Lufter noen tanker...

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Virker som det er en del som drar på tidlig ul. Mange er henvist på grunn av blødninger, og noen bestiller selv hos privat gyn. Sist var jeg lite bekymret for at noe skulle gå galt. Sikkert siden jeg ikke helt forsto i begynnelsen hva det faktisk betydde å være gravid. Jeg forsto jo selvfølgelig at et liv vokste inni meg og at det 8 mnd senere forhåpentlig vis ville bli født et lite barn. (Jeg sier ikke at dette er likt for alle førstegangs. Og jeg holdt det vel litt på avstand sist til det var gått 12 uker). Denne gangen er det litt anderledes. På den ene siden har jeg ikke så god tid til å være gravid, (det har enda ikke sunket inn), siden det allerede er en liten som krever mammaen sin på ettermiddag/kveld. På den andre siden virker hele graviditeten mer skjør for meg. For nå vet jeg virkelig hva premien i juni til neste år forhåpentlig vis er. Jeg har ikke erfart å miste selv, men jeg vet at det er vanlig. Nesten så jeg ikke tør å slippe den tanken inn i mitt hormonelle hode. Og jeg blir litt bekymret når jeg ser at det er flere av oss med junispirer som denne uka har fått triste nyheter på tidlig ul..

Rart er det. På den ene siden føler jeg meg mindre gravid denne gangen, for det er så mange andre ting som har oppmerksomheten min. På den andre siden føles det større og nesten sårt, for betydningen av det lille frøet virker så inderlig stort denne gangen. Sa jeg at jeg er hormonell...?

Fint å få lufte noen tanker til dere!

 

[liten_men_stor]

hehe, nå vet du jo hva du virkelig går til! inni deg vokser en mini deg. ett menneske! et liv!

jeg husker jeg fikk helt hetta når de la første fødte på magen min å hun lå der slimete å blodete å sprella.. Å HÆRREGUD DET ER FAKTISK EN UNGE! det var min første tanke når jeg fikk hun oppå meg.

Jeg går 3.gang inni ett svangerskap. og jeg er litt mer "avslappa" til det hele. missforstå meg rett. jeg gleder meg som bare det til å få enda ett pøbelfrø inn familien vår. men. jeg har gått igjennom dette før. å tanken på å skulle miste skremmer meg såå mye mer nå enn det gjorde den første. å den andre gangen.

hormonell er ett godt tegn <3

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Hehe! Overraskelse!! Det er FAKTISK EN UNGE!

Godt å høre at det ikke bare er meg som er blitt mer bekymret. Redd for å bli ei skrullekjærring med tutmage etterhvert!

Håper det er et godt tegn! i går når det kom unger på døra for å tigge snop ville jeg grine, for jeg syntes de var så fine! Haha! Lurer på at jeg er blitt ei skrulle allerede......

 

[liten_men_stor]

jeg ga bort alt godteri vi hadde til de første som kom i går! heldigvis var det bare de som kom, men jeg ble så glad for at de tkom noen å banka på døra

ja det er sant. jeg ble skikkelig overraska over at det lå ett levende liv på magan min. særeste opplevelsen i hele mitt liv..

å skrullete blei du allerede når førstemann/jenta kom til verden. jeg ble skrulle for 5 år siden. å det blir bare verre

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

å skrullete blei du allerede når førstemann/jenta kom til verden. jeg ble skrulle for 5 år siden. å det blir bare verre [/quote]

Du sier noe der.......

 

[Goldenchild]

Virker som det er en del som drar på tidlig ul. Mange er henvist på grunn av blødninger, og noen bestiller selv hos privat gyn. Sist var jeg lite bekymret for at noe skulle gå galt. Sikkert siden jeg ikke helt forsto i begynnelsen hva det faktisk betydde å være gravid. Jeg forsto jo selvfølgelig at et liv vokste inni meg og at det 8 mnd senere forhåpentlig vis ville bli født et lite barn. (Jeg sier ikke at dette er likt for alle førstegangs. Og jeg holdt det vel litt på avstand sist til det var gått 12 uker). Denne gangen er det litt anderledes. På den ene siden har jeg ikke så god tid til å være gravid, (det har enda ikke sunket inn), siden det allerede er en liten som krever mammaen sin på ettermiddag/kveld. På den andre siden virker hele graviditeten mer skjør for meg. For nå vet jeg virkelig hva premien i juni til neste år forhåpentlig vis er. Jeg har ikke erfart å miste selv, men jeg vet at det er vanlig. Nesten så jeg ikke tør å slippe den tanken inn i mitt hormonelle hode. Og jeg blir litt bekymret når jeg ser at det er flere av oss med junispirer som denne uka har fått triste nyheter på tidlig ul..

Rart er det. På den ene siden føler jeg meg mindre gravid denne gangen, for det er så mange andre ting som har oppmerksomheten min. På den andre siden føles det større og nesten sårt, for betydningen av det lille frøet virker så inderlig stort denne gangen. Sa jeg at jeg er hormonell...?

Fint å få lufte noen tanker til dere!

Jeg kjenner også at jeg er bekymret over alle de som kommer en etter en med blødninger og "tom sekk" ...
Selv om man er gravid med test...er det ikke sikkert at den lille klarer å vokse frem. De er heldig de som allerede har fått sett et bankende hjerte, men vi resten må bare håpe og tro at alt er bra. Det er ikke så veldig mange uker det er snakk om...men det er noen hormonelle laaaange uker.
Om 4-8 uker kan vi alle tenke tilbake på denne tiden, og smile av alle bekymringer, oppkast, kvalme og oppblåste mager...
Da kan vi lene oss tilbake med hånden på magen, og kjenne den lille sparke

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Jeg kjenner også at jeg er bekymret over alle de som kommer en etter en med blødninger og "tom sekk" ...
Selv om man er gravid med test...er det ikke sikkert at den lille klarer å vokse frem. De er heldig de som allerede har fått sett et bankende hjerte, men vi resten må bare håpe og tro at alt er bra. Det er ikke så veldig mange uker det er snakk om...men det er noen hormonelle laaaange uker.
Om 4-8 uker kan vi alle tenke tilbake på denne tiden, og smile av alle bekymringer, oppkast, kvalme og oppblåste mager...
Da kan vi lene oss tilbake med hånden på magen, og kjenne den lille sparke

Ååh! Det var en fin tanke! ser frem til det! godt å lese litt optimisme!

 

[Lille Ris]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver føler meg og mer sårbar og redd for å miste nå som jeg på en måte vet mer hva som "står på spill" tanken på hva som kan skje i juni er så fantastisk at jeg kan bli redd at jeg ikke blir så heldig. Samtidig prøver jeg å tenke positivt, og som goldenchild skrev, nå er det ikke mange ukene for oss heller. Jeg gleder meg veldig til kontroll i uke 12, da håper jeg jeg får høre hjertelyden. Og så tenker jeg at en del av den frykten vi har er en del av det å bli mamma, som vi merker allerede. Resten av livet skal vi bekymre oss for barna, og håpe at de har det bra - det følger på en måte med "pakka" i å få kalle seg det vakreste i verden -MAMMA <3

 

[Fiffi-]

Jeg kjenner meg så igjen i bekymringene som andregangs, første gang jeg ble gravid var det såvidt tanken slo meg om at jeg kunne miste. Denne gangen tenker jeg på det daglig. Det har nok, som mange over nevner, sammenheng med at man er mer klar over hva man mister. Nesten sprøtt å tenke på at toåringen som løper rundt her har vært så liten som spira i magen <3

 

[ubeleilig]

Jeg var helt sikker på at det aldri kunne gå bra med førstemann siden jeg hadde vært på fylla og vært igjennom en operasjon i starten av svangerskapet. Men etter en tidlig ul. I uke 8 så fikk vi se at alt var i orden,men jeg var i grunn aldri redd for at det skulle gå galt etter den ul med førstemann. Så var kanskje litt mere naiv første svangerskapet. Neste gang opplevde jeg en tidlig sa og deretter en ma i uke 10 og da ble det brått mye tøffere med andremann, men etter ul fram til uke 12 klarte jeg å roe meg.men så mistet jeg igjen og da i uke 11-12 ogdermed er jeg nærmest hysterisk for at det skal skje på nytt denne gangen.det er nok verre når man har opplevd det noen ganger. Med det er jo de som ikke opplever noen komplikasjoner også.jeg er dessverre ikke en av de tydeligvis. Og i tillegg til bekymringene så herjer hormonene dobbelt virker det som

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver føler meg og mer sårbar og redd for å miste nå som jeg på en måte vet mer hva som "står på spill" tanken på hva som kan skje i juni er så fantastisk at jeg kan bli redd at jeg ikke blir så heldig. Samtidig prøver jeg å tenke positivt, og som goldenchild skrev, nå er det ikke mange ukene for oss heller. Jeg gleder meg veldig til kontroll i uke 12, da håper jeg jeg får høre hjertelyden. Og så tenker jeg at en del av den frykten vi har er en del av det å bli mamma, som vi merker allerede. Resten av livet skal vi bekymre oss for barna, og håpe at de har det bra - det følger på en måte med "pakka" i å få kalle seg det vakreste i verden -MAMMA <3

Så fint tenkt! Det slo meg nå, - ja selvfølgelig er det derfor! Livet i seg selv blir jo fylt med andre bekymringer når man plutselig har et lite barn å ta vare på. Og så blir det jo fylt med de mest fantastiske småting som et smil, latter, en kos og godlyder. Eller som her, en liten kropp som er sykpjusk som lener seg inntil og slapper av. Vi er heldige!

Glad jeg lufta meg litt. Fikk snudd litt på hormonsurket fint å lese at dere tenker litt likt, og med litt positive vinklinger! takk!

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Jeg var helt sikker på at det aldri kunne gå bra med førstemann siden jeg hadde vært på fylla og vært igjennom en operasjon i starten av svangerskapet. Men etter en tidlig ul. I uke 8 så fikk vi se at alt var i orden,men jeg var i grunn aldri redd for at det skulle gå galt etter den ul med førstemann. Så var kanskje litt mere naiv første svangerskapet. Neste gang opplevde jeg en tidlig sa og deretter en ma i uke 10 og da ble det brått mye tøffere med andremann, men etter ul fram til uke 12 klarte jeg å roe meg.men så mistet jeg igjen og da i uke 11-12 ogdermed er jeg nærmest hysterisk for at det skal skje på nytt denne gangen.det er nok verre når man har opplevd det noen ganger. Med det er jo de som ikke opplever noen komplikasjoner også.jeg er dessverre ikke en av de tydeligvis. Og i tillegg til bekymringene så herjer hormonene dobbelt virker det som

Åj, så mye du har vært igjennom.. håper alt går bra denne gangen og at du snart kan senke skuldrene litt! Forstår godt at det er vanskelig med en slik historie! Å det er nok vanskelig å tenke at det er naturen sin måte når man har et så sterkt håp... Nå er du jo snart ved de magiske 12. Så håper du har tre i buketten til sommeren!

 

[Sommerbaby- venter på nr.2!]

Jeg kjenner meg så igjen i bekymringene som andregangs, første gang jeg ble gravid var det såvidt tanken slo meg om at jeg kunne miste. Denne gangen tenker jeg på det daglig. Det har nok, som mange over nevner, sammenheng med at man er mer klar over hva man mister. Nesten sprøtt å tenke på at toåringen som løper rundt her har vært så liten som spira i magen <3

Ja ikke sant! Tenker ofte at det er helt merkelig at noe som er så lite i utgangspunktet er innprogramert litt å bli så spesielt fint og unikt!

 

[Kråksjærten]

Jeg er mindre bekymret nå! Må minne meg på at jeg er gravid! Er nr. 3! Men første gangen vi skal på tul. Dette for å være best mulig forberedt hvis det skulle være noen synlige feil ved fosteret! Angret sist men da var det for sent! Nok spenning i seg selv å føde jeg har satt min magiske uke til uke 15 da jeg har nær familiemedlem som mistet i uke 13! Prøver å ikke tenke så mye på den i magen! På en måte er jeg forberedt på at det "kan" gå galt, men dt gjør jo ikke det;-) må prøve å være positiv å;-p bekymrer meg veldig for at en el Anna lege skal mene at alle gravide må ta influensavaksine! Endte ,ed å ta svineinfluensavaksine sist! Huff for en følelse