hadde bare lyst til å grine gledestårer og rope høyt, men kunne jo ikke det da. Fikk meg heller en kjempegod klem av pappa!
Han skjønte ikke mye av det som hadde skjedd, men ble veldig glad da vi kom på besøk! (var litt fornærmet for han trodde ikke vi hadde besøkt han noen gang:P) Kariannemi, sa han flere ganger! Også spurte han etter Even og Frode (sambo) så i dag skal jeg og Even innover på sykehuset og besøke morfar!! Det gleder jeg meg til!
Sykepleierne hadde aldri opplevd at noen var så klar i hodet etter de hadde blitt vekt opp fra koma! Hehe, og da vi sa han hadde ligget her i 14 dager sa han: "Dæææ, gått glipp av my arbeid æ da!"[8D]
Jeg kan med hånda på hjerte si at det er to ting her i livet som jeg har kjent verdens størte glede av; da even ble født, og da pappa våknet og sa navnet mitt. De står faktisk likt i rang!
Nå er jeg overlykkelig å skal kose meg! Ha en fin dag alle sammen!!!![:D]
